Quantcast
Channel: PermaLiv.MyPortfolio.com
Viewing all 4053 articles
Browse latest View live

Må sees: "Spelet om Stockholm" (Heslighetspunktet kontra Herlighetspunktet)

$
0
0
En dokumentar som må sees, den er tilgjengelig til 26. januar 2019!

- Spelet om Stockholm

Audun Engh har en nyttig kommentar man bør legge seg på sinnet før man ser dokumentaren:
Filmen er uklar i sitt budskap, regissøren liker det gamle Stockholm, men har også et desperat behov for å være "modern". Avsnitt 1 avsluttes med at han sier man ikke kan rekonstruere det Stockholm som ble revet på 60- og 70-tallet. Arkitekturen må være "modern", det vil si modernistisk. Han er også positiv til høyhus. Betyr det at han vil ta avstand fra St. Eriks på ideologisk grunnlag? Kritikken av miljonprogram-steder som Tensta er også uklar, han kritiserer ikke arkitekturen og den modernistiske byplanen, og vil ha mer av det samme for å forbedre forholdene. - Audun Engh
Anders Wahlgren nämner inte det starka motstånd som fanns mot Nya Slussen i sina filmer. Här en nyårshälsning från 2014 på Facebook med några av våra protester det året.
Et nytt bekjentskap i filmen var Eva Remens, som vel må sies å være Sveriges svar på Jane Jacobs. Herlig at hun nå får en statue!

- Pionjär kan få en egen staty

Satser på en statue selv i nye Skreia urbane middelalderkjøpstad✌

Hva man skal være klar over er at det er de samme bilfanatiske, forstokkede, stivnede gamle gubbene, som ødela sentrale Stockholm på 1950/60-tallet, som har ødelagt Skreia de siste årene. Skreia var Innlandets siste urbane landsby, men endte opp som ei utflytende suburban billørje, uten form og innhold. Og de har ingen unnskyldning, da jeg advarte dem i klare ordelag, og forsøkte å friste dem med en smekker urban landsby i Tolfas ånd. Så nå er ingen annen råd enn å sanere Fossenfeltet med sin ekstreme soning og funksjons-segresjon, for så å bygge opp en kraftig bymur rundt nye Skreia, for å forhindre ny suburban spredning til evig tid!

Istedenfor skal vi ha en skikkelig, gangbar, middelaldersk kjøpstad ved Lenaelva!

Takk og lov ble Kværnumstomta reddet!

Tankevekkende er det også hvordan man mobiliserte for å redde Kungsholmen på 1970-tallet, mens nå reagerer ingen på at Gjøviks politikere går amok på Hovdetoppen.
At some point, without any clear tipping point, what remains of Providence’s beauty will be overwhelmed by its new ugliness. Development incentives, however large, will no longer be able to offset the cost of doing business in Providence. This city will go down the tubes like so many other cities in the Northeast already have, and for the same reasons – except that Providence delayed going ugly for half a century longer than other cities. - David Brussat
Gjøvik har nå, med nedhøvlingen av Hovdetoppen, nådd tippepunktet for uopprettelig heslighet. Skreia utsatte, i likhet med Providence, passeringen av heslighetspunktet til helt nylig. Oslo har nok også passert dette punktet, og snart passerer hele Mjøslandet heslighetspunktet. Har Stockholm passert?

Etter at man har passert heslighetspunktet er det en ufattelig jobb å komme tilbake til herlighetspunktet. Steigan har imidlertid, med nye Tolfa, passert herlighetspunktet med god margin. Hvorfor strever mjøsfolket så ivrig etter å passere heslighetspunktet? Er det ikke bedre å befinne seg på plussiden av herlighetspunktet, enn på minussiden av heslighetspunktet?

Dekonstruktiveringen av våre bomiljøer kan på sikt føre til en flodbølge av selvmord blant unge.

- Ny forskning: Vackra miljöer kan hindra självmord

***

Entertaining presentation of an experiment in moving a local council from organisation-centric to citizen-centric, by Nick Williamson at TEDx ChristChurch:


Hugh Macdonald says:
Excellent. This should be required viewing for every1 in the public sector,my bosses included! ....but..well u know.. Everything he says! For those reasons they won't entertain it and I'll be sacked for mentioning it.

Råd til nye Alfa-medlemmer

$
0
0
Selv er jeg ny til Sony Alfa - kameraene, men tror overgangen til Alfa-fellesskapet var et klokt valg. Er også ny som RAW-fotograf, og tror det var lurt å starte med superenkle Lightroom CC, men satser på sikt på å komme meg over til Capture One. At jeg kom inn samtidig med Tamrons nye 28-75 mm f2.8 var et lykketreff.

Men før jeg går videre med billedredigering vil jeg få kameraet under fingrene, og anbefaler da i særdeleshet Mark Galers forunderlig grundige videoer.

- Mark Galer's Alpha Creative Skills

Videre vil jeg også lese meg opp på fototeknikk, samt hvorfor man gjør forskjellige ting i billedredigeringen, og da må man forstå fargelære, kontrast etc. Her finner jeg at Photoraphy Life har svært mye godt stoff!

- https://photographylife.com/

Men selvsagt, det er ingenting som kommer opp mot skjønnheten i analogt fotografi, som den til Cathleen Naundorf, som jeg var og så en utstilling av i Fotografiska i sommer.

- https://cathleennaundorf.com/

For nye medlemmer av Alfa-familien kan følgende intro av Jeff Elly være en god start :-)

FØR OG ETTER: ER NOEN AV NYBYGGENE VAKRERE ENN DE NEDREVNE?

$
0
0
Av Audun Engh.

Det svenske Arkitekturupproret har dokumentert 70 bygninger som ble revet i Sverige på 60-70-tallet og erstattet av nybygg. Man kan sammenligne stedene før og etter rivingen. Sverige unnslapp bombingen under andre verdenskrig, men modernistiske byplanleggere sørget for omtrent samme destruksjon i svenske bysentre som i Berlin eller Rotterdam. I noen tilfeller ble hele tradisjonelle bydeler ødelagt og erstattet av drabantbylignende områder uten urban karakter. I andre tilfeller beholdt man gatenettverket og kvartalene, og oppførte nybygg i omtrent samme skala.

Min utfordring til byutviklerne er dette: Kan du påpeke et eneste av disse nybyggene du opplever som vakrere enn det gammeldagse "forslummede" huset som ble revet? Hvilket ville du selv helst bo eller arbeide i? Etter min mening representerer alle nybyggene i serien en forstyggelse av bymiljøet, selv om de ikke er høyere og bredere enn de gamle bygårdene.

Bildeserien er etter min mening en dokumentasjon av at modernistiske idealer om minimalisme, enhetlig arkitektur og fravær av ornamentikk fungerer negativt i en tett by. Jo større tettheten er, desto viktigere vil det være for beboerne at arkitekturen er vakker, harmonisk og detaljert. Urban arkitektur bør fremstå som både variert og helhetlig, i samsvar med brukernes og ikke arkitekters estetiske preferanser.

Endel modernistiske arkitekter prøver idag å erstatte den tidlige modernismens monotoni med noe som fremstår som desperat komplisert og nyskapende design. De innser at mye av modernismens estetiske idealer fungerer negativt, men de nekter på ideologisk grunnlag å ta lærdom av før-modernistiske arkitekters resultater. Kun modernisme aksepteres å være "av vår tid", selv om vår tids idealer på de fleste andre samfunnsområder defineres som toleranse, mangfold og valgfrihet. Den strengt avgrensede nyskapingen hjelper lite. Modernistisk byutvikling byr regelmessig på kaos fremfor variasjon, og monotoni fremfor helhet.

Skal vi bygge nye og attraktive bilfrie byer må vi ta lærdom fra de eldre kvartalsbaserte byområdene som ble skapt før bilismens epoke, og som idag er ekstremt populære verden rundt. Det gjelder både byform, skala, høyder og arkitektur. Gatene bør være smale og byrommene kompakte. Kvartalene bør være moderate i størrelse og oppdelt i mange bygårder, selv om alt oppføres som ett byggeprosjekt.

Mange arkitekter innser idag at modernismens byplanideer var forfeilede, med sin funksjonelle og sosiale segregering, og avhengigheten av transport mellom ulike aktiviteter. Dessverre nekter de fleste arkitekter å gi opp den modernisitiske arkitekturen som ble utviklet for drabantbyer og næringsparker. Man tar med seg overdimensjonerte bygninger og ensformige fasader utviklet for forstedene inn i den tette byen byen. Det skaper en knugende og ubehagelig opplevelse. Den samme tettheten oppleves med tradisjonell arkitektur som attraktiv og innbydende. Modernistiske kjempebygg er OK å kjøre forbi i bil i 60 km/t, men det er som Jan Gehl påpeker ubehagelig og deprimerende å spasere langs dem i en tett by.

Min oppfordring til radikale og nytenkende arkitekter med mot til å bryte med herskende ideologi i den faglige klanen er dette:

Ta lærdom av denne bildeserien og gjenoppdag den erfaringsbaserte kunsten å bygge vakre bygninger som skaper en innbydende urban karakter. Arkitekturhistorien hører ikke hjemme på museum, men bør inspirere arkitekter og byggherrer til å etablere nye levende tradisjoner.

Da økologiske bønder for noen tiår siden begynte å skape alternativer til den "moderne", industrielle matproduksjonen, med omfattende bruk av kjemikalier og dyr innesperret i bur, ble de kalt reaksjonære, nostalgiske og umoderne. Men de hadde rett, og idag vil stadig flere mennesker ha kortreist mat produsert på tilbakeskuende og gammeldagse måter.

Vi trenger et tilsvarende opprør mot herskende industriell tenkning i arkitekturen. Nostalgi er positivt hvis de gamle løsningene var mer menneskevennlige og bærekraftige enn de nye. Har noe verdifullt gått tapt er det progressivt å være reaksjonær. Modernitet er å velge de mest menneskevennlige løsningene, ikke å la seg styre av smakspolitiet.

Audun Engh 27.12.18

Brunkebergstorg.

Vad som kunde ha varit Sveriges vackraste torg ser idag ut som en död och tråkig förort. Modernism skapar arkitektur för förorter istället för stadskärnor.

Se 69 flere eksempler på føre og etter modernistense herjinger her.

Her i skjul

$
0
0
25. des. 2018 kl. 16:54. Linsens brennvidde 40 mm. Eksponeringstid 1/80 sek (0,0125). F-nummer f/2,8. Filmhastighet (ISO) 10 000.

-Wikimedia.

Glade jul, hellige jul,
enger ligger her i skjul.
Hit de kom med paradisgrønt,
hvor de så hva for Gud er skjønt.
Lønnlig i blant oss de står,
lønnlig i blant oss de står.

Potetopptakaren

$
0
0
Ein gong
samla du oss alle
i potetonna,
du gamle potetopptakar,
i villnisset bak stabburet
til oldefaren min.
Det er lenge sidan no.
Byrg kjørte bestefar
Fergusonen sin,
med deg,
born og barneborn
på slep.
Potetane hagla
i lag med småstein,
her i enga mi.
Ein god jobb gjorde du,
eit samlingspunkt var du,
den tida er forbi.

-Wikimedia.

Meierigården på Lena kunne vært reddet

$
0
0
ALLA BYGGNADER GÅR ATT "LAGA" OAVSETT SKICK
Vad gör man om en av invånarna omtyckt byggnad är så pass skadad att renovering är omöjlig? I den tjeckiska (f.d. polska) byn Ropica var den vackra gamla byggnaden så pass skadad att den till slut trillade ihop år 2009. Två år senare tog en ny ägare över och rekonstruerade den från grunden.

I SVERIGE ÄR SAMMA SAK OMÖJLIG
Otaliga är de exempel i Sverige där man valt att riva byggnader i betydligt bättre skick. Det räcker med lite sliten färg på fönsterkarmen så påstår man att det är sättningar och river byggnaden för att ersätta den med en ful låda i miljöförstörande material.

Når jeg ser dette her blir jeg så ufattelig trist over tapet av Meierigården på Lena. Kjører man nedover Lensbygda nå skriker disse nye anti-gravitasjons-blokkene mot en, de ligger som visuelle sår og angstskrik midt i kommunesenteret, midt i det vakre kulturlandskapet på Toten.

Det er klart at når vi en gang tar tilbake makta fra dekonstruktivistene, da skal disse angstskrikene rives, og Meierigården skal rekonstrueres. Kun slik kan vi gjøre godt igjen denne ufattelige forbrytelsen.

Forlatt i Majerskogen

$
0
0
Kom over dette lille, forlatte bruket i Majerskogen i Lensbygda i dag.

Et vakkert lite tun vendt mot morgenrøden.

-Wikimedia.

Nøkternt, nøkternt, nøkternt og atter nøkternt. I motsetning til alle børstekalkunhaugene, som ligger og ruger omkring i kulturlandskapet i dag.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Alle rutene intakt😃

-Wikimedia.

Skogen tar over, men danner et fint filter foran låven, enn så lenge.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Låveveggen.

-Wikimedia.

Lik en kvinne bak sløret.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Ja, dette er et av de søteste gårdstunene jeg har vært borti, mitt bankende tunhjerte smeltet. Det nøkterne huset, den lille låven, det harmoniske tunet. Tenk om vi alle kunne klart å leve like nøkternt, og like vakkert. Å få lov til å dokumentere et slikt lite tun, er intet mindre enn en stor ære. Jeg kommer tilbake!

Avslutter med et utsiktsbilde fra Lensbygda ned mot Skreia og Mjøsa. Ja, det var synd at vi ikke fikk til en skikkelig urban landsby der nede. Men i det minste klarte mine venner å berge Kværnumstomta på tampen av året. Takk!

-Wikimedia.

Godt biofilt nytt år!

$
0
0
Av Audun Engh.

Litt nytenking for det nye året: Om de biologiske årsakene til at mennesker foretrekker tradisjonell arkitektur. To amerikanske forskere forklarer i denne artikkelen hvorfor de fleste trives mer med tradisjonelle fasader enn modernistiske. Det dreier seg ikke om "dårlig smak", slik endel arkitekter vil hevde, men om instinkter som ligger dypt forankret i våre hjerner, utviklet gjennom milliarder av år: "We have an emotional brain that thinks". Arkitekturen i tradisjonelle bygninger, med harmoni, symmetri, detaljer og ornamenter, imøtekommer våre følelsesmessige behov for trygge omgivelser. Bl.a. fordi tradisjonelle fasader har trekk som kan minne om menneskeansikter (se f.eks murbygningen i artikkelen).

Audun Engh er en stor beundrer av kulturlandskapet i Transylvania nord i Romania, og er hvert år med og arrangerer malerkurs der, sammen med Charles, prinsen av Wales.

Men også kulturlandskapet på Toten er verdifullt, selv om kulturen har forsvunnet, og kun landskapet er tilbake. Dette landskapet er under et meget sterkt press, først og fremst grunnet totenpark-prosjektet, som er en forlengelse av Le Corbusiers visjoner av 1929. Imidlertid har nå også dekonstruktivistene kommet inn for fullt.

Bildet er et snapshot, hvor jeg hoppet ut av bilen da jeg skulle hente kona på jobb.

-Wikimedia.

Dette kan også forklare hvorfor mange arkitekter som tegner estetisk korrekte, minimalistiske kasser på jobben selv foretrekker å bo i tradisjonelle hus, og reiser på ferie til Roma fremfor Dubai. Utdanningen har lært dem hva som er faglig akseptabelt, men deres følelsesmessige instinkter lar seg ikke helt undertrykke.

Et bilde til fra samme turen, fra Slagsvoldsjordene, hvor jeg har kjørt over flere hundre tusen ganger. Her kan man se storgarden Slagsvold og Hoff middelalderkirke i bakgrunnen.

Egentlig skulle jeg teste mitt nye MC11-adapter jeg bestilte fra USA, da dette falt ned da svigermor rev ned fotohylla mi med utstyr for titusenvis av kroner, da hun hadde knytt fast et hoppetau i hylleknekten og drev og hoppet tau med barnebarna, slik at denne ble dratt av veggen og falt ned, sammen med alt utstyret.

Først trodde jeg det var ødelagt, da linsa ikke fokuserte, men nå ser det ut til at min 50 mm EF f1.4 hadde satt seg fast, da den har stått på hylla et par år. Derfor håper jeg på det beste.

Imidlertid fant jeg under billedredigeringen i går kveld at det under ulykken hadde gått av ei flis på 6 cm på kanten av min Dell til 17.000 kr., og var redd for at forsikringa hadde gått ut, da jeg ikke husket om jeg hadde tegnet forsikring for et eller to år. Fikk svar nettopp at jeg er forsikret et år til :-)

Uansett, her risikerer svigermor verdier tilsvarende to turer til Filippinene for hele familien. Så man kan undres om hun ikke ønsker besøk av familien i det nye bambushuset hun tenker å bygge for seg selv, når hun kommer hjem? Og var hun klar over at det på denne hylla stod verdier tilsvarende huset hun ønsker å sette opp?

-Wikimedia.

Sitat fra artikkelen skrevet av forskerne Ann Sussman og Justin Hollander:
To build sustainable places for people, it’s important to respect the client and learn about the astonishing 3.6-billion-year history that made us. Architectural thinkers need to get curious about our peculiar proclivities just the way our advertising and industrial overlords already are.

Human evolution and biology define our response to buildings, making it predictable, and with new technologies, trackable. - We can predict a century from now, which structures will most likely stand (hint: the ones that best reflect our nature.)

Architectural thinkers today truly are at a crossroads. They have an opportunity to reframe the discipline for the better, making it a healthier, happier fit for our ecosystem, the planet and life on it. Correcting the foundational errors in architectural thinking is the first step.
Nok at foto fra Slagsvoldsflåa opp mot det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet etter Balkehøgda, hvor man har av Europas mest næringsrike svartjord i solhellinga.

Så gjenstår å se hvor godt min 50 mm f1.4 fungerer med MC11-adapter? Kan det ha fått en trøkk og blitt ustabilt, slik at jeg ikke kan benytte autofokus på største blender? Er det ikke stabilt, da selger jeg denne linsa, for skal man fokusere mennesker på f1.4 er man helt avhengig av at linsa fungerer sømløst sammen med Sonys forunderlige øyefokus.

-Wikimedia.

-----

En beslektet artikkel der Ann Sussman og en medforfatter omtaler grunner til at den modernsitiske guruen le Corbusier foretrakk minimalistisk arkitektur.

http://commonedge.org/the-mental-disorders-that-gave-us-modern-architecture/

------

Ann Sussmans hjemmeside:

http://annsussman.com


En syv minutters film om samme tema: viktigheten av vakre omgivelser for vår velvære.

Stabburs-fyrverkeri

$
0
0
-Flickr.

Så har et nytt år kommet og millioner har gått opp i røyk helt fånyttes, da det beste fyrverkeriet var å finne i stabbursvinduet til oldefar, og det fullstendig gratis. Men så har da også stabburet grunn til å feire seg selv, da det representerer grendas La Belle Époque, hvor husmannsfolkets delereligion kulminerte i allmenningene over Totenåsen. Dette var høylysene som brant så intenst over Mjøslandets tak, nå tapt, og som enhver fotograf vet er et fotografi med en utbrent himmel ikke mye å slå seg på brystet over. Mjøslandets høylys er tapt, de er utbrent, fordi vi ikke eksponerte for høylysene. Dessverre er det svært vanskelig å hente tilbake høylysene i post, derfor er første bud å verne om disse.

Kun ett år til, så feirer stabburet hundreårs-jubileum. Var innlandsfolket et dannet, reflektert folkeferd, ville de utpekt dette året til et jubelår, for å feire tiden for de vidunderlige høylysene som brant så intenst her, den gang vårt landskapsbilde var på høyden. De har tapt sin sjel sammen med høylysene.

Men kanskje, ja kanskje setter jeg meg på stabburstrappa neste nyttårsaften sammen med mitt Pris Herren, hvor jeg og stabburet priser de tapte høylys i dypt vemod, hvor isrosene i stabbursvinduet slår gnister.

Godt nytt foto-år!

$
0
0
Mitt siste landskapsbilde i 2018, fra småbåthavna ved Skibladnerbrygga i Gjøvik, tatt med MC11-adapter og Canon EF 50 mm f.1.4.

-Wikimedia.

2018 har vært et turbulent år på mange vis, ikke minst fotografisk. Året begynte med at jeg solgte huset i lommetunet vårt i hui og hast, da jeg omsider innså det var meningen at vi skulle råtne vekk i lommehullet vårt. Ja, slik er de suburbane, de tåler ingen former for tun, det være seg gårdstun eller lommetun. For meg er tunet av det helligste og mest verdifulle i Norges kulturarv.

Hvor vi havnet var ved tunet til den første av engene etter himmelporten til Totenåsen. Hva jeg innså i dag, etter å ha sett videoen av Steve O'Nions nedenfor, er at dette er verdens beste lokalitet for Mjøslandets fotograf.


For Steve O'Nions er sted viktigste ingrediense i landskapsfotografi, og det finnes ikke bedre lokalitet enn Grythengen. Dette tapte elvebruket ligger midt mellom Totenbygdene og Totenåsen etter Olterudelva fra sagnomsuste Tjuvåsen, og derfor midt i smørøyet. Dette skulle vært min base, og stabburet skulle vært mitt galleri. Vi kunne ha reddet høylysene til Mjøslandet, dette vitner skjermingshaugene mine om, V/A-anleggets eneste suksess. Dessverre ble jeg angrepet og forfulgt av alt og alle, slik at vi tapte denne muligheten, og med dette ble mjøslandskapets himmel fortsatt liggende utbrent, trolig til evig tid.

Så nå er jeg det tapte landets fotograf, og det tapte landets poet.

Nigel Danson har publisert en video for det nye foto-året, hvor han kommer med svært gode råd, som jeg vil forsøke å ta til meg.


Ikke minst anbefaler han å bringe fotografiene sine inn i fast form, dvs. gode, gammeldagse bilder på papir. Derfor vil jeg prioritere dette, og håper å få til et par små utstillinger, helst i samarbeide med mine kafé-venner på Gjøvik. Videre vil jeg forsøke å videreforedle min grendepoesi fra dette halvåret her ved herr Fossemøllens øyensten, muligens gjennom prosjektet Grendepoesi fra Tilla-rommet (Tilla var oldefars kone, som bodde på Tilla-rommet, nå det blå rommet, etter sin manns død).

Danson forklarer hva han ser som viktigst i Lightroom, og med glede fant jeg at disse funksjonene også finnes i Lr CC, om enn i en noe forenklet form. Derfor vil jeg prøve å forstå disse bedre, før jeg går over til Capture One. Kanskje burde jeg satse på å forbedre meg i Lr Classic, men mange anbefaler Capture One for Sony, så jeg tror det er lurt å fokusere energien på dette programmet. Dessverre har jeg dårlige rutiner for lagring, så før jeg begynner et abonnement vil jeg innarbeide gode lagrings- og organiserings-vaner på den forenklede versjonen av Capture One, som følger med Sony-kameraene.


HSL-panelet er av de funksjonene Danson anbefaler å sette seg inn i. Selv om Lr CC ser ut til å ha et forenklet HSL-panel, vil jeg forsøke å få en forståelse av disse redigeringene.

Foto-året ble avsluttet med at jeg prøvde ut mitt MCL11-adapter fra USA, jeg vet enda ikke om det fungerer tilfredsstillende, men i det minste fant jeg nå nettopp at det leser ut exif-data til kameraet, slik at sensor-stabiliseringen bør fungere i alle fem akser uten manuell innstilling.
The 10mm in Sony mount offered a tweaked optical formula more compatible with digital sensor featuring thick optical stacks, but also transmission to the camera of the full EXIF data (focal length and aperture), thus allowing IBIS without having to input manually the focal length, as well as automatic correction of aberrations, in-camera for JPEG files or by using compatible applications for raw files.

Uansett, jeg kommer ikke til å kjøpe EF-linser for å benytte dem med adapter.

Videre er jeg på utkikk etter en vidvinkel, men bør kanskje prioritere Sonys 70-200 mm f4, da Nigel Danson vil satse på denne brennvidden i året som kommer, og Mark Galer nettopp lovpriste denne linsa.


En god nyhet er at Sony fortsatt satser på sd-kort!


Jeg elsker sd-kort, og vil ha både kamera og PC som benytter disse. Nikon har gått for et annet format, og jeg er redd for at også Canon kan komme til å gjøre så med kommende versjoner av EOS R. Ja, jeg savner Canon, men holder meg inntil videre til Sony, til jeg får en klar forståelse av hvor Canon går med sine speilløse systemer???

For mitt Sony A7III begynner jeg å nærme meg en forståelse av hvordan jeg bør sette opp dette kameraet med sine mange tilpasnings-muligheter, slik at det passer best for mitt bruk. Men enda må jeg nok tilbringe en del timer med Mark Galers flotte instruksjons-videoer.

Mitt EOS 70D, som jeg tenkte å selge, beholder jeg, da det har fantastiske hudtoner i JPEG. Så deilig å slippe å redigere alle bildene fra nyttårsaften 2018, en meget hyggelig kveld, slik at jeg heller kan lage poster som dette:-)

Empater er intellektuelt overlegne narsopater

$
0
0
Her om dagen holdt minstejenta et lite skuespill for oss, hvor hun var trollet, og hvor hun kunne lukte Kristians blod. Men spøk til side, er det noe narsopater er gode til, så er det å lukte empaters blod. Ja, lukter de empatblod iler de til for å skåre billige herostratiske poeng, gjerne ved å sykeliggjøre empaters ektefølte engasjement for verden, og aller helst ved å utpeke dem som hatister.

Selv er jeg nå svært lei av overt-narsissister, covert-narsissister og psykopatiske bøller, jeg har mistet min sosioøkonomiske posisjon grunnet dem, mine inntekter og tunfellesskapet mitt. Ja, og her i enga er det heller ikke bare trivelig.

Men når alt kommer til alt er disse menneskene undermåls, ja, selv den mest utspekulerte og intelligente covert-høne som finnes er tilbakestående ifht. en empat, da de er ute av stand til helhetstenkning og å ta til seg nye synspunkter. Vel, Sam Vaknin er kanskje et unntak, da han med en IQ på 196 har klart å bryte ut av sitt eget ego og se seg selv utenfra. Dette gjør ham, som verdens mest intelligente narsissist, svært interessant å lytte til. Narsopater generelt er derimot dørgende kjedelige mennesker, i alle fall hvis man ønsker intellektuelt stimuli.

- AN EDUCATED EMPATH IS A SOCIOPATH’S WORST NIGHTMARE
I want to debunk the misconception that sociopaths and narcissists are smarter than empaths. To many people’s surprise, empaths are absolutely intellectually superior to sociopaths and narcissists. Empaths are grounded in reality, capable of abstract thought, and they are creative.

Narcissists and sociopaths lack all three of these traits. Empaths have the intellect and the creativity to manipulate and even exploit the narcissist 1000 times worse than they could ever imagine. Just because targets don’t exploit does not mean they can’t, or that they couldn’t, do an even better job than the sociopath.

Empaths don’t exploit narcissists or sociopaths because we have morals and values. And moreover, empaths are not in the business of hurting people.

I certainly don’t want targets to abuse their abuser, but I do want to encourage targets to start engaging in self-protection by utilizing their creativity to come up with nonviolent strategies to counter manipulate narcissists into staying away from them. Counter manipulation is used by targets to STOP the abuser from manipulating them. This is not something to feel guilty about, but it is in fact a very healthy behavior called self-care.

"Empaths have something that narcissists and sociopath don't, which is empathy. They're the ones lacking, not us." - Jane E

Hovdetoppen i Gjøvik har blitt til Narsopattoppen. Midt på toppen kommer snart et UFO-bling-bling-hotell, som vil bli liggende lik et narsopatisk se-på-meg-fyrlys over hele byen og halve Mjøsregionen. Som empat blir jeg så kvalm at jeg bare spyr, jeg rett og slett avskyr en slik by, som lar seg tråkke ned i søla av narsopatene.

På baksida er det mye verre, der er alt snauhogd. Skogteigen på venstre side av toppen, sørsiden, tilhører Mustad gård, og ble derfor spart.

Så slik gikk det, Gjøviks hellige fjell endte opp som et narsopatisk fesjå.

-Wikimedia.

Litt svart humor kan komme godt med.

Relatert


9 THINGS A NARCISSIST WILL NEVER DO FOR YOU (OR ANYONE ELSE) (Kan du krysse av for alle disse faktorene, ja da finnes ikke mye håp. Men som regel er det først i etterkant man forstår hva man hadde med å gjøre. Og da er det gjerne for seint.)

Rachel Lerch ved Lake Ontario

$
0
0

Rachel Lerch er en fotograf man blir glad av å se på, hun holder til i Canada ved Lake Ontario, hvorfra hun tar fantastiske bilder. Her er hun ute med sin 16 mm vidvinkel, og jeg må si jeg ble skikkelig inspirert til å få meg en tilsvarende vidvinkel for å fotografere ved Mjøsas bredder. Men hvilken skal jeg velge?

Mjøslandet er under stort press for tiden, som her ved Hovdetoppen i Gjøvik, som lå skogkledt fram til i høst, hvor man plutselig sendte en hogstmaskin opp dit som gikk amok og la toppen bar i løpet av et par uker. Snart kommer et stort bling-bling-se-på-meg-UFO-hotell på selve toppen, som blir liggende lik et narsopatisk fyrlys over halve Mjøsregionen.

Til venstre i bildet går Furnesfjorden inn, Mjøsas eneste fjord, hvor Arthur Buchardt har satt opp Mjøstårnet, et fryktelig dekonstruktivt Corbu-tårn, som rett og slett voldtar det rolige mjøslandskapet.

Rett fram, mot Stange-landet på motsatt side av Mjøsa, har det kommet voldsomme skjæringer i strandsona med nye E6 og dobbelt jernbanespor. Dette for at maktelitene i Oslo skal kunne kjøre i 110 km/t uten kø til hyttepalassene sine i fjellheimen.

Til høyre, på toppen av Mjøslandets tak, har dekonstruktivistene plassert sitt seiersikon på Østhøgda, med nye Rausteinshytta.

Og her i grenda hvor jeg skriver dette, i den første av engene etter himmelporten til Totenåsen, har høylysene i mjøslandskapet brent ut, ved tapet av Grythengen og Holmstadengen, disse vidunderlige engene fra vårt La belle époque.

På toppen av det hele er jeg, som empat, med en særlig utviklet empatisk intelligens, lagt for hat fordi jeg ser hva som skjer, og forteller om det.

Vi har forrådt Prøysens sjel og ånd!

The psychology of narcissism - W. Keith Campbell

$
0
0


Som Norges største tunentusiast var jeg naturligvis så uheldig å havne sammen med ei covert-høne i lommehullet vårt på Gjøvik, og vi så omtrent slik ut da vi omsider klarte å flykte. Vi har nå begynt å heles, men selvsagt, å heles fra denne nær døden opplevelsen tar tid.

Dessverre er man som empat og idealist narsopatenes første offer. De hater oss grunnet vårt overlegne intellekt og evne til empati og abstrakt tenkning, egenskaper de mangler fullt og helt.

Relatert

Småbruket Lindstad på Toten

$
0
0
Småbruket Lindstad i Øverskreien, hvor min oldefar Johannes Lindstad bodde, og hvor bestemor vokste opp sammen med sine besteforeldre, da hennes mor døde ung av tuberkulose.

Lindstadingene har alltid vært særdeles fingerferdige, med nydelig håndskrift og andre kunstnertalenter. Dessverre arvet jeg kun grovfingrene til Holmstadslekta, og jeg er visst like knotete til billedredigering som til alt annet.

Dette bildet har jeg brukt flere timer på å få til i Lr CC, som er redigeringsprogrammet for knotefingrene. Ja, jeg blir ofte helt fortvilet når jeg ser hvor flinke folk er til å redigere fotografiene sine, mens jeg liksom ikke kommer videre.

Men i det minste synes jeg at jeg til slutt fikk fram den stemningen jeg ønsket.

-Wikimedia.

Her ser dere utgangspunktet for råfila. I sommer gav jeg helt opp, men tok det fram igjen i kveld, og kom forunderlig nok i mål.

Ellers tror jeg at jeg har mistet flere fotografier fra i sommer, da jeg kom til å formatere et minnekort i vanvare, og det ikke ser ut til at jeg fikk somlet meg til å laste dem opp i skyen.

Hvordan skal det kunne bli til noe av fotokarrièren min noen gang? Jeg blir nok bare roten rundt meg selv til formuen er borte, uten å komme noe sted.

Egentlig skulle fabrikken min tatt vare på meg og karrièren min. Men dessverre er det kun vi empater som ser verdien av å dokumentere minnene etter våre forfedre. Og snart forsvinner alt av ekte verdi, hvoretter vi ender opp som et psykopatisk samfunn, hvor alle empater går til grunne.


Visste ikke at Vibrance kun affekterer midttoner.


Tror jammen jeg satser på å droppe graderte ND-filtre etter dette! Nik Collection har også et meget bra elektronisk ND-filter. Mark Galer bruker sjelden bracketing, og tror jeg heller vil benytte høylysbeskyttelsen i kameraet sammen med ukomprimert RAW, for å ha mer å hente i skyggene.

First Man anbefaler skrufiltre for å sløre bevegelse, tipper jeg satser på et litt kraftig et, slik at jeg har litt å gå på. Kanskje 6-8 stopp?


Fantastisk, Mark Galer kom med ny video i dag for håndholdt landskaps-fotografi for Sony! Dette var akkurat hva jeg trengte nå :-) Ikke bare tror jeg at jeg dropper alt filter-styret, men også nytt, stort stativ, og heller satser på det lille lomme-stativet Galer benytter. Er det snø kan man bare ta med ei lita plate å sette det på.

Jeg har to Bøverbru-stativer, det ene er stort og klumpete og til service nå, men ideelt for lange lukkertider i strie stryk. Dette er så solid at man nok kan kjøre det ned midt i Lenaelva i vårløsninga. Det andre Bøverbru-stativet er vel ca 1 meter høyt, og er tross alt akseptabelt å bære litt.

Videre tror jeg at jeg satser på 15 mm vidvinkel fra Voigtlander, da Galer før har anbefalt dette. Det har mye vignettering, men dette fjernes jo enkelt i post. Tror jeg utsetter 70-200 mm inntil videre.

I morgen tidlig blir det å sette opp kameraet etter anbefalingene til Galer, og kanskje blir det en ny tur til Majerskogen?

"15 Composition Tips to Improve Your Photography"

Uansett hva slags fotoutstyr jeg velger meg, bør fotohyllene mine nå være svigermorsikret, etter at hun bandt fast hoppetauet i hylleknekten og rett og slett drog ned avstiverne. Fant disse hylleknektene i limtre på Biltema, som består av ett stykke tre, uten avstivere man kan knyte fast noe i. For sikkerhets skyld satte jeg også en ekstra på midten.

Mark Galer: Free eBook for the A7III and A7RIII cameras

$
0
0
Min foto-misjon er å dokumentere de siste rester av våre forfedres skjønnhet, før de forsvinner, da man her finner nøkkelen til framtida.

Hvorfor min bedrift ikke ønsket å støtte min misjon, kommer jeg aldri til å forstå? Er de ikke stolte av vår eldgamle elvehistorie? Eller av engene sine? Eller av Bedehuslandet over Totenåsen?

Det samme gjelder slekt og grendefolk. Ja visst, den gamle bakeren i grenda nevnte flere ganger på at han ønsket å se oss tilbake i enga her. Min onkel har også støttet min sak. Men det er de som drømmer om å jage oss vekk fra disse engang så vidunderlige enger, og som faller i staver i hat og raseri over dette fotografi, fordi de ønsker at minnet om engene våre skal visne hen og dø.

De har ingen respekt for engene våre, selv om de er helligere enn Nidarosdomen, da vi her fant de ypperste allmenninger.

De var Mjøslandets høylys!

-Wikimedia.


Mark Galer er min nøkkel til mitt nye Sony A7III - kamera, jeg vil si det så sterkt som at uten Galer ville hele investeringen vært bortkastet. Og i det siste har han publisert store mengder med nytt opplæringsmateriale, hvor han i dag topper det hele med ei gratis e-bok på 139 sider. Fyren er som sendt fra himmelen, og kanskje er han nettopp det, for at jeg skal kunne utføre min misjon med å dokumentere Bedehuslandet over Totenåsen?


Sony er ufattelig heldige som har skaffet seg Mark Galer som sin ambassadør, ja, han er etter min mening halve merkevaren. Canon, som jeg har benyttet hittil, har ingen som er i nærheten.

I går publiserte Mark Galer en video om håndholdt landskapsfotografi, som er som manna fra himmelen, og jeg håper i løpet av kvelden å kunne sette opp mitt A7III ihht. Galers anbefalinger.


Min framdrift for det nye året blir først å fylle ut aksjonærregister-oppgaven, deretter vil jeg sende denne PCen inn til reparasjon, hvilket dessverre tar 14 dager. I mellomtiden håper jeg å kunne få benytte iPaden her i huset, slik at jeg kan ta til meg av Galers opplæringsmateriale. Deretter håper jeg å kunne foredle grendepoesien fra det siste halvåret. Om det blir mer grendepoesi vet jeg ikke, da denne kommer til meg fra fotografiet?

Videre har jeg, etter Galers anbefalinger, kommet til at jeg vil investere i Voigtlanders 15 mm vidvinkel, men dropper 70-200 mm i år. Dropper også nytt stort stativ, og kjøper heller et av lomme-stativene Galer anbefaler. Dropper videre graderte gråfiltre, vil prøve litt med bracketing, men kommer trolig heller til å benytte høylysbeskytteren sammen med ukomprimert RAW, for så å legge på et gradert gråfilter fra Nik Collection i post. Derimot kommer jeg til å kjøpe et kraftig gråfilter til hver av linse-diametrene mine, for å kunne utnytte de kreative mulighetene lange eksponeringer gir.

Trolig vil jeg utvikle meg lite innen billedredigering i året som kommer, da jeg tror det er best jeg forholder meg til det forenklede brukergrensesnittet i Lr CC et år til. Vil derimot utforske redigeringsmulighetene i Nik Collection sine filtre, da First Man Photography anbefaler disse.

FARLIG ØNSKETENKING OM MENNESKENATUREN

$
0
0
Av Trond Andresen, NTNU. Publisert første gang av Andresen 6. januar 2019.

Vi er evolusjonært utvikla vesener. Også når det gjelder våre medfødte psykologiske tilbøyeligheter. Noen av disse er positive, andre er problematiske.

Evolusjonær seleksjon gjelder ikke bare nedenfor halsen. Det som forgår i hjernen er også prega av seleksjon gjennom ti tusen generasjoner i flokker av jegere og sankere. Dessverre var en del problematiske mentale trekk som vi har innebygget i dag, også gunstige for å produsere etterkommere.

Men først, for balanse, noen prisverdige egenskaper: empati, lojalitet, selvoppofrelse, omsorg for barn, nysgjerrighet, vennskapelighet, samarbeidsevne. Alt slikt bidro til å få etterkommere som igjen kunne få flere etterkommere.

Men følgende egenskaper bidro også til å få mange etterkommere: aggressivitet, egoisme, narsissisme (vi ønsker å bli lagt merke til), posering, grådighet, klatringsstrategier (smisk med alfaer, baksnakk dine rivaler), intriger, flokkmentalitet, få rett for en hver pris, fiendtlighet til utgruppa, manipulering og juks.

Vi må gjenkjenne og motarbeide dette for å redusere effekten av denne dårlige psykologiske bagasjen, ikke bare snakke sjøltilfreds om det gode!

Det er mye ønsketenkning ute og går på dette felt. Noe som nesten alle venstreside-folk overser, er at det viktigste problemet å løse ikke er å "finne det optimale program for sosialisme". Altså slikt som "fredelig overgang eller revolusjon", "syndikalisme eller leninisme", "sosialisme i ett land eller verdensrevolusjon", "balanse mellom privat eiendom, kollektiv eiendom og statseiendom", med mere.

Jeg har sjøl som radikaler vært ganske så opphengt i slike diskusjoner, og har fremma forslag til programmer opp gjennom åra. Men i dag tror jeg ikke hva man måtte slutte seg til her, er det viktigste (sjøl om jeg mener at landenes rett til å styre seg sjøl er politisk svært viktig).

Jeg tror det aller viktigste er å spre moderne innsikt i menneskets evolusjonært utvikla mentale tilbøyeligheter, og i særlig grad de av våre innebygde mentale tilbøyeligheter som er problematiske. Med innsikt i slikt kan man lettere hindre at de fører til havari av forsøk på å skape gode samfunn.

Dette er veldig vanskelig - ikke minst for ei moralistisk venstreside som ikke vil innse forskjellen på "bør" og "er".

Se denne omtalen av ei bok av Dag Hessen, som er biolog, og erkjenner at vi også psykologisk har en evolusjonært utvikla bagasje: http://psykologisktidsskrift.no/var-gode-natur/

Hessen er en "positiv ønsketenker". Men slikt trenger vi mindre av i dag. Vi trenger i stedet realisme angående menneskets negative evolusjonært utvikla psykologiske bagasje. Bare ved å studere denne og spre innsikt om den sida av menneskenaturen blant folk, kan vi skape et bedre samfunn.

Ønsketenking om “det gode mennesket” – uansett om våre gode sider også er innebygget og evolusjonært utvikla slik som Hessen beskriver – glir inn den romantiske tradisjonen om "den edle vilmann", og mange venstreside-folks skjønnmaling av “det nye sosialistiske mennesket”, som kan bli “godt” fordi det endelig er frigjort fra kapitalismens negative sosialisering. Her er en omtale av enda en ønsketenkende bok i denne tradisjonen: https://www.dropbox.com/s/071o9nri0v5r5ga/alreite-dyr.jpg?dl=0

Se også denne, som er mer balansert: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/e1njLM/Vi-mennesker-er-verstinger-nar-det-gjelder-ondskap-Samtidig-er-vi-den-arten-som-har-de-beste-forutsetninger-for-a-unnga-overgrep---Bjorn-Grinde(betalingsmur)

Jeg reagerer altså på alle som skal vektlegge hvor medfødt "gode" vi er. Jeg mener man man i stedet bør vektlegge menneskets betenkelige medfødte psykologiske bagasje. For å komme videre må man bli mye ærligere om menneskenaturen. Betrakt menneskesamfunnet som en hierarkisk pyramide av bavianer/sjimpanser. De sterkeste og mest ærgjerrige alfahannene og -hunnene er på toppen eller nær den. Sjøl idealister utvikler seg til karrierister og maktmennesker når de får muligheten. Uansett politisk farge. En naturlov. Dette kan bare motvirkes ved at folk er opplært til å forstå slike mekanismer. Det er de ikke i dag.

Handle som politisk menneske på grunnlag av slik innsikt. Dropp sentimentaliteten. Dette er veien til å skape bedre samfunn.

Psykologi er jo ellers hotte greier i dag. Mediene gir hyppige råd til sine middelklasse-lesere om hvordan man skal takle diverse samlivsproblemer. Det gjør jo godt å lese om og pludre om slikt – og det er et New York-aktig statussymbol å gå til psykolog: Det viser at du er et moderne, komplisert og åndelig dypt individ. Mange liberale middelklasse-mennesker er ikke opptatte av fundamental samfunnsendring. De er mer narsissister enn de er samfunnsmennesker.

Som en motvekt til ønsketenkende tekster om menneskenaturen, anbefaler jeg denne boka. Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon:https://www.fagbokforlaget.no/Det-biologiske-mennesket/I9788251925938

Fra omslaget:

Hvorfor er vi sjalu? Hvorfor ofrer vi livet for egne barn, men ikke for naboens? Hvorfor er vi selvgode? Og hvorfor er vi samtidig medfølende og rause? Og hvorfor holder vi hagen i perfekt stand, men ødelegger klodens miljø? I denne boka får du en grensesprengende forklaring på hvorfor menneskene er som vi er. Hver gang vi føler eller handler, brukes en hjerne som har tre milliarder års evolusjonshistorie. Vi leker, spiller musikk, forelsker oss, kjøper burgere, ser på TV, griner, drikker, har sex og shopper - uten å være klar over at de følelsene som driver livet vårt, er arvet fra de få som var dyktige og heldige nok til å bli våre forfedre. Som resultater av evolusjonen framheves ofte egenskaper som selvgodhet, kyniske makevalgstrategier, fremmedfrykt og konkurransementalitet. Men, vi har jo også positive medfødte følelser, som raushet, samarbeidsevne og empati - følelser som blomstrer gjennom kontakt med familien, de nære vennene og kollegene. Menneskets hjerne er tilpasset et lite gruppesamfunn: inngruppa. Boka avsluttes derfor med en idé til hvordan inngruppefølelser kan bygge ekte demokrati, gjøre samfunn bærekraftige og dermed bidra til en bedre politikk.

For å gjenta min posisjon: Ja, mennesket har både positive og negative tilbøyeligheter. Jeg starta dette notatet med å kritisere tendensen til ønsketenkning i en del nyere tekster om dette: at man ensidig hauser opp menneskets positive tilbøyeligheter. Og at dette er skadelig for samfunnet fordi betydningen av de negative er sterkt undervurdert.

Noen mener at sosialpsykologi ivaretar det behovet jeg skriver om her – evolusjons-psykologi er mindre vesentlig. Men evolusjons-psykologi er ikke det samme som sosialpsykologi. Sosialpsykologi handler om gruppedynamikk, evolusjons-psykologi handler om å forstå hvilke – og virkninga av – typiske medfødte mentale trekk individene har med seg, som er evolusjonært utvikla og dermed "innebygget". Dette må man legge til grunn for å kunne utvikle en god forståelse av gruppedynamikk (som er tema i sosialpsykologien).

Har du vært på styremøte i en stor organisasjon/bedrift? Eller på landsmøte i et parti? Det har jeg, en del ganger. Og der kan man observere alle slags manøvrer, intriger, pos(isjon)ering og innlegg som kan forstås ut fra relasjoner og dynamikk i et “sjimpanse-hierarki”. Og som fører til skadelige utfall og beslutninger, til og med der hvor korrekt informasjon foreligger og er blitt framlagt i forsamlinga som skal fatte vedtak.

De fleste kjenner vel igjen slikt som dette:
  • Hvilken vei blåser vinden? Ønsker jeg å kjempe for noe som er riktig men uansett vil tape? 
  • Bør jeg støtte det gode innlegget fra han der som åpenbart er lite likt av alfahannene (-hunnene) og deres smiskere/medløpere? 
  • Hva er mine egne framtidsutsikter hvis jeg tar kampen for det upopulære standpunktet? 
  • Hvilke alfa-skikkelser bør jeg jobbe med for at de skal like meg, og hvordan?
  • Hvilken flokk/undergruppe bør jeg søke tilhørighet til?
  • Hvilke mote-ord bør jeg benytte? Hvordan bør jeg snakke?
  • Hvordan bør jeg kle meg?
Ape-instinktene i full utfoldelse. Evolusjonært hard-wired i oss. Med svære negative samfunns-konsekvenser mange ganger, fordi disse tilbøyelighetene er sterkere blant mennesker som har oppnådd maktposisjoner. Også i land som hevder de er på en sosialistisk kurs (eksempler på forfall og kollaps der, er tallrike).

Mange peker av og til på de angivelig så fredelige dvergsjimpansene (bonoboene) for å tilbakevise at primatene (oss inkludert) har problematiske innebygde mentale tilbøyeligheter. "Bonobo-romantikk" er en vanlig skanse for sosialistiske og andre ønsketenkere. Motforestillinger og bokomtale her: https://www.skepticink.com/incredulous/2017/10/09/bonobo-myth-demolished/

For å oppsummere: Bare ved å vektlegge også de problematiske sidene ved menneskenaturen kan vi overvinne den negative virkningen av disse, og dermed gjøre andre og bedre samfunn mulige. Evolusjons-psykologi bør inn i pensum på videregående – en del av vår almendannelse.

Skal vi makte å åpne framtidsdøra for våre barn, må vi innse sannheten om oss selv, samt organisere våre samfunn slik at snillheten kan få best mulige kår.

Hovdetoppen disko-kule

$
0
0
Ja, jeg fatter det ikke, og skal tilbake for å utforske dette sjarmerende lille tunet ytterligere, men er dessverre redd for at omgivelsene kan ha degradert i litt for stor grad, hvilket jeg bevisst utelot i komposisjonen. Uansett taler tunet til oss med stor visdom og skjønnhet!

Var en tur ovenfor Majerskogen i dag og så ned mot tunet her, sammen med varabrannsjefen, som vel er den eneste personen jeg kan finne på å stikke innom på Toten i dag. Så sosialt har alt degradert, men selvsagt, styrker jeg mine fototalenter kan jeg plutselig ende opp med en bunke fotovenner. Men vi får se hvordan det går med skyskraperen på Hamar? Synd at politikerne dilter etter disse narsopatiske alfahannene, da det selvsagt er disse som ikke klarte å sitte stille lenger og se på villmarkstoppen Hovdetoppen i Gjøvik, og bare måtte lage ei diskokule av den. Ja, dette var et godt bilde: Hovdetoppen, Gjøviks nye diskokule, som alle narsopater, sekundærsykopater og flygende aper danser omkring i konsumerisk galskap, i kjøpesenterbyen Gjøvik.

Men han snakket om at det var et lite skogsbruk enda lenger opp mot Totenåsen, hvor det inntil nylig hadde bodd en slags Fønhus-fyr, og at det var en aldeles nydelig plass. Dette kunne kanskje vært noe for meg:-). Men så var det kona da...

Ja, dette glemte jeg å nevne, denne varabrannsjefen har gjort et fantastisk arbeide med å rydde fram igjen gjengrodde stier, slik at mens vi er her kan dette nå overta for folkestiene i Øverbymarka på Gjøvik:-)
Synd at politikerne dilter etter disse narsopatiske alfahannene, da det selvsagt er disse som ikke klarte å sitte stille lenger og se på villmarkstoppen Hovdetoppen i Gjøvik, og bare måtte lage ei diskokule av den. Ja, dette var et godt bilde: Hovdetoppen, Gjøviks nye diskokule, som alle narsopater, sekundærsykopater og flygende aper danser omkring i konsumerisk galskap, i kjøpesenterbyen Gjøvik.

Fra å være byens hellige fjell og siste villmarkslunge og nærfriluftslivs-topp, har Gjøvik nådd toppen av galskap og forvandler bytoppen sin til ei disko-kule.

På toppen lander de snart et gigantisk bling-bling-se-på-meg UFO-hotell, hvortil i hva som tidligere var et fantastisk Zen View ned mot byen, det nå kommer ei stor trapp opp fra byen, garantert godt belyst. For Hovdetoppen har hittil også ligget lik en mørkets øy i bybildet, som var herlig godt å se til for et inntrykksømt menneske.

På høyre side har de hugget ned den skogarmen som gikk ned til Hovdetjernet, ja hele nord- og vestsiden er nå snauhogd, og tjernet med Fastland har helt mistet karakteren av et skogstjern. På motsatt side kommer en meningsløs løsrevet suburb med funkisblokker.

Ja, hele byen forvandles til noe ala Ibiza, med ei kjempestor diskokule midt i byen, som gjøvikenserne danser omkring i konsumerisk galskap i kjøpesenterbyen sin, hvor de sleiker svetten i begjær av disse narsopatiske alfahannene som står bak dette her, og som ikke klarte å sitte stille lenger og se på urørt villmark, med sitt kall til refleksjon og ettertanke.

På toppen av det hele står en fallen speider bak Hovdetoppens fall.

Byen er verre enn Sodoma, Gomorra og Ninive sammenlagt, og jeg er redd for at den vil dra med seg ned hele Gjøvikregionen, ja kanskje hele Mjøsregionen, i sitt fall.

Tenk det, å forvandle byens hellige fjell til ei diskokule! Dette må være verdens sykeste by. Trist å tenke på at vi investerte våre beste år i en slik by, og at vi bygde opp vårt nettverk og vår tilhørighet her. Nå alt forgjeves.

I sannhet, vi lever i en håpløs, narsopatisk tid.

Lommetunet - like urbant som ruralt

$
0
0
Mange tror at tunfellesskapet kun er forbeholdt de rurale, men dette er feil, lommetunet kan like vel realiseres i bykjernen som på landet, da det er de underliggende design-mønstrene som skaper tunfellesskapet.

Selv har jeg blitt lagt for et dypt hat på Toten fordi jeg har utfordret totenpark-prosjektet deres med lommetunet, og de mener jeg skal kaste meg på kne og be om tilgivelse fordi jeg har krenket den hellige Toten-bunkeren. Ja, jeg kan love dere, Totiban er mer fanatiske enn Taliban. Totistan er ikke et sted for folk som Totiki og hans like. Nytenkning er strengt forbudt!

Slik jeg ser det er det derimot totibanerne som skal kaste seg på kne ved Kværnumsstrykene i Skreia og be mine forfedre om tilgivelse, fordi de har ødelagt deres smekre urbane landsby og omformet henne til ei konturløs, utflytende billørje.

Takk og lov ble Kværnumstomta reddet! For meg er Skreia nå kun Kværnum, resten vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Men dette stedet digger jeg:-)

Sendte følgende budskap til en av regionens boligutviklere:

Takk for svar!

Ja, det aller hyggeligste ville vært å bo i et tun ala det som vises i videoen. Men i boka si har Ross Chapin gode eksempler på mer urbane lommetun, så ideen kan realiseres også inne i bykjernene. Anbefaler boka til Ross på det sterkeste: http://pocket-neighborhoods.net/

Flere av husene til Ross Chapin illustrerer dessuten superbestselgeren "The Not So Big House" av Sarah Susanka, og disse to har sams inspirasjonskilder og et nært samarbeide. Pussig nok er det kun i individualistiske USA man klarer å bygge gode bofellesskap, men kanskje nettopp derfor?

"Pocket neighborhoods will have different qualities and characteristics given their location: an urban apartment building, an infill housing cluster off of a busy street, a co-housing community planned by its residents, or a group of neighbors pulling back their fences to create a commons in their backyards. There are underlying design patterns, however, shared by all pocket neighborhoods."


Ja, her er inspirerende eksempler på urbane lommetun. Lommetunet kan tilpasses enhver setting, ruralt som urbant, hva de har felles er de underliggende design-mønstrene.

Mvh,
Øyvind Holmstad,
Skreia

Urbant lommetun, Gamla stan, Stockholm.

-Wikimedia.

Begjærsfilosofen M.J. Dahl i Holmstadengen

$
0
0
Disse to utskjæringene over stabbursdøra symboliserer de to engene Holmstadengen og Grythengen, som sammen fløy like til Himmelen under grendas La Belle Époque.

-Wikimedia.
For å få til det vil jeg foreslå at man sprer en etikk som tar utgangspunkt i begjærsfilosofien, hvor essensen vil være at mennesket vokser gjennom andre. En etikk hvor folk vokser gjennom å investere av seg selv i kollektive prosjekter som knytter hver enkelte sammen. På samme måte som mennesker knyttes til barn, som ikke er deres eget avkom, gjennom tiden og energien de bruker på å gi omsorg og lærdom til barnet. - Eirik Kolstad Kjønnøy
Ja, dette er vel en beskrivelse av hvordan det var her i enga under denne grendas La Belle Époque (fransk, «den skjønne tiden»), som kulminerte med bedehuskulturen for ca 100 år siden. Stabburet til oldefar har 100-års jubileum neste år, men jeg blir nok alene om å feire dette jubileet, da resten av slekta har blitt karrierister og ikke lenger bryr seg om slikt nostalgisk pjatt. Med meg er ringen sluttet, og jeg har som kassert arbeiderklassesøppel blitt noe ala den husmannen min tippoldefar herr Fossemøllen var, før han ble kvitt sine husmannslenker og ble disippel under Totenåsens apostel i naboenga etter Olterudelva, disse vidunderlige enger og elvebruk, Mjøslandets høylys, nå tapt i vårt landskapsbilde. Hva er vel et landskapsbilde uten høylysene sine? Men vi eksponerte feil og tapte dem.

Emissær Dahl i Holmstadengen, ja, han var begjærsfilosof han! Nå er det kun hedningen Achsel Ford som verdsetter min vemodige sang om engenes lystige klang, med hvilke vi fløy like til himmelen. Bedehuslandet over Totenåsen var fattigfolkets delekultur, og disse arme tidligere husmenn skapte noe vakkert sammen, som jeg nå er den siste til å forstå og verdsette.

Dessverre er jeg redd for at Sam Vaknin har rett, vi har blitt så atomiserte at vi ikke lenger er i stand til å forme molekyler. Ikke i videoen nedenfor, men han redegjør for dette i The Sam Vaknin Interviews. Selv har jeg prøvd å få til noe i fellesskap, jeg ønsket å ta en Tolfa for to ved Lenaelva, men står nå alene og utstøtt tilbake, kun grendepoesien og kameraet er mine venner nå.

Vil legge til at på tampen av året klarte noen idealister å sikre seg Kværnumstomta ved Kværnumsstrykene, hvor fossemøllingsslekta stammer fra. Kanskje ser vi her en siste redningsplanke?

Utover dette foreslår jeg at Andresens artikkel bør med i framtidige utgaver av "Det biologiske mennesket", sammen med utvalgte kommentarer av Achsel Ford.


Begjærsfilosofien hadde gode kår under husmannssønnen, skomakeren, jordbrukeren, emissæren og vandringsmannen M.J. Dahl i Holmstadengen.

I vår tid er det heller narsissismen som har gode kår og blomstrer, og som Sam Vaknin påpeker, vil et narsissistisk samfunn uunngåelig ende opp som psykopatisk. Dessverre tror jeg vi er på god veg dit nå.

A Walk Around Hoff Medieval Church

$
0
0
I republish this old post with images I had forgotten, from my old EOS 550D with kit-lens, taken in JPEG. I love them and the good, old Canon colors. The two first are pin sharp, the three last some blurred. I was not a "pixel peeper" at that time;-) Anyway, I hope I can make something similar with my new camera?

Hoff Church is one of four medieval churches around Lake Mjøsa. Further it's one of the stops on the St. Olav Way, the pilegrim path to Trondheim. I planned to hurry home, but the light and the leaves were so beautiful this October evening that I decided to make a stop to take a walk around this nice church.

Wikimedia

Wikimedia

Wikimedia

Wikimedia

Wikimedia
Viewing all 4053 articles
Browse latest View live