Quantcast
Channel: PermaLiv.MyPortfolio.com
Viewing all 4053 articles
Browse latest View live

Empaten Håkon Bleken slår tilbake mot Alfapatene

$
0
0
Håkon Bleken, du er min helt, fantes ennå din like i Gjøvik! Faktisk har jeg kontaktet Gjøvik kunstnerforening og et par fotografer i et forsøk på å få til et "Tree Too" - stunt for Hovdetoppen, men de er så bleike og tør ikke å tråkke disse Alfapatene på tærne. Men Bleken, han er alt annet enn bleik, han er en ære for sin stand!

Gjøvik ender opp som et diskotek med Hovdetoppen liggende lik ei diger, blinkende diskokule midt i byen, hvor byen blir liggende ruinert tilbake. Bleken tror trønderne en dag vil våkne opp og innse overgrepene. Men sannsynligheten er vel større for at all denne hesligheten bare gjør folk enda mer psykopatiske, hvor vi til slutt går til grunne i et psykopatisk ragnarok.


Endelig satt det! Forsøkte å redigere dette bildet fra sist sommer tidligere, men fargene ble liksom bare feil. Men plutselig satt det da jeg tok det fram igjen i dag, uten at jeg helt vet hvordan? Kanskje begynner jeg å få bitte litt intuisjon?

Fotografiet viser stien fra Eiktunet opp til Bergstoppen, hvor jeg og min familie har vandret hundrevis av ganger, og om vinteren har vi akt i bakkene her. Vi tenkte oss tilbake til Gjøvik, men så ble det ikke slik, da jeg ikke orker å leve med denne diskokula til Alfapatene, da det var villmarkstoppen Hovdetoppen som stod for mine verdier.

-Wikimedia.

Slik var utgangspunktet på råfila. Flere klager over at det er vanskelig å bli kvitt gulskjæret i Sony-filene. Trolig har Nikon best grønntoner, og Canon de beste rødtonene/hudtonene.

Ingen i Gjøvik kommune var interessert i å lytte til mine dype, abstrakte tanker om Hovdetoppen, om mitt Zen View ned mot Mjøsa, om nødvendigheten av å kunne ta et skogsbad i en stresset hverdag, om betydningen av å ha denne mørkets øy midt i lyshavet. Hva kommer dette av mon tro? På Hamar har de i det minste svart meg skikkelig på mine spørsmål om skyskraperen på Tjuvholmen, og fortalt at slik det ser ut nå er det et flertall mot denne.

Glede i statssosialismens støv

$
0
0

J.M. Greer mener mennesket først og fremst deler egenskaper med kakkerlakker, med den følge at det i kjølvannet av kollapsen av vår industrielle sivilisasjon, ikke er noen fare for at vi vil bli utryddet som art.

Videoen ovenfor bekrefter at Greer har rett! Se på disse lykkelige menneskene som danser lik et fargesprakende fyrverkeri, omgitt av grå, deprimerende og undertrykkende statssosialistisk modernisme på alle kanter. Ja, jeg tror faktisk at mennesket som art slår kakkerlakkene langt ned i støvlene, når det kommer til overlevelsesinstinkt:-)


Med det samme vil jeg anbefale reisefotografen Mitchell Kanashkevich, som har som et av sine mange mål å skildre ruinene av statssosialismen i det tidligere Sovjetunionen. Fotografiene han tar med sitt lille Lumix 4/3-dels kamera er intet mindre enn utrolige, og jeg ser slett ikke bort fra at Panasonic kommer til å dytte Sony av fullformats-tronen, når de går fullformat i den nye L-alliansen i løpet av året. Dette blir spennende!

I likhet med Bob Dylan er Mitchell Kanashkevich ute på en "Never Ending Tour", hvor han evig er på farten i sin ombygde 4-hjuls-trekker, hvor han både sover og redigerer sine bilder.

Suburbane totninger

$
0
0
På Toten har vi ei revy-gruppe som markedsfører seg som "Urbane totninger". Vel, urbane bør de nå stryke, da det med tapet av Skreia urbane landsby ikke lenger finnes urbanisme på Toten. Mine forfedres smekre urbane landsby har blitt omformet til ei utflytende billørje uten form og innhold, en ufattelig ugjerning!


Heller ikke finnes det lenger noen rural kultur på Toten, denne gikk tapt med tapet av engene etter grenda til Totenåsens apostel, da det var her den rurale delekulturen de forhenværende husmenn skapte over Totenåsen, nådde sitt høydepunkt. Toten har med tapet av engene sine tapt høylysene sine, og et landskapsbilde med utbrente høylys er intet verdt.

Derfor finnes nå kun en type totninger, dette er de suburbane totninger. Kulturen på Toten skiller seg intet fra kulturen i Los Angeles, vi har å gjøre med en ekstrem bilkultur, med tilhørende ekstrem soning og funksjons-segresjon, hvor totningene farer rundt i kulturlandskapet i bilene sine, på vei fra sone til sone, i sine mange hverdagslige gjøremål.
The car, of course, is the other connection to the outside world, but to be precise it connects the inhabitants to the inside of their car, not to the outside world per se. The outside world is only an element for moving through, as submarines move through water. – James Howard Kunstler, “The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America’s Man-Made Landscape”, page 167
Å være Toten-fotograf er en melankolsk opplevelse, da man her kun finner et overfladisk landskap uten underliggende kultur. Den skjønnheten som finnes i kulturlandskapet er kun et skinn fra våre forfedres kultur, der den fremdeles når fram til huleåpningen. Ilden bakenfor svinner imidlertid litt for litt, dag for dag.


Urbanisten Audun Engh ser også dette, og har derfor lagt sin elsk på Transylvania i Romania, hvor han mener man fremdeles finner ekte rural kultur. For det er slik at man kan ikke være ekte urbanist uten samtidig å være ekte ruralist, hvor man dyrker det genuine, og ikke den smørja den suburbane bilkulturen representerer.

Selv lengter jeg også til disse siste områdene i Europa hvor man enda finner genuin ruralisme og urbanisme i skjønn forening, side ved side. Nordre Romania er et godt sted. Tolfa et annet. Dessverre ikke lenger Toten. Jeg ønsket og prøvde å redde både engene og Skreia, men ble brutalt overkjørt!

2X5=10

$
0
0
Var en liten tur nede ved Olterudelva i kveld for å utforske videre med min 50 mm f1.4 med MC11-adapter, og fikk to fine bilder, hvorav jeg ble særlig fornøyd med dette. Ja, jeg synes rett og slett jeg fikk fanget noen utrolig flotte former her.

For adapteret ser det ikke ut til at dette overfører dybdeskarpheten til søkeren, hvilket i så fall vil være svært beklagelig, men kanskje har jeg i vanvare foretatt en feilinnstilling? Heller ikke har jeg maktet å få det skarpt enda der jeg ønsker med f1.4, men muligens er dette også en menneskelig feil?

Ellers ser jeg nå virkelig hvor smart det er med drop-in adapter for filtre, slik Canon har for sitt nye EOS R - system.

"IR exclusive: Where’s Canon going with the EOS R? Do they have a plan?"

-Wikimedia.

Dette bildet liker jeg også meget godt. Eldstejenta trodde jeg hadde fotografert lua mi, men det er faktisk et hull i isen i Olterudelva. La på det svart/kvitt-filteret i Nik Collections med aller mest kontrast, da det er formen som er spennende, ikke snøen eller elvebunnen.

Tok flere bilder av ishullet, men det var dette jeg likte best, med denne flotte ovalen akkurat litt ute av senter.

-Flickr.

Knock-Out fra Tamron

$
0
0

Spennende video om gatefotografering med disse tre brennviddene som alle dekkes av Tamrons 28-75 mm f2.8. I Gamla stan i Stockholm bedrev jeg en del gatefotografi, og kombon a7iii + denne nøytrale linsa vekket 0 oppsikt:-) Faktisk opplevde jeg mer oppsikt med min gamle 70d og 15-85 mm i Tokyo. Men denne Tamron-linsa + kameraet er så små og nøytrale at ingen som ikke har litt greie på foto, mistenker en for å være profesjonell fotograf.

Ser at Tamron har lagt på prisen på linsa mi med 80$ nå på nyåret, så føler jeg har gjort litt av et røverkjøp:-)

For tida utforsker jeg min EF 50 mm f1.4 sammen med mitt nye MC11-adapter fra USA, og tror det begynner å gå seg til. I dag syntes jeg også at jeg omsider fikk satt opp kameraet mitt tilfredsstillende. Ser noen har klart dette på 8 timer, mens jeg altså trengte 8 mndr. på jobben:-( Så det snurrer nokså langsomt i topplokket. Skal nå bare gå gjennom igjen oppsettene for håndholdt landskap + portrett i videoene til Mark Galer, så føler jeg meg klar til å ta kameraet skikkelig i bruk, for første gang. Og så snart jeg kjenner meg trygg nok med min adapterte 50 mm, bærer det på'n igjen med Tamron.

Ellers har Tamron etterslep på bestillingene med et helt halvår, så kan nok se langt etter en tilsvarende 17-35 mm før sommeren. Trolig like greit å kjøpe Voigtlanders 15 mm først som sist, før man risikerer at denne også gjør et prishopp.

***

"Imaging Resource Lens of the Year 2018: Best Prime Lenses"

Her igjen lovprises Sonys nye 24 mm f1.4 opp i skyene. Men tror allikevel at de 9 ekstra mm hos Voigtlander er å foretrekke, da spennet fra 28 mm til 24 mm blir litt lite.

Interessant med kommentaren til Canons nye 50 mm f1.2.

"The 50mm f/1.2 delivered on that in spades; it's a simply remarkable optic, amazingly sharp from corner to corner, even when shooting wide open. We've been all too accustomed to expecting very little from f/1.2 lenses at maximum aperture. Sure, they’re great at blurring the background, but they usually do the same for the corners, even in the plane of focus. Even center sharpness can be hit or miss. The Canon RF 50mm f/1.2L USM blows away those expectations, though. It delivers fantastic performance at f/1.2, improving only slightly as you stop down."

Så det at jeg synes fokus kan være litt upålitelig fullt åpen med min 50 mm f1.4 med MC11-adapter, kan nok like gjerne være linsas feil, og ikke svigermors, etter at hun reiv ned fotohylla mi.

Uansett utrolig synd at ikke DMF (Dynamisk Manual Fokus) virker sammen med adapteret, hvilket ville vært en stor fordel.

"The Move to Mirrorless From DSLRs"



Kommandohøyden i Holmstadengen

$
0
0
Det satte fingeren i øyet på problemet og pekte på hvordan mesteparten av folket er blitt avmektige stilt overfor de rike og mektige som har tatt kontrollen over alle kommandohøydene i samfunnet og bruker dem til sin egen fordel.
Her var kommandohøyden i grenda mi, under grendas storhetstid.

-Wikimedia.

Den mest anti-elitistiske tida var rundt forrige århundreskifte, under denne grendas La Belle Époque. Da var kommandohøyden å finne i naboenga Holmstadengen, hvor husmannssønnen, skomakeren, jordbrukeren, vandringsmannen og emissæren M.J. Dahl holdt til (må ikke forveksles med knivmakeren M.J. Dahl fra Sletta). Hadde man et problem var det bare å stikke innom stuggun her på turen over tunet, hvor man hadde å gjøre med en likemann, som sleit i jorda og måtte bøye seg dypt for å komme inn på soverommet om kvelden, lik dem. Slik ble både morgen og kveld møtt i ydmykhet.

Her, i godkroken i finstuggun på Holmstadengen, ble grendepolitikken utformet, i fortrolig samtale mellom likesinnede.

-Wikimedia.

Nå må man derimot ned i kommunen, hvor man skal ydmykes, og hvor man skal virkelig føle på hvor stort naut man er fordi man ikke makter å fylle ut skjemaene korrekt for disse grå covert-narsissistene, som sitter med makta her. Ja, de virkelig nyter det! Mens overt-narsissistene blir konger av Hovdetoppen og dens like, hvor deres konsument-undersotter danser rundt dem i forbrukerrus, blir covert-narsissistene grå byråkratbøller.

I kommandohøyden for fattigfolket over Totenåsen ble man ikke møtt av grå byråkratbøller med terror-skjemaer, men av Pris Herren, åsfolkets sangbok.

-Wikimedia.

I tillegg våger de å snakke om alle mulighetene for klassereiser av ymse slag i vår tid. Vel, min tippoldefar gikk fra å være husmannsslave til å bli fri småbruker og disippel av Totenåsens apostel, som del av et nettverk over Totenåsen av forhenværende fattigfolk med en ny delereligion så langt fra geistligheta som man kan komme, hvor de selv var prester, i løpet av en livstid. Mens jeg, jeg gikk fra å være stolt industrieier til å være kassert industriarbeider, på ei kveldsstund. Så nå er ringen sluttet her på tunet i Grythengen. Alt min tippoldefar vant, er tapt!

Kommandanten i Holmstadengen måtte bøye seg dypt i ydmykhet morgen som kveld, i den lave døra inn til soverommet, hvor han sov sammen med sin far og søster.

Slik utførte han sin gjerning som ydmyk kommandant i fattigfolkets kommandosentral, hvor de delte sin rike, unike åskultur.

Kameramalerpenselen - den siste mening

$
0
0
Endelig var min Sony A7III satt opp skikkelig, etter åtte måneder😊 For første gang føler jeg å ha kontroll over kameraet. Mange har gitt opp underveis, men nå tror jeg at jeg har passert tippepunktet, hvor kameraet kan begynne å bli morsomt å ha mellom hendene.

Kameramalerpenselen.

-Flickr.

Så nå framover skal det bli spennende å se hva man kan få til med dette høyteknologiske såpestykket? Vi lever i en tid hvor alt overeksponeres og brenner ut, men fotografiets kraft er sterkere enn noensinne!


Er jeg nå "beyond the basics"? Selvsagt, jeg kan aldri nå opp til Galers nivå, han er et geni på alle vis. Men hva annet kan man gjøre enn å fotografere? Historiemaleriet mitt er vandalisert. Kulturen min er utslettet. Industriarven min ble meg fratatt. Slekta har vendt ryggen til fedrealteret sitt og kulturbæreren sin. Insektene dør. Bongard er utbrent. Hovdetoppen ligger avkledd, klar til å skjendes. Så ja, kun fotografiet er tilbake. Selv grendepoesien er ikke annet enn en videre-eksponering av fotografiet. Hvor kameramalerpenselen maler med ord istedenfor lys.

Suburbia Eliminates the Public Realm

$
0
0
I don't believe automobile suburbs are an adequate replacement for cities, since the motive force behind suburbia has been the exaltation of privacy and the elimination of the public realm. Where city life optimizes the possibility of contact between people, and especially different kinds of people, the suburb strives to eliminate precisely that kind of human contact. - James Howard Kunstler, "The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America's Man-Made Landscape", page 189
Traditional city life optimizes the possibility of contact between people, like here on Österlånggatan at Gamla stan in Stockholm.

See too:

"What's the Secret of Making a Happy City?"

Larger resolution here.


The suburbs, of all kinds, are really extremely unhealthy structures😝 The opposite of suburbs is urbanism, and the best of all is Pocket Neighborhoods.

If we get it to the town of Hamar, I'll really try to fight for implementing Pocket Neighborhoods there, both by transforming existing structures, but too by making new ones.

Plasticulture

MC11 - tur etter Olterudelva

$
0
0
Tok en liten trimtur etter Olterudelva sammen med min 50 mm f1.4 EF i dag, for å prøve ut Sigma MC11-adapteret litt til.

-Wikimedia.

Dette er fosseskum som har frosset til is.

-Wikimedia.

Et forlatt traktoregg. Kanskje ble mora drept av krypskyttere?

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Nygardsæterbrua. Jeg valgte å gå over isen.

-Wikimedia.

Jevn stigning i Øverskreien.

-Wikimedia.

Opp mot Vestby, hvor Mina i sin tid inviterte forbipasserende inn til grendas beste rabarbra-pai.

-Wikimedia.

Låven i Holmstadengen.

-Wikimedia.

Konklusjonen så langt er at MC11-adapteret fra Sigma gir utmerket billedkvalitet uten ekstra vignettering. Imidlertid fungerer ikke autofokus like smertefritt som for original FE-optikk, bl.a. på låven i Holmstadengen, som jeg fotograferte i lite lys på f2, var det kun ovenstående bilde som ble skarpt. Dette kunne vært greit hadde adapteret taklet DMF (Dynamisk Manuell Fokus).

Gjorde Mark Gailer oppmerksom på denne mangelen, hvoretter han prioriterte denne oppdagelsen i kommentarfeltet.
Unfortunately I don’t own any Canon lenses to test this out - sounds like a question for Sigma, it is in their best interest to resolve this with a firmware update for their adapters if they want to sell ultra wide-aperture lenses that are easy to fine-tune the focus. - Mark Galer
Det er derfor en viss sjanse for at dette blir plukket opp av Sigma og at de kommer med en firmware-oppdatering for DMF. Av denne grunn beholder jeg linsa ut året. Imidlertid setter jeg den tilbake på hylla, og setter adapteret fast på min EF 100 mm f2.8 Macro, som jeg uansett tenkte å kjøre helmanuelt.

- How to Avoid Blurry Photos

I høst har jeg i vanvare kommet til å fotografere i Auto ISO Fast, men etter at jeg ble klar over denne innstillingen har jeg nå prøvd å fotografere håndholdt med Auto ISO Slower og Slow. Mark Galer fotograferer på laveste auto-lukkertid for håndholdt landskapsfotografi, men ser dessverre at for egen del må jeg nok tilbake til Auto ISO Standard, i alle fall for tur-vinterfotografering.

Stabbursvinduet mellom grenene

$
0
0
Kanskje er det bare meg, eller skjermen min, men jeg smeltet fullstendig av dette bomskuddet, som i mine øyne er et blinkskudd. Egentlig tenkte jeg å fange morgenrøden i vinduet, men innen jeg fikk somlet meg ut var den borte, og det ble bare med dette ene bildet. Alt er uskarpt unntatt grenene som reflekteres i stabbursvinduet.

Begynte å se litt i kveld på en reise til Alhambra, et fantastisk sted. Jeg kjenner meg mer og mer som Boabdil, den siste hersker av Alhambra, som ydmyket ble tvunget til å forlate sitt rike. Han måtte reise fra sitt kjære palass og maurernes land, mens jeg må forlate min kjære eng og åsfolkets bedehusland, da det har blitt umulig å leve her som historiemaler og kulturbærer.

Jeg kjenner på et stort vemod for dette vakre stabburet etter oldefar, som har 100-års jubileum neste år. Alhambra betyr "den som gløder rødt", og som PermaLivs lesere har sett er også stabburet "den som gløder rødt". Kanskje vil jeg snakke med mine venner, som berget Kværnumstomta på tampen av fjoråret, for å diskutere muligheten for å flytte stabburet ned til Kværnumsstrykene, for å etablere meg med et galleri der? Hvor mine forfedre kom fra. Men du verden så trist at ikke totningene lot seg friste av "En Tolfa for to" ved Lenaelva.

-Wikimedia.

NG ute - Engh inne

$
0
0
Utenfor galleriet demonstrerte aksjonsgruppen «Redd Nasjonalgalleriet» for siste gang. Inne nektet aksjonisten Audun Engh å forlate bygningen før siste ordinære gjest var ute. Han spolerte dermed ledelsens plan om å takke siste gjest i det gamle museet med en invitasjon til det nye Nasjonalmuseet.
- Lyset slukket i Nasjonalgalleriet

Da vi besøkte NG siste gang arrangerte de Livets dans, mens de danser Dødens dans med modernismen. Trist med disse karrieristene, de bryr seg intet om nasjonen, hvor det kun gjelder å snu kappa etter vinden.

Kulturelt lever vi allerede i en post-apokalyptisk tid.

Fotografiet er en tanke bevegelsesuskarpt, men allikevel et godt minne. Synd var det dog at vår nasjon skulle gå tapt og fortapt. Vi har blitt et land av landssvikere, med unntak av Audun Engh.

-Wikimedia.

"Bilde tatt av Lars Elton i det jeg noe etter kl 21 søndag forlot Nasjonalgalleriet som siste besøkende utenom staben. Kravet er å få komme tilbake så snart som mulig, for å kunne se gullalderkunsten og andre ikoniske verk." - Audun Engh

Nordavind ved Mjøsa

$
0
0
Tenkte jeg skulle ta noen bilder av morgenrøden nede ved Mjøsa i dag tidlig, men kom for seint til denne, og i tillegg blåste det opp til snøstorm med kraftig nordavind. Tok meg allikevel en liten tur nede ved Panengen i Totenvika, knipset noen bilder og tenkte at dette ble ikke noe særlig. Men når jeg kommer hjem er det helt rått, særlig bildet av Panengen brygge, hvor man virkelig kan føle snødrevet og vinden. Faktisk måtte jeg knipe med øynene for å se klart.

Vannstanden er perfekt for å fotografere ved Mjøsa nå, det er tappet ned slik at man får en liten strand mellom land og vann, som det også er fint å gå på. Samtidig er det ikke tappet så langt ned at det ser ut som i et nedtappet vannkraftsmagasin, noe det nok snart vil gjøre. Derfor må jeg prøve å få gjort meg noen turer etter Mjøsa nå!

Ellers ble jeg så trist av å se på utbyggingen av Fossenfeltet og alle de store maskinene som driver der oppe nå. Disse suburbane bunkerne ligger tunge som murstein over mine forfedres smekre urbane landsby, lik et åk. Man bare kjenner at nakken bøyer seg. Hvorfor ville de ikke heller ha de lystige, lette lommetunene til Ross Chapin?

Men da jeg kjørte forbi Kværnumstomta ble jeg glad igjen, og fikk lyst til å flytte stabburet på Grythengen ned dit med det samme, for å etablere meg med fotogalleri.

Videre er jeg særs glad for at Kåre Willoch har kastet seg på i kampen mot Røkke-skyskraperen på Fornebulandet. Tenk å sammenligne denne sjokkerende dekonstruktivismen med de vakre mursteins- tårnene i San Gimignano. Disse karrieristene eier ikke skam!


Nå må de vinne denne kampen, for da er det garantert at det ikke blir noe lignende på Tjuvholmen i Hamar, og da kan Brumunddal bare ha det så godt!

Man blir bare blåst vekk!

-Wikimedia.

Litt til, så ville ikke brygga hatt kontakt med vannet, og dette fotografiet ville blitt bare trist.

-Wikimedia.

Her ser dere nordover mot brygga på forrige bilde samt Panengen, ja faktisk kan man se subarun min også. Hva jeg må prøve å få til før vannstanden blir for lav er en tur mellom Sundvika og Kapp nedenfor Balkeåsen i bakgrunnen, deretter fra Panengen til Falken i Skreifjella, så til slutt en liten tur mellom Sundvika og Panengen. Ja, og jeg skulle gjerne tatt en tur rundt Helgøya også, nå som vannstanden er så fin.

Har satt på igjen min Tamron 28-75 mm, skulle hatt Voigtlander 15 mm også, men får nå bare prioritere disse fototurene. Tenker disse grådige kraft-kara tapper alt hva de makter nå som strømmen er så dyr. Igjen et kappløp med tiden mot råkjøret til kapitalistene! De burde selvsagt prioritere Mjøslandets fotograf framfor aksjonærenes umettelige lommer😕

-Wikimedia.

Hovdetoppen i bybildet

$
0
0
Nå har selveste Kåre Willoch kastet seg inn i kampen for Bærumslandet og Oslofjorden, mens jeg fremdeles er alene om å slåss for Hovdetoppen og Mjøslandet. Og som kassert industriarbeider-søppel er det selvsagt ingen som lytter til meg. Mot meg står en fallen speider, og vi vet hvordan det gikk med Lucifer, en fallen engel. Ingen er mer fanatiske i sitt hat enn de falne, og vi har her å gjøre med Gjøviks mektigste person. Ingen kan hate nærfriluftslivstoppen og villmarkstoppen vår slik som en fallen speider. På samme vis som ingen kan hate Paradis slik som Lucifer.

Allikevel lot jeg meg inspirere av artikkelen om Willoch, hvor de har laget til illustrasjoner som viser hvordan skyskraperen til Røkke vil dominere landskapsbildet. Politikerne sier at de vil gjøre UFO-Hotellet på Hovdetoppen så lavt som mulig, slik at det ikke skal dominere i landskapet, men hvorfor legger de det da på en topp? Nei, mer hyklersk kan det ikke bli!


Snart kommer et gigantisk lysorgel på Hovdetoppen, her sett fra brua over til Gjøvik gård. Politikerne forteller at hotellet skal bygges lavt, men hva hjelper vel det når de legger det på byens høyeste topp, synlig over hele byen og halve Mjøslandet i 360 grader. Slik vil det dominere landskapsbildet akkurat like vulgært som Røkkes skyskraper!

-Wikimedia.

Heller ikke inne på det harmoniske gamle tunet til Gjøvik gård, finner man vern for den kommende UFO-dystopien på Hovdetoppen.

-Wikimedia.

Hovdetoppen Hotell er ment å stå i stil med den nye sena på Gjøvik gård, som mest av alt minner om åpningen på en søppelbil.

-Wikimedia.

Slalåmbakken til venstre i bildet er ny av året, her gikk tidligere en skogs-arm ned til vannet, slik at Hovdetjernet fikk karakter av et skogsvann. Nå har det tapt all skogstjern-sjarm.

-Wikimedia.

Når jeg ser det store engasjementet som er mot skyskraperen til Røkke, blir jeg frustrert over den likegyldigheten gjøvikenserne har til bytoppen sin. Ja, her om dagen snakket jeg faktisk med en gjøvikenser som ikke hadde lagt merke til hogsten på Hovdetoppen, og som ble overrasket da jeg nevnte på dette. Hotell-planene hadde han heller ikke hørt noe om.

Selvsagt burde man laget en stor, tredelt billedserie fra Hovdetoppen, en før hogsten, en etter hogsten og en etter nedbyggingen. Dessverre fikk jeg ikke tid til første del, da dette kom som lyn fra klar himmel. Håper noen i framtida vil sette pris på min lille innsats?

Utforbakke med verden

$
0
0
Det går i rask utforbakke med verden nå, samtidig som roslingene blir flere og flere, i kjølvannet av denne falske profets død. Men ikke lytt til dem. Kun på ett område går verden framover, og det er innen fotografiet. Allikevel så sørgelig, vi har aldri vært dyktigere til å dokumentere skjønnheten i verden enn nå, samtidig som den svinner for øynene våre. Snart står kun fotografiet tilbake.

Selv dokumenterer jeg de siste rester etter gullalderen til mine forfedre, før de rustner vekk, lik melkespannet under denne teksten. Du kan se det nede ved Olterudelva.

Aller tydeligst illustreres forfallet med veksten i antall nye skyskrapere, som aldri har vært høyere. Ikke en gang Prøysens duvende landskap ble spart, med fallossymbolet innerst i Furnesfjorden. Verden pepres lik et skjold i krig av erigert narsopati!

- Evolutionary Dead-Ends
2017 set a global record for the most skyscrapers built in a single year and 2018 is predicted to eclipse it. The fossil fuel energy spent to construct those concrete and steel buildings translates into a melting cryosphere. Not to mention the fact that the carbon footprint of some of the world’s biggest cities is 60% bigger than previously estimated.“Renewable energy” still only comprises a tiny fraction of global energy consumption and plans for a total transition will take decades, if it’s even possible. Any growth in ‘renewable energy’ has been offset by increased consumption of fossil fuels in the developing world. 2017 marked a new record high in CO2 emissions with 2018 set to break that record. Global CO2 emissions have yet to peak, and the UN has warned that we are on course for a 3C world. It doesn’t help that the current U.S. administration plans to cut funding for alternative energy R&D, with the Energy Department expecting no drop in the U.S. carbon footprint through 2050. Having embedded itself in the U.S. government over a century ago, the fossil fuel industry has consistently worked to block climate change action and undermine environmental laws. A UK shipping executive recently admitted his industry is guilty of doing the same to protect their bottom line. The utilities companies knew the dangers as well. Like most corporations, the viability of their business model depends on perpetuating an unsustainable way of life. With warnings ignored since the late 1800s starting with the work of Svante Arrhenius, it should be obvious by now that intelligence without sapience has produced deadly results.
On a more insidious note, capitalism is driven by a deep instinctive drive to accumulate which was a very survival-positive compulsion during our several million years of evolving into Homo sapiens to overcome dry periods and other threats. Capitalism hits on this genetic proclivity, and when we get a clear opportunity to grab a big time accumulation, get rich and all, social good be damned. Our big and powerful cerebral cortex is hard-pressed to find a cure.
- Skammen ved å leve som oss
Den andre bursdagen var på «The Well». Et spa-anlegg på 10500 kvadratmeter hvor du skal kunne oppleve kilden til både fysisk og mental velvære. Jammen var det behagelig å flyte omkring i disse omgivelsene. Forkortelsen SPA kommer fra ordene «salus per aqua»som betyr helse gjennom vann. I følge Fremtiden i våre hender bruker vi i dag åtte ganger mer vann enn hva besteforeldrene våre gjorde. Hvis forbruket ikke reduseres, advarer FN om at 1,8 milliarder mennesker vil ha konstant vannmangel om 20 år. Denne informasjonen murret litt i bakhodet da jeg gikk opp fra bassenget for å fylle opp vannflaska mi, som var svært iøynefallende i de duse omgivelsene med sin røde logo fra Klassekampen. På veien var jeg nær ved å kræsje i vaskepersonalet, en asiat som ydmykt slo blikket ned. Jeg svelget et ubehag og kjente på håp om at han får boltre seg ubegrenset i rikmannsfasilitetene etter stengetid. Men jeg tror jo på ingen måte det. Da vi skulle innta bursdagsmåltidet i restauranten, var det bred interesse for Tom Kha Gai, altså thailandsk kyllingsuppe. Riktignok om de kunne tilberede en vegansk variant. Vi ble sittende og diskutere om oppdrettslaks egentlig lenger kunne klassifiseres som en matvare, og noen kunne berette at sopp av biologer ble klassifisert som en dyreart. Jeg ble nervøs og endte opp med en suppe som i all hovedsak besto av skummet kokosmelk. På vei hjem kjente jeg meg nesten litt uvel, ble sittende og tenke på kokosnøttenes reise, fra sitt habitat til min suppetallerken.
Dessverre er det stadig flere som skammer seg ved ikkeå leve slik. Og ingen snakker om Terje Bongard...

-Wikimedia.

Guerrilla Pocketing

$
0
0
I vår tid kjenner man seg stadig mer avmektig, og utover fotografiet er det lite som gir mening. Noen tyr til Guerrilla Gardening, hvor man planter spirer av håp i gatebildet. Litt mer ambisiøst, men allikevel innen rekkevidde, er Guerrilla Pocketing, en term som nettopp falt meg inn. Her implementerer man et lommetun eller lommenabolag, et Pocket Neighborhood, som er den amerikanske termen, i et ledig urbant eller ruralt rom. Man kan finne en plass hvor man skaper et nytt lommetun fra grunnen, eller man kan transformere et eksisterende byrom, som ikke er for stort.

Mange drømmer om økolandsbyen, men dess mindre noe er, dess enklere er det å kile inn i vår fortapte verden. Ideelt har man en økolandsby bestående av konglomerater av lommetun, men et enkelt lite lommetun, kanskje nyskapt ut av en forfallen bakgård, kan ha en stor effekt og gi nytt håp.

Denne lille plazaen i Albaicin kan enkelt transformeres til et urbant lommetun :-)

-GP.

Ved Mjøsa i nysnø

$
0
0
Tenkte jeg skulle til Kapp og gå etter Mjøsstranda mot Balke i dag, men stakk først nedom Fredevika en tur, for å få med morgenrøden. Ja, jeg var så frustrert etter forrige dagen, hvor det var en særlig glød i morgenrøden rett før siste snøfallet, og tenkte som så at fra nå av skal jeg alltid ha med kameraet. Morgenrøden ble ikke den samme i dag, men på den annen side var det flott med nysnøen på mjøssteinen.

Etterpå så jeg gjennom bildene i bilen, men da jeg skulle videre til Kapp var plutselig mjøståka blåst vekk, og Mjøsa bare lå der gørr kjedelig med en knallblå himmel :-( Så bestemte meg for å ta en liten tur til biblioteket istedenfor. Sitter på barneavdelingen, da pensjonistene nede skravler så fælt. Hørte ei fortelle at hun hadde fått 80 kr. i parkeringsbot for å ha stått 37 sek. over tida på CC Gjøvik, da de har fått 2-timers grense der nå. Ser at jeg har igjen 1 time på å gjøre ferdig denne posten. Er ikke skodda på plass igjen over Mjøsa da, får jeg bare ta en spasertur i Øverbymarka før jeg henter i barnehagen.

Nedenfor følger dagens fangst i kronologisk rekkefølge, og i dag har jeg faktisk ikke lagt på et eneste filter. Skulle bare visst om PCen min er rett kaliblert? Håper uansett at fargene er like fine der ute som på skjermen min? Misunner Mark Gailer, som har full kontroll på alt!

Første bilde ble tatt rett nedenfor Steinerskolen i Fredevika, og er det som fikk mest fargeglød. Egentlig kom jeg litt for seint til morgenrøden, da jeg hadde maks uflaks i alle lyskryssene gjennom byen. Hersens fotgjengere!

-Wikimedia.

Forunderlig med denne sky-stripa som løper parallelt med strandkanten. Nei, det er ikke Herculesen fra Gardermoen som har vært vært på øvingstokt i lav høyde. Vi har å gjøre med et naturfenomen.

Forresten overraskende stor forskjell på dybdeskarpheten på f11 og f13. Forrige bilde ble ikke helt skarpt forfra, det ble tatt på f11, mens her på f13 er alt i fokus hele vegen. Og jeg kan virkelig ikke se diffraksjon.

Alle fotografiene er skutt håndholdt. Holder meg til auto-iso standard, Mark Gailer benytter auto-iso slower, men jeg klarer dessverre ikke å være like stødig på avtrekkeren som ham.

Personlig liker jeg ikke å fikle med disse tunge Bøverbru-stativene mine, føler de hemmer kreativiteten. Ville kanskje blitt annerledes med et karbon-stativ med skikkelig kulehode? Men på den annen side er det ingen tvil om at Sony A7III er beste valg for håndholdt landskaps-fotografi.

Hva jeg savner nå er en vidvinkel, har vært litt rykter om at Sony kommer med en ny 20 mm f2, men kommer den ikke snart får jeg skaffe meg en Voigtlander 15 mm, som Galer anbefaler.

Ja, og så burde jeg skaffet meg foto-hansker, med fleksibel åpning for foto-fingertuppene. Dette lille såpestykket mitt er litt vanskelig å manøvrere med standard hansker.

-Wikimedia.

Gråstein gjør seg godt med et tynt lag melis-strø, særlig etter Mjøsa en vintermorgen.

-Wikimedia.

Det er spådd kaldt framover, men skal allikevel noe til at mjøsisen legger seg i år.

-Wikimedia.

Altfor sjelden skyter man landskapsbilder i høydeformat.

-Wikimedia.

Så vil jeg til slutt bare beklage for alle mjøsfotografer som kommer etter meg her i Fredevika på Gjøvik. Her var så jomfruelig etter gårsdagens snøfall, kun en og annen hund og noen stokkender hadde satt sine spor. Mens nå har jeg gått her i nysnøen og ravet med størrelse 46. Hele idyllen er ødelagt!

Eneste trøst er at stemningen fra denne januar-morgenen er bevart i mitt kamera, og jeg tar gjerne imot bestillinger. Litt tid må påregnes, da jeg ikke har noen rutiner med utskrifter.

Du skal ikke ha andre guder enn Jeg! (Sam Vaknin: Narsissisme er vår nye religion)

$
0
0
Sannheten Seirer melder:

Narsissisten Sam Vaknin mener vi vil være et narsissistisk samfunn om 50-100 år og at narsissisme blir den nye normen og religionen. Selvdyrkelse vil stå i høysetet, vi er alle GUD.

Verdens mest intelligente narsissist, Sam Vaknin, har selvsagt rett, med unntak av ett punkt, han kan dele tidsperspektivet på ti. Om 5-10 år er vi et narsissistisk samfunn, hvis vi da ikke allerede er der? Det er bare å se på arkitekturen. Eller hatet til Bedehuslandet. Eller myrderiet av Prøysens land. Eller det Hellige Land. Både Prøysens land og det Hellige land kveles i disse dager av narsissistisk arkitektur og galskap. Se på Hovdetoppen. Se på fallossymbolet i Furnesfjorden. Nye Rausteinshytta. Engene som har sloknet og ligger livløse tilbake, uten at noen føler et snev av empati eller savn. Nedverdigelsen av våre forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva. Utslettelsen av Meierigården på Lena, for å erstatte denne med anti-gravitatoriske angstskrik. Fjerningen av den gamle sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra, hvor Totenåsens apostel vandret. Angrepene på meg som empat, en av de få som faktisk føler sorg for alle disse ugjerningene. Den uverdige måten jeg ble kastet ut av min bedrift på, som hylles og mennesker gleder seg over, selv Bedehuslandets etterkommere. Ja, slik kunne jeg fortsette i det uendelige. Er vi ikke allerede et psykopatisk samfunn NÅ, hvordan skal det da bli??? 

Vi vet at narsissister ser seg selv som perfekte gudevesener, som på ingen måte tolererer at noen påpeker noe annet eller kritiserer deres fabuleringer. Ergo vil det bli mye fiendtlighet i verden om dette skulle få rotfeste. Vaknin mener teknologi vil støtte oppunder narsissistisk realitets-flukt og fyre oppunder grandiositeten og vrangforestillingene til menneskeheten, som han forøvrig mener forsvinner slik vi kjenner det i dag.


Vaknin har også tidligere uttalt at narsissister ikke kan opprettholde velfungerende samfunn, det er det ikke-narsissister som bidrar til og jeg påstår at et samfunn han portretterer i fremtiden vil bukke under. Tenk deg alle disse selvopptatte, høyst krevende og urimelige individene som er berettiget spesialbehandling og skal konkurrere om hvem som virkelig ER gud.

Editert: video av Vaknin om tema:

https://youtu.be/b87WQj3q0_w

https://youtu.be/buNFfb43oC0

Morgenrød-sødme i Totenvika

$
0
0
Var en tur nede ved Panengen i Totenvika i dag igjen, etter å ha levert på skolen. Dessverre var det ingen mjøsskodde, men morgenlyset var nokså behagelig. Dette var det aller første bildet jeg tok, og som så ofte ellers ble det dagens beste. Årsaken må være at første bilde tar man før bevisstheten kobler inn, hvor underbevisstheten er mer intelligent enn bevisstheten.

Denne brygga ligger rett sør for Panengen, og har en forunderlig "Simplicity and Inner Calm". Den rett og slett smelter inn i landskapsbildet og blir en del av det. De andre bryggene bortetter har et altfor privat preg, mens denne er tidløs.

Er også litt stolt over at bildet ble knivskarpt, selv om det er tatt håndholdt på 1250 iso. Kanskje kan jeg med tida bli like stødig på hendene som Mark Galer, som konstant kjører på Auto ISO Slower håndholdt. Da kan jeg få ned iso-verdiene markant!

Fotografiet ånder av harmoni, og selv om iso-verdien er nokså høy, tror jeg man kan få et flott print i alle fall opp til A3, men sannsynligvis helt opp til A2, i alle fall med en matt finish.

Tar gjerne imot bestillinger hvis noen ønsker et beroligende mjøsbilde på veggen:-)

-Wikimedia.

Dette fotografiet, tatt oppe på brygga, er også tatt håndholdt, på iso 1600, og ble knivskarpt. Brygga peker rett mot Hamar på andre sida av Mjøsa. Tidligere var stor trafikk mellom Panengen (Skreia) og Hamar, om sommeren med båter og om vinteren med hest. Det var Hamar som var nærmeste by da, ikke Gjøvik.

Kanskje flytter vi til Hamar hvis de besinner seg og ikke bygger skyskraper på Tjuvholmen? En fordel vil være at man bare kan gå rett ned på togstasjonen og ta toget til Nordland, eventyrfylket vårt.

"Helgelandskysten er ein biologisk og kulturell skatt"

Jeg har også en venn som har fått ny jobb ved Nord Universitet for å studere Petter Dass, og drømmer om å fotografere Dass sitt rike. Vi har Alf Prøysen, men er i ferd med å ødelegge hans rike. Ja, og så har vi M.J. Dahl i Holmstadengen, som var med på å gi åsfolket over Totenåsen identitet og stolthet, på samme vis som Petter Dass gjorde det for kystbefolkningen. Hadde Østre Toten kommune hatt vett og forstand, ville de ansatt meg for å forske på Dahl og Bedehuslandet. Dessverre har vi tapt vår jordnærhet her i bygdene rundt Mjøsa, hvor jorda er av den aller beste i Europa. Faktisk må man helt ned til Skåne, Frankrike og Ukraina for å finne tilsvarende jordsmonn.

Ja, og den andre vegen kan man ta toget til Tolfa, hvor man fremdeles finner urban og rural kultur i skjønn forening. Rundt Mjøsa råder nå suburban kvasikultur. Steigan har lovet å sette opp ei togrute til Tolfa for de som ikke har samvittighet til å fly.

-Wikimedia.


Det ble ikke så store fangsten denne morgenen, hvilket sikkert delvis kom av at jeg begynte å bruke stativet. Jeg er nok rett og slett mest kreativ uten stativ, da det å fikle med dette tapper meg for intellektuell kraft. Men tenker på det snertne Pixie-stativet som Mark Galer benytter, og at man rett og slett kan ha dette hengende under kameraet mens dette henger rundt halsen, slik at man kan bevege seg med hendene i bukselommene. For man får raskt kalde fingertupper som vinterfotograf. Den gamle militærsekken jeg bruker å ha med meg, kan være underlag i snøen. Får jeg da også en skikkelig vidvinkel, kan man ta flotte bilder med dramatiske forgrunner fra lav høyde. Dette er Galers primære strategi.

Fotografiet er tatt på 50 iso, tenkte å få sløring på vannet, men det ble hverken fugl eller fisk. Hadde jeg hatt et litt kraftig gråfilter, slik at jeg fikk sløret bølgene helt ut, kunne dette blitt et nokså kult bilde.

Vi ser her rett mot Stangelandet og Stange kirke, som i sin tid var av Norges feiteste prestekall.

-Wikimedia.


Dette var en nyttig utstyrs-video fra en som i likhet med meg nylig har tatt spranget fra Canon til Sony. Særlig bet jeg meg merke i vinterhanskene og filtersystemet hans. Altfor ofte må jeg varme fingertuppene på magen, og dette er verdifull tid tapt. Så et par skikkelige foto-hansker står høyt på ønskelista. Det magnetiske filtersystemet hadde jeg ikke hørt om, det virker smart, og tror jeg vil skaffe meg samme type. Og godt å høre at han ikke anbefaler graderte filtre :-)

Ja, ja, dere skulle sett kamera-sekken min, en gammel militærsekk jeg kjøpte til 150 kr. på utsalg utenfor Råholt. Den gang jeg, min gamle Sprinter og EOS 550d fremdeles var et team. Dessverre ble vi et offer for den nye verdens-religionen, og fikk ikke mulighet til å fortsette vårt virke sammen. Men denne sekken har en fordel iom. at den har gammeldags stålramme, som jeg tror det er skikkelig stødig å sette mitt kommende Pixie-mini-stativ på. Da kan jeg bare legge sekken ned i snøen og plassere stativet oppå denne ;-)

To kloke hoder

$
0
0
Kunstler er like frustrert som jeg over hvordan vi har ødelagt byene og bygdene våre. Det er ubegripelig hvor mange meningsløse boliger med tilhørende infrastruktur, som ligger strødd i kulturlandskapet. Men fremdeles kan man isolere fragmenter av fordums skjønnhet med kameralinsa, som her i kveld etter Nordliavegen på Toten.

-Wikimedia.

Kunstler og Greer, to av verdens klokeste og mest kunnskapsrike menn, med en utrolig kjemi, pludrer i denne nytelsen av en podcast sammen om smått og stort, ikke minst om menneskets dårskap og vår pågående kollaps. Hvor utrolig mye skylder jeg ikke disse to herrer for min verdensanskuelse! Var det ikke for dem, ville jeg ikke forstått mye av hvordan verden henger sammen. Den eneste som kanskje har betydd mer, er Terje Bongard, men han har dessverre sluttet å snakke.

- KunstlerCast 312 — Yakking with John Michael Greer

Og ja, selvsagt:

- HANS ROSLINGS POSITIVA VÄRLDSBILD STÄMMER INTE

Ja, disse roslingene, som dessverre blir flere og flere, men de har intet å fare med. Rosling rakk ikke Greer og Kunstler så mye som til anklene. En helt håpløs falsk profet!
Viewing all 4053 articles
Browse latest View live