Quantcast
Channel: PermaLiv.MyPortfolio.com
Viewing all 4053 articles
Browse latest View live

Anti-Dekonstruktivisme ved Mjøsa

$
0
0
Er jeg virkelig den siste på Toten som verdsetter det gamle kulturlandskapet med intakte historiemalerier, grender og gårdstun?

For hyller man den nye Rausteinshytta, da gjør man ikke det. Da er man en talsmann for dekonstruktivismen og en fiende av kulturlandskapet.

Her gården Enge ved Lena i lavt novemberlys.

-Wikimedia

Etter at Nils Faarlund nedkjempet vindmølleprosjektet på Totenåsen, er det dekonstruktivismen som utgjør den største trusselen mot mjøslandskapet, et rolig, bølgende landskap. Dekonstruktivisme er det stikk motsatte av dette landskapet, den er ment for å sjokkere, å få oss ut av balanse. Av denne grunn er det ingen steder dekonstruktivismen er mer malplassert enn i mjøsbygdene og -byene.

Skal man seire over fienden er det viktigste å kjenne fienden. Derfor vil jeg forsøke å samle noen artikler om dekonstruktivisme her, og finner jeg nytt stoff skal jeg republisere denne blog-posten. De som er glade i kulturlandskapet rundt Mjøsa bør ta grep nå, før den siste rest av våre forfedres skjønnhet er forstyrret.
Vi (det svenske Arkitekturupproret) var i Ålesund och Trondheim i somras och blev chockade över det fruktansvärda trähöghuset (Mjøstårnet i Brumunddal) mitt ute i den underbart vackra naturen. Ändå var det oerhört mycket mer orörd skönhet än i Sverige. Men man ser att dekonstruktivisterna nu vill förstöra allt det vackra som blivit kvar, även i Norge och Danmark. :(
For egen del kjennes det destruktivt å leve ved den første av engene etter grenda som var himmelporten til Totenåsen, og å vite at den har blitt helvetetsporten, da den leder opp til nye, dekonstruktive Rausteinshytta. En mektig seier for dekonstruktivistene, da de med dette har kronet Totens og Mjøsregionens høyeste ås med sitt ikon og seiersmonument.

Kanskje makter jeg å lede Hamar inn på en anti-dekonstruktiv veg? I alle fall skal jeg forsøke. Klarer jeg dette gjør jeg Hamar til base for Mjøsregionens fotograf.

Allikevel er det Toten som har det aller vakreste landskapet rundt Mjøsa, derfor gjør det meg svært vondt med den krigen som føres mot det gamle Toten, hvor jeg nærmest er alene om å kjempe mot dekonstruktivismen. Hvis jeg da makter denne kampen?

Anti-dekonstruktive artikler og ressurser


Den totalitära modernismen, del 6 – Dekonstruktivismen

Arkitektur och Anti-arkitektur

Nedlåtenhetens arkitektur

Tvärtomspråket – leken som spred sig från förskolor till en hel bransch

Fake views – Kontrasten mellan visionsbilder och verklighet

Hur bor arkitekterna? – Lådmodernisternas dubbelmoral

Lista med arkitekturens motsatsord

Att bygga platser där ingen vill vara

Forskning: God estetik gör oss lyckligare och mer sociala

När traditionen ratas

Vad arkitektutbildningen gör med blivande arkitekter

Förstörelsen av våra städer

Principer för harmoni

Psykoanalys av modernismen

Hus utan arkitektur

Varför modernismen är omodern

Arkitektens nya kläder

Narcissistisk och altruistisk arkitektur

Gaslighting

Architecture as a Cult

The Tyranny of Artistic Modernism

Nikos A. Salingaros

Ohälsosam arkitektur – en annan sida av funktionalismen och modernistisk arkitektur

Canon EOSr eller Sony A7III?

$
0
0

Thomas Heaton oppsummerer på glimrende vis skuffelsen over Canon EOS R. Her er intet nytt av betydning, og man kan likeså godt kjøpe en av Canons aller billigste speilreflekskameraer, hvilket jeg kanskje gjør, for å benytte mine EF-S-linser til enkel hverdags-fotografering i jpeg.

Heaton hadde, som jeg, ventet at Canon ville gå nukleært inn i den speilløse krigen og revolusjonere markedet. Egentlig var det vel Kai Jensen, leder i NN, som fikk meg til å kaste meg på Sony A7III, da han som foto-ambassadør for Olympus hos foto.no i våres ikke trodde Canon ville gå speilløst. Derfor bestilte jeg a7iii siste dag med forsikring inkludert.

Er glad jeg ikke er i Heatons sted, hvor han vil forsøke å gjøre seg familiær med forskjellige kameramerker, for å vurdere et bytte. Å bli fortrolig med min nye a7iii vil nok ta minst fem år, så det kjennes godt å bare kunne lene seg tilbake med det ledende speilløse systemet for tiden, så får jeg vurdere ståa på nytt om fem år, da kameraindustrien for tiden gjennomgår en revolusjon. Om fem år vil nok markedet være mer oversiktlig, og kanskje finner jeg da ut at jeg bør gå en helt annen og ennå uutviklet retning?

Dessuten, får jeg mitt a7iii inn under fingrene de neste fem år, da kan jeg hanskes med alt, for dette kameraet har en slik kompleksitet og så mange valgmuligheter, at det langt overgår min fatteevne.

***

Selv må jeg innrømme jeg ikke hadde fått med meg ulempene ved Sonys lille flens-diameter da jeg byttet merke, det var først ved introduksjonen av Nikins Z-fatning jeg ble klar over diskusjonen. Noe som selvsagt kom som et lite sjokk😨😲😵

Nedenfor følger en artikkel og en video om temaet:




Svært interessant intervju om Canons langsiktige strategier, hvor jeg la igjen følgende kommentar:
I had to go to Sony a7iii because of the dark season here is 6 months, and Canon's sensor technology is not good enough so far north. Too they need to incorporate standard USB-charger, not their own type. When I was in Tokyo we didn't bring an adapter, and I couldn't find where to buy it, while a standard USB-charger I could have bought around every corner.

On the other hand I appreciate that EOS R covers the sensor with the shutter when changing lenses! I included a 5 years free sensor cleaning when I bought my Sony, and really every time I'll pass by one of that chain's stores I'll have them to clean my sensor the next 5 years, as dust is a severe problem. So I love that feature from Canon, plus the huge potential of the RF-Mount. So when my warranty ends in 5 years I hope to come back to Canon, and this interview strengthened my hope for that.
- Canon USA’s President and COO Kevin Ogawa talks mirrorless and strategy, as the EOS-R hits the market

***

Brukermanualen som følger med Sony A7III er nærmest ubrukelig, men nå fant jeg hjelpeguiden på nettet😂

- Interchangeable Lens Digital Camera ILCE-7M3α7III

- Interchangeable Lens Digital Camera ILCE-7RM3α7RIII

Her var også mye bra!

- Mark Galer's Alpha Creative Skills

***

En ting jeg kom på, Canon har egen USB-lader. Dette betyr at man ikke bare kan stikke innom en kiosk og kjøpe en USB-lader hvis man har glemt denne, er i et land der man benytter et adapter man glemte å ta med/ikke visste om etc. Å kunne benytte standard USB-lader man kan kjøpe absolutt alle steder på jorden, er meget viktig!

Igjen en flott analyse av Tony Northrup. Canon har en bedre ergometri enn a73 og svært god skarphet, men løftingen av skygger er risikabel, med mulighet for magenta-striper. Multifunksjonslinja mener Northrup er nærmest ubrukelig, dette er også alvorlig. Fokusering på skjerm er god, men joystick er langt å foretrekke når man benytter hansker. Imidlertid er adaptrene svært gode, en stor fordel for de som har EF-optikk liggende.

Her er en meget god oppsummering av videoen og de to kameraene A73 og EOS R!

- Canon EOS R vs Sony a7 III Review


***

Helt vanvittig, Sigma, Panasonic og Leica går sammen om L-Mount for speilløst! E-Mount til Sony er nå den minst framtidsrettede, hvilket jeg ikke var klar over da jeg bestilte min a7iii. Personlig ville jeg gått for L-Mount skulle jeg valgt kamera nå. Vil Sony kutte ut A-Mount og erstatte denne med en større flens?

- INDUSTRY NEWS: LEICA, PANASONIC AND SIGMA TO FORM A NEW L-MOUNT ALLIANCE

Fin artikkel hvor man også bør studere kommentarene. Det viser seg at en liten flens-diameter gir mindre kamera, men større linser😱 Dette gjelder særlig hvis man ønsker store blenderåpninger.

- Lens Mounts Explained

Gode refleksjoner over det nye EOS R - systemet.


EOS R er skarp, men magenta-stripene man får når man løfter skygger, var skikkelig ekle. Så Canon har en lang veg å gå på sensor-teknologien.


***

Kevin Raber gir den beste analysen til nå om nye EOS R, særlig fordi han legger vekt på hvordan kameraet er til vinterbruk. Dessverre er det nokså uegnet, ikke minst grunnet manglende joystick.

Canon-farger er herlige, men ER-optikken er altfor dyr, og jeg er sjeleglad fordi jeg har f. 2.8. Kunne ikke utført mitt prosjekt "Minus låven" med mindre blender. Det vil nok gå mange år før jeg kan gå tilbake til Canon, men nå ser det ut til at også Panasonic og Olympus kommer med fullformat. Så hvordan den nye speilløse verden utvikler seg de kommende år, blir meget spennende å følge.

- Canon’s R Mirrorless – Things They Got Right and Things They Got Wrong


***

Flere har problemer med grønn- og gulskjær i Sony-kameraene, noe jeg også opplever. Er ikke sikker på om Dave McKeegan her kun snakker om video, eller om han mener man kan endre hvordan bilderedigeringen oppfatter RAW-filene?


***

Tja, nå begynner EOS R å ligne en ok førsteutgave😏


Imidlertid er ikke den 24 mm Samyang-linsa jeg tenkte å investere i, noe videre å satse på😑

- REVIEW: SAMYANG AF 24/2.8 FE – SMALL LENS, BIG COMPROMISE

Endelig noen gode nyheter fra nye Canon EOS R, det har en fremragende fargevitenskap og uforlignelig optikk!
The new RF lenses are insane — Canon’s optics are brilliant, the new features of the camera are really compelling, and I love the images I’m seeing from it. That right there is really all that matters. The rest of the features may make using the camera more fun, or easier, or speed my workflow, and that’s all good, but at the end of the day, it’s the images — not the feature specs — that really matter. I saw some incredible images from this camera, and I took a few decent ones myself. I hope to have some to share after this week’s trip.


Huff og huff, Canon EOS R må være det dårligste kamerakjøpet på markedet nå. Håper virkelig ikke noen av PermaLivs lesere kjøper dette kameraet, og slik belønner dem for å holde sine lojale tilhengere for narr. Selv trodde jeg Canon ville gått nukleært på Sony, men det ble bare et kjedelig gjesp og fullstendig mageplask. Jeg er så skuffet!

Hadde tenkt å gi Canon fem år på seg etter denne fadesen, men har nå kommet til at jeg kun gir dem en sjanse til, og med det mener jeg at den neste modellen deres må være en innertier. Skuffer de igjen orker jeg rett og slett ikke å følge Canon mer, og kommer til å blokkere dem mentalt.

Hører dere Canon? Jeg og PermaLiv kommer kun til å gi dere en sjanse til! Skuffer dere igjen er det over og ut!


***

Endelig begynner de virkelig seriøse analysene av Canons EOS R å rulle inn. Linsene er bra, kameraet har en ny, framtidsrettet fatning, fargevitenskapen er på topp, men ellers bare sorgen. Kameraet har fokus-peeking, en elendig øyefokus, men ingen IBIS. Så jeg er meget glad fordi jeg valgte Sony a7iii med superforsikring i denne omgang, så får jeg gi Canon noen år på seg og se hva som skjer. Ønsker man speilløst er det for fullformat Sony som ruler, og for APS-C sensor Fuji med nye X-T3. Men det blir nok fullformat for meg resten av "fotokarrièren".

- Canon EOS R Review

En ting til, Canon lar lukkeren dekke for sensoren mens man bytter linser😊

- The Canon EOS R isn't a mirrorless 5D IV, but it's a start

***

Virkelig trist dette her! Får bare lyst til å kvitte meg med alt Canon-utstyret nå. Tro om Canon noensinne makter å komme tilbake?


Dessverre blir det stadig klarere at Canons inntreden i det speilløse fullformatet ikke ble annet enn et eneste stort gjesp. Utrolig synd, og selv Nikon sitt kamera ser ut til å bli et friskere pust. I det minste har Canon like stor fatning som Nikon, slik at de i så måte begge går framtida lysere i møte enn Sony.

- Canon Screwed up Again: The New R Camera Is Just a Mirrorless 5D Mark IV

Håper en dag å kunne gå tilbake til Canon. Men det ser ut til å bli lenge å vente. For 10 år siden var Canon innovasjonsledende, nå er de bare kjedelige. Kanskje må hele den nåværende ledelsen og ingeniørkorpset deres dø ut før de kommer på banen igjen? På bilder fra Canons stab ser de fleste lassgamle ut, omtrent som på byggeplassene i Tokyo, som mest minte om gamlehjem. Mener å huske at toppsjefen er i 80-åra?

Derfor lener jeg meg tilbake og tar det kuli med min Sony a7iii så lenge, så får dette bli så lenge det vil.
I'm a Canon shooter and I'm calling this a total disappointment for me.  I'ts on par with the 6D mark 2 release last year and this camera is by far the lowest spec and feature set of FF mirrorless.  I love my flippy screen.  But I will probably be leaving Canon after seeing their Mirrorless without IBIS, 1 card slot, low battery life and not even 120 fps in 1080.   Cause launching a camera in 2018 without those features is a deal breaker and shows lack of innervation and progress.   My 70D had 60 fps in 1080p...  So don't try to tell me this can't go 120 when you are shooting 4 times the quality in 30fps.

Calling this a good video camera with no log profiles and no Ibis is just beyond stupid to me.  I'ts a flippy screen talk to while shaking youtube camera.  That's it.

And this camera is NOT weather sealed.  It is "drip proved"...

Total lack of respect for their users from Canon. - MrDeadanon
Amen!

*** 

Så langt ser det ut til å ha vært et godt valg å ikke vente på Canons fullformat systemkamera.

- Here are the full Canon EOS R specifications

Her er hva som ser ut til å mangle, fremdeles med noen forbehold:

- Ingen øyefokus.

- Kun ett kortspor.

- Batteritiden kun det halve av Sony.

- Ingen IBIS (innebygd sensorstabilisering).

- Fokus Peeking er heller ikke nevnt.

På disse områdene må Canon komme på høyde med Sony, før jeg bytter tilbake. Dessuten er Tamron-linsa mi nesten tre ganger lettere enn Canons tilsvarende, hvilket også er av betydning.

Planen videre blir derfor å trene videre på Sony-menyene, og når jeg behersker kameraet vil jeg belønne meg selv med en Samyang 24 mm f. 2.8. Samtidig vil jeg forsøke å forbedre mine kunnskaper innen billedbehandling utover Lightroom CC, da særlig med vekt på Phase One.

Igrunnen var det nesten litt godt at Canon ikke innfridde, slik at jeg kan konsentrere meg om kameraet og fotograferingen. APS-C-utstyret mitt må jeg også se til å bli kvitt!
I really don't know what to think about this camera. On the one hand, I really dislike the body design - if it's supposed to be a mirrorless version of a 5D Mark IV, it just doesn't reflect the beauty of one. It looks more like a prosumer body to me - in fact the closest comparison is that it looks like the Canon EOS 650; the first EF-mount camera that Canon released in 1987 - so perhaps Canon was going in that direction, and body style will evolve over time as we get into the pro bodies. To me making a mirrorless equivelent of a DSLR pro body was one thing that Nikon really got right with the Z, but this camera, at least in the images I've seen, just doesn't look like it is at the same level/caliber.

I'm also not sure who this camera is aimed for. It's got one memory slot - an SD card slot at that - so just like with Nikon Z, I am sure that "pro shooters" - especially wedding photographers will come out saying that this camera will not suit their requirements. SD is far more failure prone vs XQD, so that may introduce issues as well. The camera appears to be more aimed at video shooters, yet we do not know if it will crop the video or have rolling shutter issues like the 5D Mark IV.

For photographers, the camera is missing the dial wheel - something that I've grown to love on Canon bodies. It's also slow - as slow as 5fps with servo AF. At the same time, the AF point coverage sounds incredible. And the lenses also look incredible - especially that 50mm f1.2. But, the fact that this camera uses an adapter, as opposed to EF mount (as discussed on these forums) is quite disappointing. I'm still hoping that Canon does decide to release a version of this camera that natively accepts EF, but it may be impossible.

I would say that going to a new mount after 31 years is quite a big move, and if its the case, I certainly hope that Canon provides necessary details about the adapter performance, and reasons as to why it was necessary to go "RF" in the first place and what are the advantages.

Ultimately, I think this camera's success really depends on price. To me, it has to be under $2K given what it has and what it doesn't. Over $2K, and suddenly I'm not sure who this camera is for. On the other hand, if Canon nails it with video, providing uncropped 4K video with C-log, they may have a winner.

Perhaps one last thing I would add: I feel that with this camera, Canon is still very much holding back in mirrorless, and holding on to DSLRs. This just doesn't feel like a genuine attempt to getting into the mirrorless field. But then again, I may be completely off-base with this - ESPECIALLY when I consider the Canon EOS 650 - that too was not a pro body, or a pro camera. So perhaps what we have here is a genuine rebirth of the 650 in mirrorless format, and we will see the pro bodies to come in the future? - mariosk9gr

***

Da har det skjedd hva jeg ikke forventet da jeg bestilte mitt a7iii i våres, Canon er her med speilløst fullformat, de første bildene er her i dag, og 5. september får vi hele spesifikasjons-lista. Bildene ser herlige ut, må innrømme jeg liker designet langt bedre enn hos Sony.

Får umiddelbart lyst til å holde dette her i hendene.

Det kan se ut til at jeg har gjort samme flause som da jeg kjøpte mitt 70d for noen år tilbake, hvor 80d med langt bedre dynamisk omfang kom like etterpå. Hittil må jeg innrømme at Sony-menyene er et mareritt, og jeg har enda ikke maktet å lage til egne menyer på kameraet. Imidlertid elsker jeg det hendige hjulet for eksponerings-kompensasjon, øyefokusen er uunnværlig, den lange batteritiden er et must, samt to kortspor, da jeg tar ut sd-kortet for å overføre bilder til PCen, og stadig glemmer å sette dette tilbake. Men da sitter det alltids et kort i spor 2😉 For hovedgrunnen til at jeg bestilte Sony, det lave dynamiske omfanget hos Canon, har Sony innfridd.

Imidlertid har jeg store problemer med grønnskjær på a7iii, og som kulturlandskaps-fotograf på Toten er dette svært uheldig. På den annen side er jeg godt fornøyd med min Tamron 28-75 mm f. 2.8, og jeg vil ikke bytte bort de ekstra 5 mm med f. 2.0 hos Canon. Det er også mulig jeg kan bli kvitt dette grønnskjæret i billedbehandlingen hvis jeg klarer å benytte Phase One? Men foreløpig klarer jeg ikke engang å importere bilder hit, for prøver jeg å importere et bilde farer alle bilder fra hele datamaskina og sd-kortet inn i full fart, uten at jeg aner hvordan man stopper dette?

Derfor vil jeg nok vente med et bytte til Tamron tilpasser denne linsa til Canon, ei linse som også har ei super nærgrense, en spennende egenskap jeg enda ikke har utforsket særlig. Selvsagt vil det også styrke min anseelse som fotograf hvis jeg får Sony innunder huden, slik at jeg behersker to kamerasystemer.

Noe jeg ikke var klar over før lanseringen av Nikons Z-fatning, er de store mulighetene denne vide åpningen gir for framtidige optiske løsninger, en implementasjon også Canon har integrert. Denne har ikke Sony, slik at Canon står bedre rustet for framtida.

Så slik det ser ut nå bør jeg nok høyst investere i en Samyang 24 mm for landskapsbilder, og deretter gå tilbake til Canon når tiden er moden. Uansett er det spennende tider vi går i møte!

***

Interessant om framtida til speilløst, skal bli spennende å se om Canon går nukleært?


Jeg også undereksponerte for mye for himmelen, da den lett ser utbrent ut i søkeren. Nå lar jeg stort sett kameraet bestemme, sensoren har uansett mye å gå på i høylysene i RAW, fotograferer man ikke rett mot sola blir det ikke utbrent i skyene allikevel. Men kommer til å benytte gradert gråfilter hvis jeg bruker stativ, istedenfor å undereksponere. Best og sikrest resultat da.

Savner den optiske søkeren, men en stor fordel å se det eksponerte bildet i søkeren framfor på skjerm, særlig i sollys.


Denne fyren har brukt 3 måneder til å tilpasse de kompliserte menyene til Sony A7III til egen personlighet, så da trenger nok jeg minst et halvår. Advarsel: Å forstå dette kameraet er en massiv jobb, og manualen som følger med er helt overfladisk. Derfor er man avhengig av å se videoer og lese artikler på nettet for å lære seg kameraet, da Sony ikke gir noen hjelp. Har samlet noen gode gjennomganger av menyene her.

Var godt å høre at sensoren er beskyttet av et glasslag, og at det meste av støvet som samler seg på sensoren stort sett kan blåses vekk med ei lita blåsegreie. Men merker at sensoren er mer utsatt for støv enn på speilrefleks. Heldigvis fikk jeg med 5 års forsikring som innbefatter gratis sensorrens hos Japanphoto på Lillehammer. Vil si dette er et must!

Er selv også godt fornøyd med grepet til kameraet, i alle fall sammen med min hendige Tamron 28-75 mm f. 2.8. For egen del kan jeg ikke se at fargene skal være så mye dårligere enn hos Canon, heller ikke i JPEG.


Her er en som byttet fordi A7III er den perfekte allrounder, men uten å ha særlig mystikk over seg. Ingen legger merke til deg med dette kameraet, hvilket passer meg utmerket. Dette, sammen med det dynamiske omfanget og sensorstabilisering, er de viktigste grunnene for meg til å holde fast ved kameraet. Blir nok en liten 24 mm fra Samyuang etter hvert, men tror jeg da lar det være med dette, hvis jeg da ikke skulle klare å bli profesjonell på et vis?



Legger ved en video om Lightroom Classic av Pierre T. Lambert, en fyr med lopper i blodet. Lightroom Classic har jeg hittil ikke forstått noe av, så holder meg inntil videre til nye Lightroom CC. Får prioritere denne enkle Lightroom-versjonen fram til jeg behersker mitt nye kamera, så får jeg se da?

Neste stopp: Kraby stasjon

$
0
0
Min far tok toget fra Kraby stasjon til Eina i sin tid. Nå går her en flott sykkelled for familien.

-Wikimedia.

Kan ikke være mye tvil om at dørene i Holmstadengen er laget i Kloppen Trævarefabrik. I andre etasje i våningshuset finner man versjonen med 1 glass og 3 fyllinger.

Det er imidlertid høyst tvilsomt om dørene til Holmstadengen ble sendt fra Kraby stasjon.

-Wikimedia.

Storgarden Berg med Totenåsen som bakteppe

$
0
0
Ingen husbankshus, ingen kraftledninger, ingen biler, ingen mobilmaster, ingen dekonstruktivisme. Fremdeles ligger fragmenter av det gamle Toten uforstyrret i kulturlandskapet, dette som innlandsfolket gjør alt i sin makt for å forstyrre.

Finnes det en plass på Toten der jeg kan få trekke meg tilbake og uforstyrret få dokumentere de siste rester av det gamle Toten, før alt forstyrres? Kjenner du til et slikt sted, hvor jeg kan etablere meg med et lite galleri, vennligst ta kontakt med Mjøsregionens fotograf.

Det går sakte framover med fotograferingen, jeg arbeider seint og lærer seint og forstår lite. Men i løpet av de neste 10-20 år er jeg sikker om at jeg kan bli en habil fotograf, hvoretter det venter 50 år hvor jeg kan boltre meg i fotografisk kunnskap og erfaring.

Kanskje blir det utstilling neste år? Kanskje kan jeg begynne å selge prints? Kanskje kollapser alle mine drømmer?

Uansett, mitt nye bekjentskap, Thomas Heaton fra Nord-Øst England, er til stor inspirasjon!

-Wikimedia.

For those who may want to compare how to do a show the right way like Thomas and how to do it in a way that had ME saying I'd never do it again, here's my experience and the differences and outcome will all make sense. I've been a fairly successful visualist of the still and moving genre over the past 20 years or so but had never considered doing a show until I was talked into it by an online friend. I went through as Thomas did tons of images BUT, instead of choosing just a few, I went full bore and had something like 25 to 35. HUGE MISTAKE. By the time I had them all printed, FRAMED with gallery glass and so on, I had around 5 to 6 thousand dollars invested and it was a nightmare. I had no idea what I was doing but the other two photographers had these incredibly high price tags on their work and so I did that too. SECOND BIG MISTAKE. I'll spare you all the rest of this except to say I don't drink and opening night I was drinking like a rock star and it didn't help. Ended up not selling a single thing even though a lot of people seemed sincerely interested in my work and by the end of the show and into the end of the few weeks my work was on the walls, I was so depressed and so wishing I had never done it and that was about 3 years ago and I've not done anything since. Every one of those images finished and framed sit in my spare bedroom against the wall to this day as I type this from 3 years ago. So let this be a lesson to you, do what Thomas did, keep it simple and just choose a few images for people to enjoy without expecting anyone to buy. For me I mistakenly measured my success by the fact no one bought anything instead of the time spent showing the work and getting feedback which I could have counted as a success. That's it. The end... - Michael Zukerman

Olterudelva i vinterskrud

$
0
0
Demningen ved Grythengen, som mest sannsynlig ble bygget for første Solhaug Trevarefabrikk, da man neppe bygde så kraftige demninger for de mange gardskvernene, som var så vanlige før i tiden.

-Wikimedia.

Det var en fin glød i skyene, som ble fanget opp av sensoren ved litt lengre lukkertid.

-Wikimedia.

Det minimalistiske uttrykket snø og is gir i elva egner seg godt til svart-kvitt bilder. Skal prøve å få til mer her, selv om det er travelt opp mot jul.

"Ta dramatiske vinterbilder i svart-hvitt"

"9 quick tips for BETTER BLACK & WHITE photos"

-Wikimedia.

Gråormanke.

-Wikimedia.

Ei gråor som bekynner å bli kvit.

-Wikimedia.

Skutt håndholdt på 640 iso. Ja, jeg tror jeg fortsetter med det inntil videre. De er stødige disse Bøverbru-stativene, men du verden for noe knot. Dessuten har jeg verken ND-filter eller polarisasjons-filter.

-Wikimedia.

Så endte turen ved slåmaskina denne gangen også. Før var trivelig å gå helt ned til steingarden hans Per Post, men kommunen laget til et forferdelig myrhøl nederst i Grythengen med det nye V/A-anlegget sitt, da de leder overspillsvannet ned hit. Ute av syne, ute av sinn. Det er bare slike rare elvemennesker som meg, som bryr seg om slikt.

Uansett synes jeg det ble et vidunderlig lys på vintersnøen, som så vakkert har kledd opp den gamle slåmaskina til oldefar før jul.

Og selv om den er fastkjørt, bortglemt og overflødig, akkurat som meg, står vi begge to og vitner om fordums tiders glemte storhet.

Selvsagt er det ingen som lenger bryr seg om den tragiske skjebnen til de to elvebrukene og engene, som holder hverandre så varlig i hånda her etter Olterudelva, og som ikke lenger er levende elvebruk for elva fra sagnomsuste Tjuvåsen.

Dette fordi vi har mistet sjelens kilder.

-Wikimedia.

Balke kirke en tirsdagskveld

$
0
0
Var en svipptur oppom Balke kirke i går før handling, det var såvidt det var litt sol bak noen skyer rett før sola gikk ned bakom Totenåsen, så trodde ikke jeg fikk noen bra bilder. Balke kirke er også vanskelig å fotografere, da det er trangt rundt den, og bildet er tatt rett under en stygg høgspentledning, som gjør så man enten må fotografere kirka veldig tett ved eller langt unna. I tillegg har jeg ikke skikkelig vidvinkel. Fotografiet ble også kraftig undereksponert, det var nesten svart da jeg importerte det. Så tatt i betraktning alle disse forutsetningene som arbeidet mot meg, synes jeg resultatet ble forbløffende bra.

Balke er en av to middelalderkirker på Toten. Hørte organisten frisket opp julesalmene, så kanskje tar vi julaften her i år? Selv om Grythengen egentlig ligger i Hoff kirkesogn, da grensa går ved Rødningsbybekken.

-Wikimedia.

Vi hadde lyst til å gå inn, men turte ikke å forstyrre organisten.

-Wikimedia.

Fra Balke kirke er et flott skue mot Totenvika. Det stygge renseanlegget til kommunen, som er nesten like stygt som pumpehuset ved Grythengen, klarte jeg å gjemme bak furukrona😄

-Wikimedia.

Lake Mjøsa Mist

Å løfte en finger for Hovdetoppen

$
0
0
Jeg begriper ikke gjøvikenserne! Hovdetoppen lå lik en dampende villmarkstopp midt i byen, som et monument over byens opprinnelige naturarv, byens hellige fjell, så bare hogger de det ned, for å erstatte levende trær og villmark med narsopatisk juggelbling.

Foto: Extraordinary Photography


Mer skulle det ikke til for å stoppe ødeleggelsen av Pennsylvania's Moshannon State Forest, en håndfull demonstranter. Dette var en bortgjemt skog ute av syne, mens Hovdetoppen lå midt i byen, hvor hele byens befolkning kunne bivåne denne skogsmaskina gå berserk på bytoppen vår, uten at en eneste sjel løftet så mye som en finger. Ja, helt sant er det ikke, jeg er stolt av at jeg løftet en finger, pekefingeren, for å trykke ned utløserknappen på kameraet mitt. Skulle selvsagt tatt langt flere fotografier av denne udåden, men i det minste, som den eneste i Gjøvik, har jeg løftet en finger. Resten av byens befolkning gadd ikke det engang, de var totalt likegyldige og apatiske, og som Elie Wiesel hevder, likegyldighet er en større ondskap enn ondskap.

Når jeg er i Gjøvik nå, føler jeg meg som omgitt av utenomjordiske skapninger. I vantro ser jeg disse skapningene passere meg, mens Hovdetoppen ligger avkledd, klar for å skjendes midt i byen deres. Og de later som ingenting. Ingen snakker om Hovdetoppen. Som om det var et incest-overgrep i en besteborgerlig familie, som bare skal feies under teppet.

Kanskje er de utenomjordiske? Kanskje har fremmede vesener overtatt hjernene deres, og at de kun er zombier? For UFOen på Hovdetoppen blir jo helt klart liggende over byen lik en fiendtlig invasjon fra det ytre rom.

La det være klart, de som står bak ugjerningene på Hovdetoppen, er reine narsopater, et menneske med en eneste empatisk følelse er ikke i stand til å gjøre noe slikt. Hovdetoppen er et soleklart bevis og symbol på at det er de verste mennesker, narsopatene, som sitter med all makt i vårt land, økonomisk og politisk. Mens empater som meg bare løper rundt med kameraet og forsøker å dokumentere den siste rest av skjønnhet i verden, før narsopatene tråkker den ned i søla.

Slik har det blitt i hele Mjøsregionen nå, det skjer så ufattelig mye sykt alle steder nå, og det er nok bare å innse at vi empater er like utrydningstruet som huldrestrya i Torsæterlia.

Jeg var den eneste i Gjøvik som gadd å løfte en finger over terrorangrepet på byens hellige fjell, Hovdetoppen! Resten av byens befolkning tok på seg rosabrillene.

Relatert



Skødde-Toten x3

$
0
0
Etter å ha levert i barnehagen i går tenkte jeg å gå turen fra Kloppbrua til Håjenbrua etter Lenaelva, men da jeg så den flotte mjøståka hoppet jeg ut av bilen ved Bondelia og løp ned til Mjøsa. Etterpå kjørte jeg videre til Lena, men skodda lå tungt over Lenaelva, så jeg stakk istedenfor innom biblioteket, da dette er stengt på Gjøvik fram til jul. Til min overraskelse fant jeg at biblioteket på Lena har et rikere utvalg av tidsskrifter enn Gjøvik. Hvem skulle trodd det!

Da skodda ikke letnet vurderte jeg å ta turen helt opp i Ytterkolbu, men kom på at jeg hadde Bøverbru-stativet mitt i bagasjerommet, og kjørte derfor om Bøverbru tilbake til Gjøvik. På Bøverbru leverte jeg stativet til service, den første på over 30 år.

Ved Bøverbru stoppet jeg såvidt og tok et bilde av denne flotte storgarden, og jeg må si jeg ble overrasket over hvor godt den gjør seg med mjøståka som bakteppe.

-Wikimedia.

Stenberg.

-Wikimedia.

Stenberg.

-Wikimedia.

Printing og utstilling

$
0
0
Etter 20.000 kubikk over 20 år stod jeg plutselig på bar bakke, det ble en brå og rå overgang til å måtte bli profesjonell fotograf. Ja, jeg hadde håpet på en litt mykere overgang, men det var bare om å gjøre å få meg ut i kulden så raskt råd var, alene og forlatt. Men noen ganger kan kulde og ensomhet gi de aller største naturopplevelser, som her ved Mjøsstranda sør for Gjøvik.

I tillegg ser det ut til at jeg blir uten bil over nyttår, ja i dag falt sideruta ned, slik at jeg måtte spenne den fast med trebleier. Og ny bil kan man jo ikke kjøpe uten inntekter, det er klart at i min situasjon må man prioritere fotoutstyr, som den nye og eksepsjonelt skarpe 24 mm f1.4 fra Sony. Bildet ovenfor er tatt med 28 mm, og enhver kan jo se hvor mye bedre det kunne gjort seg med 4 mm ekstra.

Noen vil kanskje tro at fotografering kun er en morsom hobby, men det er det ikke, jeg kjenner det som et kall å dokumentere hva som er igjen av Mjøslandet og Bedehuslandet over Totenåsen. På samme vis som jeg kjente det som et kall å ivareta den gamle bedriften min, til familiens og slektas ære.

Imidlertid begynner jeg å få en følelse av at bildene mine bør ut, og jeg begynner å få en forståelse av hvordan det bør gjøres. Som Thomas Heaton anbefaler vil jeg kjøre temaserier på fem bilder, men i motsetning til Heaton, som lager fem store bilder, tror jeg at jeg vil satse på to små, to mellomstore og et stort. Og for ikke å bli skuffet vil jeg ikke markedsføre dem som salgsutstillinger, men hvis noen allikevel spør vil jeg selge de minste for 500 kr. over selvkost, de mellomstore 1000 kr. over selvkost, og det største 1500 kr. over selvkost.

Det er så mange slike 5-temaer man kan kjøre, som Holmstadengen, potetløer, mjøsskodde, Olterudelva, gamle setrer på Totenåsen, Tjuvåsen, Lenaleva etc.

Så får jeg bare håpe jeg kan få bli i Mjøsregionen for å utføre min misjon, uten å gå til grunne, da en dyp galskap har lagt seg over regionen, lik ei tykk, giftig mjøståke, hvor alt vakkert skal skjendes og alle røtter rives av. Ei narsopattåke som er så ekkel og kvalmende, at det tidvis kan være vanskelig å puste.

Men når man kan få nyte den ekte mjøsskodda, lik en frisk pust fra Innlandets dronning, da er livet verdt å leve!

-Wikimedia.



Noen heme ti stuggun?

Ved Mjøsbrua

$
0
0
Du verden, du verden! Må si jeg er mektig imponert over alle mjøsholkene som Moelven fiskerforening har laget til👍 De har sikkert et eget navn, men antar det var disse Prøysen sang om i "Så seile vi på Mjøsa". Hvor godt de gjør seg i strandkanten, i motsetning til moderne fritidsbåter.

-Wikimedia.

Slik var det rundt hele Mjøsa i sin tid. Nå har vegfyllinger, jernbanespor, industri, kjøpesentre, hytter og villaer lagt beslag på minst halvparten😰

-Wikimedia.

Og snart skal mjøslandskapet forringes ytterligere, med UFO-Hotellet til narsopatene på Hovdetoppen midt i bildet, den tidligere villmarkstoppen i Gjøvik. Men her var så stilt og mørkt, den reine sjelefreden, nesten som når engler daler ned i skjul, og slikt kan jo ikke narsopatene, som sitter med all politisk og økonomisk makt, tolerere.

UFO-Hotellet på Hovdetoppen blir liggende lik et fyrlys for hele byen og halve Mjøsa, for å forlede det vakre, rolige mjøslandskapet, hvor Alf Prøysens ånd forsvinner litt for litt, dag for dag.

-Wikimedia.

Ja, og med det samme jeg er i gang, se på den tragiske bilbunkeren til venstre i bildet, som vulgært har brøytet seg en plass midt i det vakre kulturlandskapet, hvor den totalt ødelegger inntrykket av den fenomenalt flotte gården i bakgrunnen. I tillegg til at den ødela bildet mitt, da jeg ikke er dyktig nok i Photoshop til å klone den vekk på tilfredsstillende vis😱

Le Corbusier, jeg tilgir deg ikke for dette her!

-Wikimedia.

Det er mulig det var på den lille holmen man kan se her at man i sin tid innkrevde toll på varer under fergeturen over Mjøsa, i den tiden hver side hadde hver sin småkonge. Men det kunne også være på holmen nærmere Mjøsbrua? Dog er det holmen vi ser her som ligger nærmest Ringsaker-domen, og da det her sikkert var ting- og offersted i vikingtida, er det naturlig at man la dette ved fergeleiet.

Betalte man ikke toll, ble man værende på holmen.

-Wikimedia.

Men det er lenge sida ferga gikk over Mjøsa nå, og snart skal Mjøsbrua rives og erstattes med ny 4-felts trebru. Får tro den ikke blir altfor dekonstruktivistisk?

-Wikimedia.

Brøttum.

-Wikimedia.

Ringsakerdomen.

-Wikimedia.

Mjøsbjørk.

-Wikimedia.

Egentlig hadde jeg tenkt meg til Helgøya, men av forskjellige årsaker kom jeg ikke lenger enn til Mjøsbrua. Men Helgøya kaller. Ja, du verden hvor Helgøya kaller!

-Wikimedia.

Mitt kameravåpen

$
0
0
Dette fotografiet tok jeg håndholdt rett sør for Mjøsbrua. Kanskje burde jeg valgt f13, da f11 gav en liten sløring av bakgrunnen? Men da forgrunnen dominerer og er nokså interessant, er dette muligens en fordel?

Jeg var heldig at det hadde lagt seg litt is, da jeg ellers måtte benyttet stygg sprengningsstein fra vegfyllinga som forgrunn, hvilket ville ruinert bildet helt. De gamle revesporene i isen bukter seg fint, og det lille hullet i isen, som lager et sterkt senter av snøen rundt, fungerer som et ekko av den lille holmen i bakgrunnen, en av de 15 transformasjonene for helhet, dokumentert av Christopher Alexander.

-Wikimedia.

Fotografering er av de dyreste hobbyer man kan ha, ja, helt hobby er det vel heller ikke, det er mer en overlevelsesmekanisme, og muligens også krigføring mot all av-prøyseniseringa av kulturlandskapet rundt Mjøsa. For narsopatene får stadig større makt og innflytelse i vår region, hvor de river Prøysens sjel ut av det gamle mjøslandskapet, for å promotere seg selv gjennom sjokkerende dekonstruktivisme, vanvittige vegprosjekter, brutale boligprosjekter med mer. Å flykte er selvsagt en mulighet, men skal man flykte i Norge må det bli til ei øy i havgapet e.l., som narsopatene ikke har noen interesse av. For virkelig å komme unna, både urbant og ruralt, må man nok til Tolfa, hvor Steigan rår, og ikke spekulanter som Tollefsen. Nei, noen Tolfa-vals blir det neppe i Norge. Ei heller en Tolfa for to ved Lenaelva...

Men jeg er alene, og etter nedhøvlingen av Hovdetoppen tror jeg ikke mjøsfolket lenger ville reagert selv om man slapp ei atombombe over Helgøya. Nei, de ville nok bare tatt på rosabrillene og tenkt at det hele er til deres eget beste og egentlig godt ment.

Min Sony A7III er jeg rimelig godt fornøyd med. Har vært en del plaget av støv på sensoren, men fant nettopp ut at når man finner støv på himmelen, da er det støv nederst på sensoren, ikke øverst, som jeg har trodd. Så heretter når jeg kjører sensorrens kommer jeg til å holde kameraet opp-ned.

Om sommeren er kameraet riktig hendig, men med hansker på blir det noe vanskelig å operere vinterstid, og jeg finner at jeg stadig må ta av hanskene. Dette slapp jeg med min EOS 70D. På den annen side er det vidunderlig å kunne benytte kameraet håndholdt under nærmest alle lyssituasjoner, uten å bli plaget av masse støy. Er fremdeles litt utrygg på hvor framtidssikker den lille fatningen er, men når man skifter linser kan dette kanskje ha litt å si ifht. støvtilfang?

Imidlertid har jeg kommet til at jeg beholder min EOS 70D, da jeg begynner å forstå at denne nok har de aller beste hudtoner av alle APS-C-kameraer i JPEG. Dette er igrunnen meget verdifullt for en som er såpass dårlig i redigering som meg, pluss at man vet at man får flotte hudtoner av familien til hverdags-fotografering.

Mark Gailer gir en fin sammenligning av de speilløse fullformatsystemene som er tilgjengelige nå.

Kværnum bevares for kværnene

$
0
0
I all verden, hva finner jeg i innboksen min i dag, idealister fra bondestanden har slått kloa i Kværnumstomta ved Kværnumsstrykene på Skreia! Hvordan er dette mulig? Hvordan kunne de ta innersvingen på eiendomsutviklerne, som har siklet etter denne kremtomta, for å bygge den ned med lave funkisblokker etter Lenaelva. Året 2018 har vært en kaskade i narsopatiske seire, hvor det toppet seg med nedhøvlingen av Hovdetoppen i Gjøvik, men så kommer en slik utrolig seier på tampen av året. Må bare ta med Prøysens visdomsord fra "Så seile vi på Mjøsa", som Achsel Ford minnet om her nylig.

Om lykka skulle vende
og det som da vil skje,

det vil vi itte veta,
det har vi ittno' med

Og kælven bak i hagan
veit ittno'n ting om frikassé

Målet til disse idealistene, som er knyttet opp mot prosjektet Mat fra Toten, er å sette istand igjen den gamle mølla til fordums storhet, hvor den drives på gamlemåten, og å hedre dette eldgamle industristedet ved Lenaelva ved å videreføre denne industriarven med småskala industrivirksomhet. For her snakker vi om skikkelig gammel industrihistorie, trolig den eldste i hele Mjøsregionen, hvor de som holdt til her allerede under Christian Kvart måtte skatte tilsvarende fem storgarder.

Min hilsen til disse heroiske idealister:
Nei det var da utrolig hyggelig og fenomenalt godt gjort! Her har dere tatt et kjempestort første steg, så går det seg nok til med mange små skritt i fortsettelsen. Her har det vært industrivirksomhet i 500 år, og sett i et slikt perspektiv gjelder det å tenke langsiktig og ikke forhaste seg. Nå har jeg håp om at det kan bli elverelatert industrivirksomhet her i 500 år til, hvor man respekterer og ivaretar den lange industriarven til stedet.

Selv satser jeg på å bli Mjøsregionens fotograf, og da det gjelder å være først til mølla, er jeg likeså godt frekk nok til å lufte tanken om et lite gallerihjørne i den gamle mølla. Er helt i begynnelsen av min nye karrière, men du verden hvor mye spennende industrihistorie det ligger og venter på å bli foreviget etter Lenaelva med sideelver. Og selv har jeg jo dype røtter i denne industrihistorien, både fra Kværnum, Kloppen og Olterudelva.

Ja, og god jul til deg og dine også! Det har dere virkelig fortjent :-)
Faksimile her.

Det ble ingen Tolfa-vals for Skreia, men i det minste ser det ut til at det kan bli en liten Kværnums-dans, og litt lykke er tross alt bedre enn ingen lykke. Men for å oppnå den store lykkerusen, må man nok til Tolfa.

-Wikimedia.

Magiske bambushus

$
0
0
Min svigermor tenker å bygge et lite bambushus for seg selv når hun kommer hjem. Her er litt inspirasjon.


Overgang til Capture One?

$
0
0
Skal være ærlig og innrømme at min overgang fra JPEG til RAW ville vært vanskelig uten nye Lightroom CC og Nik Collection, hvor man som nybegynner kan oppnå fantastiske resultater med svært begrensede kunnskaper, hvilket er inspirerende. Allikevel tror jeg at jeg vil begynne å forberede en overgang til Capture One. Dette skyldes flere forhold, som at ACR ikke skalerer riktig på små PCer, at Ps er et voldsomt stort program hvor jeg aldri kan komme opp på nivå med de beste, samt at Capture One samarbeider tett med Sony. Noen mener også at Adobe arbeider for å låse forbrukerne til deres system.

Dette vil allikevel bli en langsom overgang, hvor jeg først lærer meg den gratisversjonen av C1 som følger med mitt kamera, og hvor jeg ellers leser meg opp på C1, slik at jeg kan mest mulig om programmet før overgangen. I tillegg vil jeg ikke foreta en overgang før mitt nye kamera sitter under fingrene, samt at jeg har gjennomført et par utstillinger. Og selvsagt må jeg innarbeide MYE bedre lagringsrutiner før jeg foretar en overgang!

Slik jeg ser det er fotografering viktig som mentalhygiene, men også for å dokumentere våre forfedres La Belle Époque (fransk, «den skjønne tiden»), som samsvarer med tiden til M.J. Dahl i Holmstadengen. Med redningsoperasjonen for Kværnumstomta på Skreia kan det også være mulig at vi går mot en ny bellesifering? I alle fall gir denne seieren inspirasjon til å dokumentere Lenaelva med sideelver, med vekt på industrihistorien, for galleri ved og utsmykning av Fossum mølle ved Kværnumsstrykene, hvor mine forfedre holdt til. Etter at jeg på brutalt vis ble kastet ut av min bedrift og med dette min lange industrihistorie, kan kanskje nye Kværnum gi meg en mulighet til å gjenopprette kontakten med mine dype industrirøtter etter Lenaelva med sideelver? Det ultimate ville selvsagt vært hvis man også fikk reddet engene etter grenda mi, slik at de kunne gjenoppstå som levende elvebruk og historiemalerier, med hver sin stolte kulturbærer.





En liten del av min eldgamle elve-industrihistorie, her ved elvebruket Grythengen, den første av engene etter grenda som var himmelporten til Totenåsen.

God jul fra enga!

Svart-kvitt på juleribbe-tur

$
0
0
Tenkte jeg skulle gått en litt lengre tur i dag, for å bli kvitt litt juleribbe, men tida gikk og kom meg ikke ut før det begynte å mørkne. Tok allikevel med kameraet på en liten rusletur i grenda, da jeg fikk lyst til å prøve å ta noen svart-kvitt fotografier, og da betyr det ikke like mye om iso-en må opp litt, særlig ikke hvis man ser etter abstrakte former. Det ble en fin liten tur, noen bilder ble det også, men et stort sjokk ventet da jeg kom hjem.

Fotografiene ligger i kronologisk rekkefølge.

Her har jeg kommet meg ned i Olteruddalen, hvor det var rådyrspor, så noen må ha overlevd forrige vinters ekstreme snømengder.

-Wikimedia.

Snøelvestein på 12800 iso.

-Flickr.

Balkehøgda med Mjøsa. Som man kan se ligger Hamar under skoddeteppet. De har kveldssola, men vinterstid ligger mjøsskodda særdeles tungt over Hamar. Flytter vi dit blir det naturligvis litt trist å skue opp mot de kjære engene mine, der i det fjerne.

-Wikimedia.

Låven i Holmstadengen. Jeg gikk etter dalsida da jeg ikke ville lage spor over tunet, i tilfelle jeg kommer tilbake på dagtid, hvor jeg med ett la merke til at låven gjorde seg svært godt mot den snødekte stigningen. At det var igjen litt snø på taket var et lite lykketreff.

Tok bildet på f2.8 og 12800 iso, så det var igrunnen helt mørkt. Men med abstrakte svart-kvitt-former er det heller så dette bidrar med karakter til fotografiet.

-Wikimedia.

Så gikk jeg igjen oppetter gamlevegen, eller rettere sagt, jeg gikk til høyre og etter jordet videre, for ikke å lage forstyrrende spor for evt. seinere fotorusleturer i jula. Her også er det mørkt, EXIF-data viser at klokka var 16:56, så det ble nok et bilde på f2.8 og 12800 iso. Men jeg synes det ble et fint, lite svart-kvitt-minne allikevel.

-Flickr.

Mens jeg henter minnekortet i min gamle 70d, for å vise sjokket som ventet da jeg kom hjem, kjører jeg en liten svart-kvitt-video. Men kan røpe så mye som at det var Lola (bestemor på filippinsk) som stod bak. Ja, det er en velsignelse å ha henne her, men jeg er alltid bekymret for hva hun kan finne på, da hun liksom ikke forholder seg til fysikkens lover. Faktisk er jeg mer bekymret for henne enn for småjentene. F.eks. da vi var i kirka i går på julaften, bare slengte hun bildøra rett inn i bilen til direktøren for Mjøsmuseet, som stod parkert ved siden av, som om den ikke var der. Jeg så det var en liten bolk i bakskjermen, men på øyemål kalkulerte jeg med at den ikke kunne være fra bildøra mi, selv om jeg ikke var skråsikker. Tenkte å sjekke det nærmere da vi kom ut igjen fra julegudstjenesten, da vi var litt seint ute og måtte skynde oss for å få plasser, men han var reist før vi kom ut.


Her ser dere sjokket som ventet da jeg kom hjem, den nedre fotohylla på kontoret mitt var falt ned. Og vet dere hvorfor: Jo, svigermor hadde bundet fast et hoppetau i hylleknekten og drev og hoppet tau med barnebarna. Her er ei fotohylle med utstyr til flere tusen kroner, så gjør hun noe slikt, i full ignoranse til økonomiens og fysikkens lover.

Foreløpig ser det ut til at utstyret har taklet sjokket, selv om jeg ikke har fått testet alt enda, og takk og lov var jeg ute på tur med mitt nye kamera, slik at dette ikke stod på hylla.

Så nå blir tur til Biltema etter fire nye hylleknekter i eik, da de som sviktet var i furu, slik at skruene ikke får like godt feste, pluss at det blir tre knekter for hver hylle.

Uansett, hva svigermødre fra Filippinene kan finne på, er komplett umulig å forutse!

Dystopiens seier over Prøysens land

$
0
0
Godt er det å se ei slik bok, "Making Dystopia" av James Stevens Curl, på tampen av et år hvor dekonstruktivistene har halt i land ufattelige seire. Her i Mjøsregionen har dekonstruktivistene i løpet av de siste år lagt beslag på Furnesfjorden med Buchardts fallossymbol, de har tatt Østhøgda, Mjøslandets tak, med nye Rausteinshytta, samt at de i høst har høvlet ned Hovdetoppen i Gjøvik, for å lande et dystopisk UFO-Hotell på byens hellige fjell, som vil dominere hele byen og skinne lik et narsopatisk fyrlys over halve Mjøsregionen. Prøysens land har falt, hans ånd har forduftet, og engene til Bedehuslandet forsvinner snart de også.


Men, som Brussat påpeker, uten en retur til våre forfedres byggetradisjoner har vi ingen framtid, hvilket er helt sant, da dekonstruktivismen i sin kjerne er narsopatisk og inhuman.
I would like to thank all readers of the this blog, including those who might retain, if that can be imagined, some skepticism toward the classical revival, and who, as they keep on reading, may begin to see the reason behind the prospect that a return to tradition in the design and construction of houses, buildings, cities and towns can assist an efflorescence of traditional cultural revivals, artistic and otherwise, musical, both classical and folk, figurative sculpture and painting, along with the rise of a more humane back-to-basics sensibility, a smaller scale in every human endeavor, and a greater humility in the advancement of science and technology – that all this could actually bring a happier, lovelier world of greater fulfillment, greater sustainability and greater capacity to come together and solve, in an atmosphere of hope uplifted by beauty, the local, regional, national and global problems that we all face, and ponder at this time of year.
Bedre kan det ikke sies!

- Blessings be upon readers

Making Dystopia  -The Strange Rise and Survival of Architectural Barbarism, av James Stevens Curl.

  • A significant new critique of Modernism from distinguished architectural historian James Stevens Curl, and a major contribution to urban and architectural studies.
  • The story of the advent of architectural Modernism in the aftermath of the First World War, its protagonists, and its astonishing, almost global acceptance after 1945.
  • Argues that the triumph of architectural Modernism has led to massive destruction, a waste of resources, and the elimination of all decoration and choice.
  • Based on prodigious research, it draws together a vast range of material and includes original drawings by Stevens Curl.

Thorudfløya eller totenåsjolla

$
0
0
Takk! Kanskje burde jeg bare ha begynt å lage Thorud-fløyer? Thorudfløya var før i tiden fast inventar i de mange vann på Totenåsen, ja helt over til Hurdal, og den var kjent for å være svært lettrodd. Min far utfordret i sin tid til kapproing på Hurdalssjøen, da en fyr skrøt av hvor rask den nye båten hans var, og thorudfløya vant med glans. Etter at Arthur Thorud, som holdt til i Ovrenvegen (nå kalt Byvegen) her i Øverskreien, døde, ble produksjonen en tid flyttet til Kloppen, hvor Jørgen Sagen stod for denne, fram til de spesialiserte seg på innerdører. Min far har fremdeles et godt eksemplar, trolig det best bevarte, under låven. Får se om jeg får tatt den fram igjen til sommeren og dokumentert den. Ringsakringene har jo blitt så flinke til å produsere de tradisjonelle mjøsholkene sine, så ville vært fint hvis noen også kunne gjenoppta produksjonen av thorudfløya, eller totenåsjolla, som den like gjerne kunne blitt kalt.
Hadde jeg vært stasjonær og hatt egnede lokaler ville jeg nok ha tenkt på å gjenoppta produksjonen av thorudfløya, som mentalhygiene mot modernitetens herjinger. Men uansett vil jeg satse på å dokumentere dette fartsvidunderet til sommeren på Hurdalssjøen.

Er dette det best bevarte eksemplaret av thorudfløya? Denne er laget i Kloppen, men ville vært morsomt hvis det fremdeles fantes et eksemplar laget av Arthur Thorud selv.

-Wikimedia.

Moelven jeger- og fiskerforening har gjort en kjempejobb med å hente fram igjen de flotte ringsakerjollene sine. Kan Toten jeger- og fiskerforening bare sitte stille og se seg så grundig slått? Bør de ikke heller få thorudfløya eller totenåsjolla ut på de mange fiskevann på Totenåsen igjen?

-Wikimedia.

Ta vare på verdiene kan være så mangt. Her er en filmsnutt av en type jeg kan sette meg godt tilbake og bare nyte i kontemplativ ro som ren metallurgisk-mekanisk vintage porno. Det er en kar som restaurerer en gammel skrustikke. Arbeid av denne typen er noe av det morsomste og mest tilfredsstillende som finnes, like kult som å skrive, f.eks. Og når det er en som kan sine ting, og resultatet blir vakkert og et fullt funksjonelt supplement til maskinparken, er det happy ending og verden sånn som den egentlig skal være. Nyt! - Achsel Ford
Viewing all 4053 articles
Browse latest View live