![]() |
Selv hadde jeg håpet og fått til både minnesti og minnebok til 150-års jubileet vårt, men det nytter ikke, så stien etter elva vår gror nok bare igjen, hvor historien vår forsvinner ned i det Orwellske Minnehullet og blir borte for godt, mens vi forsvinner til Nouvelle-Aquitaine i Frankrike. Så alt bare forsvinner! Her går stien i dalen over det gamle elveleiet øverst i Grythengen, hvor elva skiftet leie på begynnelsen av 1950 - tallet, og kværnenga vår på forunderlig vis ble litt større igjen. Ellers har den jo bare krympet og krympet. Bestill fadografiet av hva som skulle vært minnestien vår, men som nok dessverre ser ut til å ende opp som glemmestien, her: path in the valley at spring Stock-bilde | Adobe Stock Og det er vel dette de vil, slik at de kan få leve i fred som patetiske simulasjoner av the Matrix! |
Jeg har fra før tenkt å vandre Via Transilvanica, etter at jeg har fått parkert jentene i en bilfri landsby i Nouvelle-Aquitaine, slik at jeg slipper å være sjåfør døgnet rundt. Men nå ser jeg at Israel også har en nasjonalsti, som ser ut til å ha blitt ferdig omtrent til 7. oktober. Så nå får vi tro de snart får gjort ende på presteskapet i Iran og deres proxier, slik at de kan få vandre i fred igjen. Kanskje tar jeg da selv denne vandringen, sammen med min a7III med Sigma 50 mm f2.0?
Det beste er hvis jødene får ha hele landet sitt i fred, inklusive Judea og Samaria, som er deres kjerneland, slik at de også kan legge til Jeriko på denne vandringen.
Det nytter ikke å dele Israel, vet dere, på samme vis som det ikke nytter å dele Grythengen. Og egentlig burde man selvsagt heller ikke delt Grythe, det ble bare tull dette også. Samtidig er det i Grythengen vår viktigste historie ligger nå. Men denne historien nytter det ikke å levendegjøre igjen, så da er det liksom ingen vits i, samtidig som vi neppe orker å leve uten en levende historie. Derfor blir det nok til at vi bare kutter denne gordiske knuten ved en reetablering i Nouvelle-Aquitaine. Skjolden kunne nok også gått bra, med en ny identitet som Petter-Øyvind Kvåle, men da må de få laget til en skikkelig urban landsby i dragestil for oss først. Man må da kunne stille visse minimumskrav til tilværelsen, dette har med vårt rokokko fundament å gjøre, eller en søken etter lykken.
Ah, her glemte jeg nesten det at uten at man kan gå tur til Tjuvåskampen, da nytter ingenting, og det er ingen vits i noenting. Så først og fremst må man få ned turbinene over Odalen!