Som PermaLivs følgere vet ble det under grendevandringen våren 2017 avslørt at Per Post var ingen ringere enn Per Holmstad, mannen som donerte stuggua si ved tunet på Holmstad til bedehus for grenda, mot at han fikk leve der som pedell resten av sitt liv. Begrepet pedell ble jeg først kjent med nylig, hvilket beskriver en person som bodde på bedehuset mot at denne vedlikeholdt stedet, fyrte til møter og holdt det hele ryddig og i orden. Per Post kunne således like gjerne blitt hetende Per Pedell.
Les hos debatt1.
Med sin gjerning som postbud ble Per Post kjent med de fleste i grenda. Kanskje benyttet han sitt virke som postombærer til å spre Herrens glade budskap, samt invitere grendefolket til å samles på bedehuset? Muligens var Per Post en vel så viktig person som Totenåsens apostel, Magnus Johansen Dahl, for Øverskreien?
I motsetning til hva man kan tro var virket som pedell ved Skreiens bedehus ingen ringe post. I mine øyne var Per Post en vel så viktig person som noen prest ved de to middelalderkirkene Hoff og Balke nede i bygda, og han var av større betydning enn storbøndene etter Balkehøgda, som satt i første rekke i kirkebenkene. Hvorfor? Fordi disse representerte overklassen, mens Per Post levde for allmenningene.
De første 200 år av reformasjonen var preget av religionskriger, hvor Europas monarker antok reformasjonen, for således å bli Guds høyeste øvrighet på jorden, og ikke paven i Roma. Reformasjonen ble slik først sett på som en mulighet til å styrke statens makt.
Fra å være et middel for statsbygging ble imidlertid reformasjonen senere foredlet til å utgjøre fundamentet for noen av verdens flotteste allmennings- og delingskulturer, med senter i de nordiske land. Reformasjonen som en kultur for allmenningheten nådde en topp med Totenåsens apostel i grendene rundt Totenåsen, med et historisk høydepunkt i Øverskreien.
I dag er jeg av de siste som forstår hva som her utspilte seg, takket være mitt vennskap med Michel Bauwens, kåret til en av verdens 100 viktigste tenkere og stifter av P2P-Foundation. Derfor kjenner jeg et stort ansvar for å videreformidle denne arven, som best kan sammenlignes med Gokstadskipet. Hva Gokstadskipet er for Norge som sjøfartsnasjon, er Skreiens bedehus for Norge som allmenningsnasjon.
Knappest har vel noen opplevd en større klassereise enn småkårsfolket i Øverskreien, best representert ved herr Fossemøllen på Grythengen, min tippoldefar. Han var en husmannsslave av den industrielle revolusjon, som med ett ble fri småbruker med allmenningsrett. Han ble en lekmannsprest i en delereligion ledet av en husmannssønn, som levde på nabobruket ved den andre av engene etter Olterudelva. Med egen sangbok og eget musikklag, i grenda hvor man delte badehus, bedehus og meieri!
Så i sannhet, posten som pedell ved Skreiens bedehus var ingen ringe post! Mitt siste minne av Per Post er steingarden han la opp ved potetåkeren sin nederst i Grythengen, her hvor rådyrene nå sover så godt på den myke mosebunnen under de tykke granleggene, der hvor potetåkeren hans en gang lå.
Hvil i fred, Per Pedell. Du var en verdig representant for denne kulturen hvor reformasjonen og allmenningene slo ut i full blomst. Aldri, hverken før eller siden, har vel Norge opplevd en slik blomstringstid!
Løsninger for pumpehuset ved Grythengen (Full støtte fra Erik Solheim og kunsthistoriker Daniel Johansen)
Ødegården Holmstadengen på Toten - Kan vi få med Pål Hermansen til å lage "Kapittel 10"?
Les hos debatt1.
 |
| Søndagsskolen ved Skreiens bedehus fotografert på 1950-tallet. Merk hvor flott bedehuset var på denne tiden, med empire-vinduer, forseggjorte inngangsdører og solide gerikter. Her står søndagsskolen foran inngangsdøra til Per Post, mens inngangen til høyre er for bedehuset. På denne tiden rant bekken liflig bak bedehuset, denne som nå er fylt igjen med stein fra den nye gangvegen. Jeg ser for meg at Per Post hadde kjøkkenhagen sin i hellinga ned mot bekken. Tidligere trodde jeg det var Bedehusbekken som utgjorde skillet mellom Balke og Hoff kirkesogn, men under grendevandringen fikk jeg vite at dette er Rødningsbybekken. |
I motsetning til hva man kan tro var virket som pedell ved Skreiens bedehus ingen ringe post. I mine øyne var Per Post en vel så viktig person som noen prest ved de to middelalderkirkene Hoff og Balke nede i bygda, og han var av større betydning enn storbøndene etter Balkehøgda, som satt i første rekke i kirkebenkene. Hvorfor? Fordi disse representerte overklassen, mens Per Post levde for allmenningene.
De første 200 år av reformasjonen var preget av religionskriger, hvor Europas monarker antok reformasjonen, for således å bli Guds høyeste øvrighet på jorden, og ikke paven i Roma. Reformasjonen ble slik først sett på som en mulighet til å styrke statens makt.
Fra å være et middel for statsbygging ble imidlertid reformasjonen senere foredlet til å utgjøre fundamentet for noen av verdens flotteste allmennings- og delingskulturer, med senter i de nordiske land. Reformasjonen som en kultur for allmenningheten nådde en topp med Totenåsens apostel i grendene rundt Totenåsen, med et historisk høydepunkt i Øverskreien.
I dag er jeg av de siste som forstår hva som her utspilte seg, takket være mitt vennskap med Michel Bauwens, kåret til en av verdens 100 viktigste tenkere og stifter av P2P-Foundation. Derfor kjenner jeg et stort ansvar for å videreformidle denne arven, som best kan sammenlignes med Gokstadskipet. Hva Gokstadskipet er for Norge som sjøfartsnasjon, er Skreiens bedehus for Norge som allmenningsnasjon.
Knappest har vel noen opplevd en større klassereise enn småkårsfolket i Øverskreien, best representert ved herr Fossemøllen på Grythengen, min tippoldefar. Han var en husmannsslave av den industrielle revolusjon, som med ett ble fri småbruker med allmenningsrett. Han ble en lekmannsprest i en delereligion ledet av en husmannssønn, som levde på nabobruket ved den andre av engene etter Olterudelva. Med egen sangbok og eget musikklag, i grenda hvor man delte badehus, bedehus og meieri!
Så i sannhet, posten som pedell ved Skreiens bedehus var ingen ringe post! Mitt siste minne av Per Post er steingarden han la opp ved potetåkeren sin nederst i Grythengen, her hvor rådyrene nå sover så godt på den myke mosebunnen under de tykke granleggene, der hvor potetåkeren hans en gang lå.
Hvil i fred, Per Pedell. Du var en verdig representant for denne kulturen hvor reformasjonen og allmenningene slo ut i full blomst. Aldri, hverken før eller siden, har vel Norge opplevd en slik blomstringstid!
Relatert
Løsninger for pumpehuset ved Grythengen (Full støtte fra Erik Solheim og kunsthistoriker Daniel Johansen)
Ødegården Holmstadengen på Toten - Kan vi få med Pål Hermansen til å lage "Kapittel 10"?
Tro meg, jeg har selv erfart at disse menneskene er skruppelløse kjeltringer uten moral, ved at de utstedte et lån bak min rygg, med pant i mine eierandeler, for å omgjøre min bedrift til et spekulasjonsobjekt for finansbransjen.
Det eneste mottiltaket du har til rådighet er å spre sparepengene dine på et størst mulig antall banker.
-Flickr.
Det er påfallande at det politiske spelet er det som dreg til seg mest merksemd, målt i talet på kommentarar i det minste.
Sjølvsagt er spelet viktig for oss.