Quantcast
Channel: PermaLiv.MyPortfolio.com
Viewing all 4058 articles
Browse latest View live

Trippel-katastrofen for Nordbyen i Gjøvik

$
0
0
Tenk det, nå har boligutviklere slått kloa i randsona mellom Nordbyen og Tranberg-platået, dvs. skogsremsa øverst i bildet. Fra før av har disse utviklerne kverket strandsona med RV. 4, så nå forsvinner både strandsona og randsona.

Begge deler er/var en "Broad Boundary", som er essensiell for å bevare helhet, og er en av de 15 transformasjonene helhet utfolder seg gjennom i materien.

"The articulation of a form depends to a great degree on how its surfaces are defined and meet at edges. The effect of a strong boundary is twofold: First, it focuses attention on the center, further intensifying it; and second, the boundary unites the center which it surrounds with what is beyond."

Så ja, å svekke eller ta vekk denne randsona er en degradering av helheten i Nordbyen, bydelen reduseres som sterkt senter. Dette er vitenskap, og de som ikke tror meg kan følge Alexander-prosjektet til professor Bin Jiang i Sverige.

Tre katastrofer, eller en trippel-katastrofe har rammet Nordbyen i 2018. 1) Vedtaket om å skrinlegge Mjøsparken på Huntonstranda til fordel for massiv blokkbebyggelse. 2) Terrorangrepet på Hovdetoppen, byens sterkeste senter og villmarksfjell. 3) Vedtaket om å gi randsona i Nordbyen til griske boligutbyggere.

Nordbyen har en variert og tildels gammel villa-bebyggelse, med langt større spenn enn Sørbyen, i tillegg til at landskapet hadde svært sterke kvaliteter. Nå kommer alt dette til å bli ødelagt!

Siden bildet ble tatt har det kommet et mastadont-boligblokk-prosjekt i den unge bjørkeskogen helt til høyre i bildet. Dette ble et visuelt sår, som er designet uten respekt eller forståelse for biofilia og god form, av Gjøvik boligbyggelag. All skjønnhet, all helhet i Nordbyen, raseres nå i en orgie av bykvalitets-hat.

Så i en gammel avis da jeg fyrte opp i dag tidlig, at Gjøvik måtte finne sin egenart. Og det har de nå gjort, som Norges første psykopatiske by😡

Dessverre tror jeg hele regionen har gått ned sammen med byen.

-Wikimedia.

Pussig er det å være alene om å forstå at det kun er lommedemokratiet til Terje Bongard, som kan gi oss håp om en framtid.

Kaffedebatt1 på Gjøvik blir det ikke noe av, onde mennesker har angrepet byen vår, først og fremst med terrorangrepet mot Hovdetoppen, men jammen leser jeg nå at boligutviklere har kjøpt opp den gjenværende skogen på Tranbergtoppen også, som lå lik en "Broad Boundary" mellom Nordbyen og Tranberg-platået. I tillegg til at de skal bygge ned Huntonstranda, som burde blitt Mjøsparken, med boligblokker.

Det er kritisk nå, og som den siste som støtter Bongards sak, hviler vår sivilisasjons overlevelse på mine skuldre.

Og det er neppe nok...

Hovdetoppen halvveis nedhugget. Men i det minste fikk jeg omsider bort det gyselige gulskjæret i gresset. Det var selvsagt gultonene jeg måtte justere, ikke grønntonene.

Hadde jeg enda fått tatt dette bildet mens Hovdetoppen var skogkledt, men disse bypøblene kunne selvsagt ikke la oss få ta avskjed med bytoppen vår på en verdig måte😰

-Wikimedia.

Husmannstroens hestehov

$
0
0
På et vis kan våningshuset i Holmstadengen minne om en hestehov som popper opp av vårsnøen, en meget seiglivet hestehov. På den annen side var dette i sin tid en hestehov som spratt opp av husmannsjorda og gav husmannsfolket tro, håp og identitet, hvor størst av disse tre er identiteten. I vår tid er det tvert imot om å gjøre å utslette alle spor av identitet, noe Østre Toten kommune er svært flinke til, hvor identitetspolitikk veksles inn mot komfort og konsum.

Komfort og konsum var verdier som ikke akkurat stod høyt i husmannstroens verdisystem, og M.J. Dahl her i Holmstadengen var vel heller inkarnasjonen av det motsatte av disse verdiene, hvilket vil si verdsettelsen av slitet og nøysomheten. I troen som overtok for husmannstroen, hvilket er hovdetroen, er komfort og konsum av kjerneverdiene.

Husmannstroen var videre en delereligion, av de sterkeste allmenninger vi har hatt i Norge. Nå er det kanskje bare jeg og den tidligere presten i Hurdal, som forstår denne siden av husmannstroen? Også her frontal-kolliderer husmannstroen med hovdetroen, som er en individualistisk religion, hvor det gjelder å karre til seg mest mulig. Særlig blir man av de hovdetroende hyllet hvis man overkjører og nedverdiger en asket og idealist, som er av de personer de hovdetroende nærer størst forakt til.

Hovdetoppen, tempelhøyden for hovdetroen, og Holmstadengen, hvor husmannstroens kommandosentral lå, befinner seg i hver sin ende av Gjøvik-regionen. Nå danser alle rundt Hovdetoppen, hvor man hyller det nye, skinnende hotellet på toppen, lik israelittene da de danset rundt gullkalven i Sinaiørkenen. Mens Holmstadengen forfaller i stillhet, til de hovdetroendes velbehag, sammen med den gamle husmannstroen. Som den siste skyggevokteren av engene, er jeg naturligvis en foraktet person her i Mjøslandet, i hva som før var Bedehuslandet, et misforstått land.

Slik sett er ikke våningshuset en hestehov som springer opp av vårjorda, men husmannstroens hestehov som nå trekker seg tilbake til denne gamle, steinete, slitets husmannsjord, hvor den en tid fikk blomstre og var elsket.

-Wikimedia.

Balke kirke på Balkehøgda, et nasjonalt verdifullt kulturlandskap, ligger i strak luftlinje til Holmstadengen, etter aksen Østhøgda-Helgøya-Furnesfjorden, som tidligere var verdens mektigste kulturlandskap. Vi finner her en sterk kontrast mellom disse to sentra i kristendommen, hvor man i den fruktbare jorda på Balkehøgda fant geistlighetas makt-kristendom, støttet opp om av storbøndene, mens man i den steinete jorda i Øverskreien fant husmannsfolkets dele-kristendom. Balke kirke blir ivaretatt, mens jeg, som en nymoderne husmann og deplorabel hatist, er den siste som verdsetter engene og den gamle husmannstroen.

Personlig mener jeg husmannstroen, engene og landskapet etter Olterudelva, kulturelva fra sagnomsuste Tjuvåsen, er like verdifullt som Balke kirke og storgards-landskapet etter Balkehøgda.

-Wikimedia.

Blaa rute ute i Overbymarka gjovik

$
0
0
Selv på stolpene for blåmannen var Mjøsen skog frekke nok til å sette opp miljøhensyn-banneret sitt.

-Wikimedia.






Innlandets dronning gløder

$
0
0
-Wikimedia.

Innlandets dronning gløder av stolthet, men vi, hennes undersåtter, har ingen som helst grunn til å være stolte. Vi har vanæret hennes land, hennes byer, grender og enger. Hele Mjøslandet er i ferd med å gå til grunne!

Nå, med ødeleggelsen av folkestiene i Øverbymarka, er det ingen vits i å vende tilbake til Gjøvik, selv om det skulle skje et mirakel og de dropper nedbyggingen av Hovdetoppen. For det er jo intet nærfriluftsliv å vende tilbake til. Absolutt ingenting!



Samtidig er alt vi bygger noe så ufattelig stygt. Ja, vi rett og slett vanærer Hennes Majastet med juggel og skrot. Seinest i dag har Totens Blad et stort oppslag hvor de lovpriser et nytt boligprosjekt på Raufoss, med over 100 nye boliger. Alt sammen en hån mot vår blå dronning og hennes land!

Oppsummerer allikevel litt av hva jeg har nedtegnet og avbildet ifbm. Hovdetoppens fall, selv om Gjøvik er tapt og fortapt. Hvor jeg, som Mjøslandets tårefotograf, skal gjøre av meg, er sannelig ikke godt å si?

Hovdetoppen



Trippel-katastrofen for Nordbyen i Gjøvik

Siste kapittel i Gjøviks byhistorie

Seagull above Lake Mjøsa

$
0
0
-Wikimedia.

In Silver Efex.

I do now have lots of images with mist above Lake Mjøsa and other subjects in the Lake Mjøsa Land, surrounding Norway's largest lake. I did not win any prize and have only taken my photography seriously for less than one year. Still I do, according to my follower Achsel Ford, have some quite nice images. If you want a project, maybe for your office landscape, restaurant or something, please consider my collections.

Then you support my mission as well:-)

-Flickr.

Hvordan tenker de egentlig?

$
0
0
Ja, hvordan tenker de, arkitektene, teknokratene og entreprenørene, i sin ustoppelige etterkrigs-orgie av ødeleggelse og heslighet. Vi er lik multiresistente gule stafylokokker, hvor alt vi berører blir sykt, infisert og dør. Enga mi, grenda mi, den urbane landsbyen min, byen min, Mjøslandet mitt. Alt dør, og det eneste jeg kan gjøre er å rakle rundt med kameraet, for å forevige de siste rester av våre forfedres skjønnhet. For de var lik kvite blodceller, hvor alt de berørte ble helet og friskt.

- ”Hur tänkte vi egentligen?”
Jag har fått nog. Jag vill inte sitta på ett enda möte till och diskutera vilka arkitektoniska kvaliteter som kan prutas bort för att byggherren ”ska få ekonomi” i projektet. Inte se något mer loftgångshus med papptak och noll ambitionsnivå. Inga mer ritningar på ytterligare en bostadsgård som fylls med parkeringsplatser eftersom garaget under huset ”blir för dyrt”. Inte prata om vilka olika kulörer man kan jobba med för att få en monoton fasad att se ”variationsrik och spännande” ut. Det går inte att fuska till sig arkitektoniska kvaliteter med lite makeup. En låda är en låda oavsett hur många glada färger man än kladdar på den.

Vad har hänt i Sverige? Varför fick just vi med oss det sämsta sedan miljonprogramsbygget för femtio år sedan? Vi håller på att sabotera våra städer genom att tillåta hus som inte har någon som helst förankring i platsen och som helt saknar arkitektoniska kvaliteter. Varför kan vi inte åstadkomma god arkitektur i vårt land längre? Inte ens inom kommunen lyckas vi med det. Vi anlitar arkitekter som kanske inte alltid är de mest lämpade för uppgiften, men vi har ramavtal med just dem. Sen går vi ut och handlar upp entreprenörer och får hutlösa prisförslag, där vi då väljer det billigaste. Som ändå är fruktansvärt dyrt.
I Totens Blad i går var det nok en hurra-artikkel om en entreprenør som bygger 200 boliger på Raufoss. Lederen av prosjektet får hele forsida, hvor han får fortelle hele Toten om hvilken likandes fyr han er, som har slik enorm empati og sympati for de unge og vanskeligstilte, som kan få kjøpe disse billige kassene hans. Alle fusket opp med billig make up, som liksom skal være kult. Tror det var slått på noe slags respatex-plater i sterke, kule farger, foran inngangspartiene, hvis man kan kalle det det?

Uansett, hyggelig at selv en indoktrinert arkitekt til slutt gikk lei, og våger å bryte ut av arkitektsekten!

Hvilken ufattelig heslig klump av billige kasser man har stablet sammen her på tomta til tidligere Smitborg skole ved Bilitt på Toten. Nå skjer det samme på tomta til Bondelia husmorskole ved innkjøringen til Gjøvik sørfra etter Mjøsa, som ble revet på nyåret. Skjønnhet, karakter og identitet teller visst ingenting i møte med profittkåte utbyggere.

"Gjøvik - Mjøslandets Mordor"

-Wikimedia.

Relatert


Alle fuglene som skulle vært i åkeren

$
0
0
-Wikimedia.

-GP.

Oppdaget plutselig dette gamle bildet jeg tok av en gårdsdam ved Hovinsholmen på Helgøya, i en artikkel hos forskning.no.

- Fuglene i åkeren kan overleve ved hjelp av bøndene

Selv er jeg jo gammel ornitolog og kjenner de fleste fugler både av flukt og av sang. Vi har hengt opp noen fuglekasser og skogen etter elva kan vel anses som naturreservat, var det ikke for alle kraftledningene som går på kryss og tvers. Så bevisstheten er der fra min side!
Det holder ikke med tilfeldige tiltak her og der. Vi må skape en bevissthet rundt at alle må bidra på hver enkelt gård. Storsamfunnet må bidra med fornuftige støtteordninger, men bøndene må også ta sitt ansvar som arealforvaltere.
Dessverre er storsamfunnet bevisstløse og har rasert enga mi, ja begge mine slektsgårder er ødelagte. Så storsamfunnet får først ta sitt ansvar som arealforvaltere av de gamle historiemaleriene våre, så skal vi som skulle vært stolte småbrukere og kulturbærere ta vårt ansvar etterpå. I mellomtiden er vi tårefotografer, og det kommer vi nok til å fortsette med å være, da storsamfunnet helt mangler bevissthet rundt hva en gård er og hva rural kultur innebærer. På Toten kvalte Totenpark-prosjektet all urban og rural kultur, og hvis noen våger å reflektere over våre forbrytelser mot vår fedrearv, da skal man fordrives og utstøtes. Så det er håpløst!

Nikos A. Salingaros mottar sin velfortjente Stockholm Culture Awards

$
0
0
De siste ti år har Nikos Aron Salingaros vært en av mine store forbilder og trofaste venner, noe han også har vært for det svenske arkitekturupproret, som har stor fremgang. De siste 100 år har verden blitt infiltrert og ødelagt av historiens mest destruktive kult, arkitekturkulten, hvor Stockholm har vært av deres fremste ofre. Men kulten er også i ferd med å legge under seg Mjøslandet, hvor de har erobret Hovdetoppen, Østhøgda og Furnesfjorden med sine kultsymboler. Vil de også erobre Tjuvholmen i Hamar med sin dekonstruktive skyskraper, eller klarer hamarsingene å stå imot sektens hjernevask og gaslighting, i likhet med kultureliten i Fornebulandet? Faller Hamar, faller Mjøslandets siste håp.

Les hos Debatt1.

Derfor er det med stor tilfredshet jeg konstaterer at Salingaros har mottatt sin velfortjente Stockholm Culture Awards!
Den 9 mars 2019 besöker arkitekturkritikern och matematikprofessorn Nikos A. Salingaros Riddarhuset i Stockholm för att emottaga Stockholm Culture Awards pris för hans fraktal-baserade matematiska teorier om arkitektur, stadsplanering och design i syfte att göra detta mer anpassat för mänskliga behov. Priskommittén betraktar professor Salingaros som en av världens främsta samtida arkitekturteoretiker.
- 1900-talets arkitektur som en sekt

Riddarholmen, hvor Nikos A. Salingaros meget fortjent mottar sin Stockholm Culture Awards.

-Wikimedia.

Man kan bli motløs av å kjempe mot en slik mektig overmakt som arkitektur-sekten, som både har entreprenørene og byråkratene i sin makt, hvilket de har hatt siden verdensutstillingen i New York i 1939. Men noe man ikke blir motløs av, er å hylle våre forfedres gullalder, på det vis man ønsker. Selv benytter jeg meg av fotografiet og poesien, andre av sangen og gitaren, og atter andre ved å utøve tradisjonelle håndverk. Dette er også en form for protest, men en protest man ikke blir mentalt utslitt av. Enhver får finne sin stil. Kanskje er det et gammelt, forlatt bedehus i grenda di? Sett det i stand igjen og hyll våre forfedres gullalder, som ble holdt oppe av bedehuslandet. Om du er satanist eller ateist er ingen hindring, det holder at man hyller bedehuskulturen, som var våre allmenningers høydepunkt. Ikke minst over Totenåsen!


Selv velger jeg å hylle Salingaros med 20 gatefotografier fra vår lille tur til Gamla stan sist sommer. Stockholm har noen av verdens aller beste gatefotografer, kan selvsagt ikke sammenligne meg med dem, samt at mitt kamera var helt nytt til turen, hvor jeg knapt forstod noe som helst av dette høyteknologiske underverket. Noen har vært publisert før, men har nå lagt et vintage-filter på fotografiene.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

På tide at vi vipper Le Corbusier av tronen, og lar Nikos Aron Salingaros ta hans plass!

Passer forsåvidt godt at Nikos har mellomnavnet Aron, da han er håndlangeren til Christopher Alexander, arkitekturens Moses:-)

Relatert


Fascismen frå ein annan synsvinkel (Fin artikkel! Arkitekt-kulten bruker jo å henvise tilhengere at tradisjonell arkitektur til fascismen, mens de samarbeider med korporasjonene, som skapte den.)

Att vara modern är att bygga vackert

Så upprätthålls smakmonopolet

Mjøslandsaksjonen (Steinberg Free Air Museum)

$
0
0
English

Steinberg is Oppland's nicest free air museum, because of the protected environments. Maihaugen is too commercial, while Eiktunet is suffering heavily from the destruction of the Hovdetoppen Hill, the sacred mountain of the town of Gjøvik. So if you visit the Gjøvik region, go to Steinberg Free Air Museum and forget the rest.

-Wikimedia.

Norwegian

Da var jeg over på Capture One Pro 12, tok en liten runde på Steinberg og alle bildene er redigert i C1. Det at programmet er nytt synes nok på fotografiene, men får ta en overhaling når tiden er moden. Som vinterfotograf med Jacob Gløersen som mitt nye forbilde, er jeg uansett glad for at jeg tok meg turen for å fange litt av den siste vinterstemningen for i år.

Steinberg må være Opplands fineste friluftsmuseum, da det ligger helt for seg selv skjermet fra alskens styggedom. Maihaugen blir for kommersielt, og for Eiktunet på Gjøvik er det ikke noe hyggelig lenger etter skjendingen av Hovdetoppen. Gikk en tur etter folkestiene forrige dagen og oppdaget at nå har sannelig kommunen tatt den siste eventyrskogen sin, den etter 3-kilometeren, med skikkelig gammelskog og nydelige furulunder. Alt sammen meid ned like nådeløst som Hovdetoppen.

Samme dag var jeg på Biltema og kjøpte ny data-mus, hvor de foran meg snakket om hvor flott det hadde blitt på Gjøvik, med innlandets største Biltema, to Europris, Jula, Rustad, Clas Ohlson, Coop Mega, XXL etc. Gjøvik hadde visst alt nå, og når de får landet UFO-Hotellet på Hovdetoppen, blir nok byen reine himmelrik for disse sjelløse orkene. Selv orker jeg ikke mer hverken av dem eller byen deres. Dessverre er hele Mjøslandet i ferd med å lide samme skjebne som Gjøvik, innlandshavets Sodoma.

Da jeg gikk her og ruslet på Steinberg denne flotte vinterdagen, da alt blir vakrere med snø på, kom jeg i tanker om at vi sårt trenger en Mjøslandsaksjon. Vi har hatt en Mjøsvannsaksjon og kunne nok saktens trenge en slik en til, men nå står det minst like ille til med mjøslandskapet som det noensinne har gjort med mjøsvannet. Vi er simpelthen i ferd med å kvele hva som var verdens vakreste kulturlandskap helt og fullt!

En slik Mjøslandsaksjon måtte selvsagt begynne med engene, Mjøslandets høylys, da et landskapsbilde uten sine høylys er intet verdt. Landskapet mellom Totenåsen og Balkehøgda med Lenaelva midt i, hvor mjøsskodda siger innover Toten-landskapet, var et helt vanvittig, ubegripelig, fantastisk kulturlandskap. Allikevel, uten engene sine er det intet verdt!

Men Steinberg, det ligger her fremdeles som en liten lomme, hvor en stakkars sjel kan få trekke den friskeste luft som tenkes kan. Kildevann for sjelen er dette vidunderlige museet midt på Toten!

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.
Under turen kom jeg til å tenke på at aksen fra Mjøslandets tak, med Tjuvåsen og Østhøgda, deretter nedetter Olterudelva og Øverskreien ned til Lenaelva, hvor mjøsskodda siger innover totenlandskapet, hvor Skreia lå lik en smekker urban landsby ved Kværnumsstrykene, videre oppetter Balkehøgda med sine eldgamle storgarder og middelalderkirker, så over til Mjøsa med Hovinsholmen med sine gravhauger, Helgøya, smørklatten midt i Mjøsa, deretter innover Næslandet og Furnesfjorden til Brumunddal, dette var verdens mektigste kulturlandskap.

Ingenting over, ingenting til siden. Det eneste som kommer i nærheten er Transylvania og Toscana, som fremdeles er levende kulturlandskap. Det er ikke lenger Mjøslandet, som har falt fra tronen, sammen med sin blå dronning. Aller verst er Mjøstårnet til Arthur Buchardt innerst i Furnesfjorden, dette narsopatiske fallossymbolet, som skamløst står og blotter seg for Innlandets dronning.

Selv kjenner jeg kun på sorg og melankoli. Sorg over engene, Mjøslandets høylys, som ligger der overeksponerte og utbrente. Sorg over mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva, som endte opp lik ei konturløs billørje på McDonalds, sorg over vår blå dronning, full av antibiotikarester, plastpartikler, dioksiner og alskens dritt. Utenfor Hamar har fisken begynt å bli kjønnsløs, lik utenfor London, hvor hannfisk blir til hunnfisk grunnet alle hormonhermerne. Sorg over husmannstroen, som ble erstattet av hovdetroen. Sorg over alle disse menneskene som lever her, men som ikke sørger, og som dag og natt arbeider iherdig for å tilintetgjøre de siste rester av våre forfedres gullalder.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.


Relatert

Holmstadengen mellom trærne

$
0
0
Dette synes jeg ble et harmonisk bilde, med det myke kveldslyset og kaiene i trærne. Slik fortoner Holmstadengen seg nede fra Grythengen, og noen ganger blir jeg bare stående her i tunet på naboenga og kjenner Dahls ånd se i tårer ned hit fra kjøkkenvinduet. Han vet naturligvis at silhuetten av enga han elsket og æret snart forsvinner, og at herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter ikke skal videreføre husmannstroens arv for himmelengene.

Engenes tid er forbi, snart forsvinner det siste minnet etter dem, hvor Mjøslandets barn danser i galskap rundt Hovdetoppen. Ingen av dem forstår lenger husmannstroen, de har solgt sin sjel til hovdetroen, og med vår nye tro forsvinner tillitssamfunnet og dermed landet. Engene forgår, og etter dem forgår vi alle.

-Wikimedia.

Always Ready for Party

Fra husmannsslave til Jesu broder

Skyggevokterens refleksjoner - del I

$
0
0
Skyggevokteren i de grønne husmannsenger, med totenarden til tippoldefaren sin over skuldrene.

-Flickr.

For tiden går jeg over arkivene i Lr CC i påvente av en full migrasjon til Capture One, og kom over dette hittil upubliserte fotografiet av Skyggevokteren. Dette fikk meg til å tenke på at det kunne være på tide med noen refleksjoner, nå etter snart ti måneder her i enga. Har vel også tidligere bodd her ett år i min spede barndom.

Skyggevokteren er avledet av skyggene i Platons hule, hvor vi bare kan se skyggene av ilden bakenfor, som er virkeligheten, eller hva som var virkeligheten her i grenda for mine forfedre. Vokteren av flammene er jeg ikke, da ilden er dømt til å dø, hvor det er kun de siste, svake skyggene, det er mulig å hegne om.

Å lete etter skyggene kan kanskje sammenlignes med Erich Auerbachs nærlesing av litteraturens fragmenter i Mimesis, hvor han beveger seg utover i sirkler og til slutt forstår hele verden, med utgangspunkt i et lite fragment, som ved første øyekast kan synes uvesentlige. Engene her i grenda, som holder hverandre kjærlig i hendene etter Olterudelva, er de fragmentene jeg har grepet fatt i, hvor jeg ut fra nærlesingen av engene har kommet fram til at kristenhetens 2000-årige historie nådde sin kreaturlige fullendelse i husmannstroen.

Begrepet kreaturlig er innstiftet av Auerbach, da han mente det var kollisjonen mellom det opphøyde i hellenistisk litteratur og det kreaturlige i judeo-kristen litteratur, som la fundamentet for den voldsomme kreative eksplosjonen i europeisk litteratur. På et vis finner vi en lignende parallell til denne hellenistiske/judeo-kristne spenningen i det gamle Toten, i skjæringspunktet mellom storbøndene og kirkas makt-kristendom etter Balkehøgda, i kontrast til dele-kristendommen til disse tidligere husmenn i steinrøysa her oppunder Totenåsen. Plutselig var de ikke lenger husmannsslaver, men brødre i Kristus, hvor de selv var prester, med egen sangbok, husmanns-apostel og musikklag i hver en grend.

Derfor ser jeg det slik at engene var Mjøslandets høylys, for intet sted har man opplevd et større under, hvor disse ytterst fattige og kreaturlige husmenn, slaver av storbøndene etter Balkeåsen, hvor de måtte opp klokka fire om morgenen på pliktarbeid, tilgodesett med litt survelling og flatbrød, med ett fløy like til himmelrik med engene sine, hvor Totenåsens apostel holdt til i den øverste, og den disippel han hadde kjær i den nedre. Nå er engene tapt, og med dette er Mjøslandet tapt, da et landskapsbilde med utbrente høylys er intet verdt. En landskaps-fotografs første bud er å verne om høylysene. Dette gjorde ikke vi.

Videre har jeg, ut fra nærlesingen av engene, forstått at aksen Østhøgda-Helgøya-Furnesfjorden, var verdens mektigste kulturlandskap, både kulturelt og landskapsmessig. Nå er dette landskapet i ferd med å gå tapt, med hvert sitt kultikon i hver ende, med Mjøstårnet innerst i Furnesfjorden og nye Rausteinshytta på Østhøgda, hvor våre forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene endte opp som ei billørje. Av denne grunn har jeg lansert Mjøslandsaksjonen, hvor man naturligvis, som enhver seriøs landskapsfotograf, først vil forsøke å hente tilbake høylysene i post-prosesseringen.

Jeg kom hit lik en ny-moderne husmann, til denne gamle husmannsenga, som har blitt kvalt av Totenpark-prosjektet og endte opp som ei juggeleng, et billig alternativ til den amerikanske rivieraen. All rural og urban kultur har forsvunnet, hvor man kun står tilbake med en dvask suburban kultur. Husmannstroen er forlatt til fordel for hovdetroen, hvor intet lenger er hellig, ikke engang Hovdetoppen, Gjøviks hellige fjell og villmarkstopp, som i disse dager blir omdannet til tempelhøyden for hovdetroen, hvor alle er guder og man kun dyrker seg selv. Nå danser de rundt Hovdetoppen i forventning til det nye, skinnende UFO-hotellet, som snart vil stige ned fra himmelen lik Kristi andre komme, og krone selve toppen med sin glorie. Eller lik israelittene som danset rundt gullkalven i ørkenen.

Hva jeg har oppdaget er at jeg er den siste dahlitt, den siste som verdsetter husmannstroens gamle verdier, som nøysomhet og måtehold, med enkel, stedbunden teknologi og kultur. De andre har blitt roslinger, etter den nylig avdøde falske profet Hans Rosling, hvor komfort og konsum er de høyeste goder. Da jeg mistet min sosioøkonomiske posisjon ble roslingene meget glade, fordi slik kunne de dømme meg til en deplorabel hatist, en man kunne herje med slik man ville, lik min husmanns-tippoldefar. Noen drømmer om å jage meg over til Østlandets perle, hvorfra husmannstroen i sin tid kom vandrende, andre ønsker å ta fra herr Fossemøllens øyensten hennes døtre. Dette er mennesker som har mistet enhver moralsk substans, slik Iben Thranholm slår fast i et intervju med Kulturverk.

Å være Skyggevokteren er å være tårefotografen, for til tross for husmannstroens fall og Mjøslandets undergang, håper jeg, lik Jeremia, å bli værende i mitt land, selv om alt håp er ute. Jeremia, tåreprofeten, plantet i følge Talmud et tre da han så sitt folk bli ført i lenker til Babylon, etter at den hellige stad var knust. Himmelengene er, i likhet med Jerusalem, knust. Mitt håp er at fotografiet, som for treet, kan gi spiren til en ny framtid. Jeremia måtte allikevel til slutt flykte fra sitt land, til Egypt.

I denne tiden har det vært to lyspunkt, hvor det største er at noen idealister fra bondestanden har slått kloa i Kværnumstomta, hvor gården Fossemøllen lå. På et vis kan Grythengen være Fossemøllen II, da dette også var et elvebruk, og min tippoldefar var en fossemølling. Det andre lyspunktet er at man har tatt tilbake en del av vollene på Oksbakken, åsbruket som i sin tid var endepunktet for grenda mi.

Aprilskare

$
0
0
Øverskreien sett fra beitemarka i Holmstad. Til høyre ligger våningshuset etter gården Grythe, som Grythengen var en husmannsplass innunder.

-Wikimedia.

Nettene er fremdeles kalde og morgenskaren beinhard, så tok en liten skarevandring i dag tidlig opp beitemarka i Holmstad og ned igjen om jordene i Kløvstad. Fant noen nye utsnitt som jeg gjerne kommer tilbake til.

Ellers er jeg stadig usikker på min kamera-framtid, da det viser seg at det ikke har blitt aktivert forsikring på mitt a7III, og Sony og JapanPhoto ikke blir enige seg imellom. Så det blir vel til at jeg bare tegner en objektforsikring hos Gjensidige, hvis denne ikke blir altfor dyr? Men tror ikke slikt ville skjedd hos Canon, da Sony har de mest misfornøyde kundene. Vurderer derfor å avvente flere investeringer i Sony-utstyr til Canon kommer med sin proff EOS R - modell. Litt trist, men har fått nytt stativ og kjøper jeg meg filterpakke kan jeg allikevel ha en viss progresjon. Men Balke og Hoff kirker pluss Midtre Tjuvåstjern må da avvente, da det her er trangt og vanskelig å få gode fotografier uten skikkelig vidvinkel.

Gjerdet mellom Holmstad og Kløvstad, som nok er de to største gårdene i Øverskreien.

-Wikimedia.

Rødningsbybekken renner mellom Holmstad og Kløvstad, men er også skillebekk mellom Balke og Hoff kirkesogn.

-Wikimedia.

Bildet av stabburet etter oldefar ble faktisk morgenens beste, og det var jo hyggelig:-)

-Wikimedia.

Våningshuset i mykt morgenlys.

-Wikimedia.

Sensor-rens av Sony a7III

$
0
0
I dag gjorde jeg årets første forretning, hvor jeg fikk 500 kr for dette bildet av KS Eiendomsskatteforum. Men fremdeles overgår utgiftene inntektene mange, mange ganger. Så slik er det å være Mjøslandets tårefotograf. På Island derimot verdsetter og understøtter man sine tårefotografer!

Muligens prøver jeg meg med "Stock Photo", en mulighet jeg ikke visste om, men som kanskje kan generere litt lommepenger?

"The Truth About Stock Photography: Conclusions After 3 Years"

Da ser det ut til at jeg får aktivert min utvidede Sony-garanti allikevel, som ble solgt som en Sony-forsikring, men som jeg trodde var en superforsikring som inkluderte sensorrens. Det var 360 dagers frist for å aktivere denne, ikke 30 dager slik jeg trodde, og da skal det gå så vidt. Uansett må jeg til å rense sensoren selv!




Smart lupe!




Ikke mange godord om Gel Sticks her.





Aha, sensorpennen skal rotere for å gi den ladning! Nigel Danson anbefaler imidlertid denne manuelle sensorkosten!

Brian Smith anbefaler "Giottos Rocket Blaster Dust-Removal Tool (Large, Red)".



Denne var skikkelig bra! Viktig å ikke ha kameraet på når man bytter linser, for da er sensoren ladet og tiltrekker seg støv. Videre meget viktig å blåse reint kameralinse og sensor-rom før man renser sensoren. I verste fall kan grus falle ned på sensoren og lage riper når man renser den.


En fin en av Northrup:-)

We used to use a loupe (check our previous sensor cleaning video) but it's kind of a pain to use and I'm able to see the dust without it. Re: the brush, we found that over time the brush just moves dust to the edges of the sensor or somewhere within the sensor box where it might later fall on the sensor. Anyway the swab is working better for us. - Tony & Chelsea Northrup

Tror jeg går for Northrups løsning, men kjøper den store rakettblåseren pluss sensorkosten til Danson. Får bare passe på å ikke koste støvet mot kantene.

Morning

Hverdagsinteriør i våningshuset

$
0
0
Tror det kan være viktig å forevige litt av hverdags-interiøret for kommende slekter, til når vårt fedrealter ikke er annet enn et blekt minne og husmannstroen er begravet for godt. Alle andre minner har jo forsvunnet fra herr Fossemøllens øyensten, så noen felles minner kan være godt å ha. Allmenningene blomstret virkelig opp en kort stund her i grenda, slik at dette var et delekulturens arnested.

Skulle selvsagt hatt en vidvinkel, dette er maksimalt av hva jeg får med på 28 mm. Tror det lureste er å gå for Voigtlanders 20 mm, selv om Tamrons kommende zoom har 3 mm ekstra. Men Voigtlanderen vil nok holde seg langt bedre i pris, slik at slår Canon skikkelig til og jeg velger å gå tilbake til dem, vil dette bli ei enklere linse å selge.

Ved komfyren står gårsdagens totenkringler:-)

-Wikimedia.

For example, the word “resource” implies something external and inert that can be bought and sold, or used however one wishes. But to a commoner, shared wealth such as a forest or river is alive. It has emotional and cultural meaning. The word “resource” ignores this whole affective dimension and implies a norm of human dominance. Similarly, to focus on the individual as the primary agent of action – the lone genius or leader – overlooks the collaboration and contextual factors that are essential in a functioning commons. - David Bollier
Ja, du verden hvor stor kulturell og følelsesmessig betydning Olterudelva, kulturelva fra sagnomsuste Tjuvåsen, har for meg. Men uten engene sine er denne elva intet verdt, og derfor heller ikke Tjuvåsen, og slik ikke Totenåsen, og heller ikke Lenaelva og Mjøslandet. Uten engene våre, Mjøslandets høylys, er intet menneske i Mjøsregionen et helt menneske, og ingen totning har rett til å kalle seg en ekte totning.

Vårblomstring i lommetunet

$
0
0
Det er vår i de amerikanske lommetunene, Ross Chapin har bygget over 100 stk. av dem til nå, og han delte dette fotografiet med oss tunhjerter i dag. Vi bodde også i et lommetun på Gjøvik, riktignok et kvasitun, men det kunne gått bra hadde vi ikke havnet i et lommehull sammen med noen svartsteinshjerter. Så dette ble ingen hyggelig opplevelse, og vi fikk våre arr. Men drømmen om lommetunet, den blomstrer i USA, og i mitt lommehjerte.

Norsk boligpolitikk er en katastrofe, en total, ufattelig tragedie, intet mindre enn rein psykopatisk ondskap. Stats-/markeds-duopolet spyr ut djevelskap, de raserer vårt landskap og menneskers liv. De har ødelagt alt, absolutt alt, i sin fanatiske iver. Enga mi, grenda mi, den urbane landsbyen min, byen min og Mjøslandet mitt. Derfor fortjener de ingen nåde, respekt eller sympati!

For å vinne tilbake verdigheten for menneskelivet, må lommetunet være i vårt hjerte, vi må evolvere tunhjerter og forkaste våre svartsteinshjerter. Min gode venn, med-alexandriner og samarbeids-partner fra USA, som jeg har hatt regelmessig kontakt med de siste ti år, viser veg. Med glede ser jeg at amerikanerne omfavner lommetunene hans. På Toten derimot, er Ross sin samarbeidspartner en dypt foraktet og forfulgt mann, da for totiban er det intet annet enn Totenpark-prosjektet som gjelder. Denne bil-dystopien fra dypet av Le Corbusiers svartsteinshjerte!

Nyt Ross Chapins nye påskeintervju fra amerikansk presse:

- Tomorrow’s Healthy Connected Community Means More Unplugging, Not Plugging In

Both have inherent benefits–and built-in disadvantages. Decades ago, home design helped create relationships between neighbors, spurred lifetime friendships door-to-door. Today, home design has evolved into a much more private experience, isolating owners from each other and creating a higher level of depression and isolation than ever before.

The consequences of an isolated lifestyle can have huge negative impacts on a population. Here, in the United States, life expectancy is declining for the first time ever and suicide rates are climbing. Research from the BUILDER KB Home ProjeKt concept home dives into the need for more intentional communities to relieve loneliness, when the AARP reports that 40% of American adults suffer from loneliness.

Social interactions can lower health risks, and the design of the built environment is a place to start to create spontaneous social engagements between neighbors. The right community design can not only be profitable for builders and the housing residents from a financial perspective, but can lead to richer lives, more productive and connected communities.

***

Bygdedyrene ble fullstendig i harnisk da jeg anbefalte lommetunet for Skreia, mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene. Så nå ligger nå Skreia der da, tynget ned av Toten-bunkrene til General Motors og Le Corbusier, lik et uutholdelig åk, som ble for tungt å bære for mine forfedres fjærlette, urbane landsby. Lik en sommerfugl i et av verdens vakreste kulturlandskap. Istedenfor liflige lommetun, driver nå tunge maskiner på øverst i Fossenfeltet, for å legge nye blytunge bunkere til mitt og mine forfedres elskede urbane landsby ved Lenaelva.

Her er noen eksempler på hvordan det kunne ha blitt på Skreia, fra min gode venn og med-alexandriner, Ross Chapin!

Modeling the concept for a pocket neighborhood in Michigan ...

Really this is less than an acre. Amazed. I'd love to do this in my area have a perfect place for it to. Just need to own the land and have the financing to do. - John Rosenthal II
 YES garage out back...love the throwback concept. We have a development in Rockford MI w that being executed. I HATE to see the garage when I look at the house. - Kathy Durkee Klawieter
This is so perfect! I’ve been following the pocket neighborhood models for quite awhile. I had something very similar in mind to ease the affordable housing crunch in my beautiful little ski town of Crested Butte, Colorado. This would be ideal! Well done! - Ginger Chase
Takk til alle bygdedyr som drepte Skreia. Dere har mine forfedres blod på hendene. Jeg var den eneste som stod opp for deres mesterverk, og er således den eneste på Toten som har rett til å kalle seg totning. Om dette er noen hederstittel lenger, er jeg svært usikker på!

Ås kirke ved Bøverbru

$
0
0
Stakk en tur bortom Ås kirke da jeg hentet Bøverbru-stativet mitt i kveld. Bildet ble superskarpt og man ser litt mer av kirka før løvverket kommer, samt at kveldslyset var nokså behagelig. Så det var lurt å stikke bortom for å forevige denne vakre korskirka.

Ser det står 1918 på kirkespiret og det kan rime seg, da kirka er nesten like flott som stabburet til oldefar ute på tunet, som er bygget omtrent samtidig.

Servicen kom på 100 kr, så det var ikke noe å si på. Det var forøvrig kirketjeneren som stod for servicen, og han holdt på å brygge øl i garasjen da jeg kom. En hyggelig fyr!

Stativet er svært stødig og jeg tenker å benytte det til elvefotografering, da det er tungt med 7 cm lange pigger, slik at man uten å bekymre seg kan kjøre det fast i bunnen av Lenaelva i vårflommen.

-Wikimedia.

April-uthus

$
0
0
Da jeg kjørte hjem fra Bøverbru i går kveld stoppet jeg så vidt ved dette uthuset/snekkerbua eller hva det er og knipset et par bilder, men det var først i redigeringen jeg fikk følelsen av hvilken liten perle dette er. Huset ligger i krysset like nedenfor Gran gjestegård ved Lena. Det er fremdeles mange slike små perler rundt omkring i totenlandskapet, men ofte er de vanskelige å isolere, da det nye Toten blir stadig mer påtrengende.

-Wikimedia.
Viewing all 4058 articles
Browse latest View live