![]() |
Norge bare kollapser og kollapser på alle fronter. Nå er det kun en liten flik av Totenåsen, som er tilbake for en stakkars skogsfotograf, i området omkring Borgenkampen. Men jeg får ta til meg de gode tipsene fra Alister Benn i videoen nedenfor, og øve meg i å se komposisjonen for bare trær, som han så humoristisk uttrykker det. Gjør man det, er det nok flust av komposisjoner her, inntil vi klarer å reetablere oss i Nouvelle-Aquitaine. Fadografiet er fra Bygdeborgen borgen høstferien 2024, en komposisjon tatt som en kompensasjon for at det ikke ble noen tur til Rondane, da subaru'n brøt sammen i Gausdal. View from Bygdeborgen Borgen of the Totenåsen Hills, Norway, a day in fall. Stock-bilde | Adobe Stock Noen av skogsfadografiene omkring Borgenkampen har begynt å komme inn, men det ligger enda 20-30 stykker i feeden og venter på godkjenning, disse blir å finne i følgende album: Øyvind Holmstad - Inland |
Denne posten var opprinnelig om "Manual for Creating a Community Food Forest on Public Land", ser håndboka er borte, men posten er der fortsatt:
Hadde vel egentlig tenkt å få til dette for "The Permaculture Research Institute of Norway" på Grue gård i Hurdal, men der er umulig å leve der, suburbia, biler og folk bare velter inn, gårdstunet er selvsagt partert der også, hvor man nå på toppen av det hele har fått 28 vindturbiner over Hurdalssjøen. Så Østlandets perle er kastet for svin den også, i likhet med herr Fossemøllens øyensten:
Dette var i 2016, og jammen har jeg gravd fram mye historie på de åtte årene som har gått, hvor det nå viser seg at Stabbursjordet var nesten like stort som Holmstadjordet, og at herr Fossemøllens øyensten strakk seg helt ned til Linna:
Kunne vært fint med en liten matskog øverst i Stuejordet, men der er det av en eller annen merkelig grunn en kjempestor Toten-bunker, så får bare plante til alt med gran, slik at man kanskje en gang i framtida i det minste kan få leve i sånn någenlunde fred på Stabburstunet, om ikke annet. Så de engang så grønne enger blir grønn granskog, så lenge grana holder ut med klimaet vårt. Men lar det selvsagt vokse til med litt lauvskog innemellom også, slik at det blir vel en fin blandingsskog med tiden. Og kanskje planter jeg noe hassel også, så med et varmere klima kan det bli fine hasselnøtter her.
Da det ikke nytter å få til noenting av noe som helst lenger, tenkte jeg fra 2018, hvor jeg fikk en a7III mellom hendene, at jeg fikk trekke meg tilbake på Toten med fadografiet, i likhet med Alister Benn. Men nå går ikke det engang lenger, vet dere, med 22 vindturbiner i et spetakkel av et opptog sørvest for Tjuvåskampen. Og kommer man seg ikke opp på Tjuvåskampen, da er løpet kjørt, ikke bare for Toten, men for hele Norge!
Så da er det, så langt jeg kan forstå, ingen annen råd enn å trekke seg tilbake med fadografiet i Nouvelle-Aquitaine, i det sørvestre Frankrike.
Den gode nyheten er at der nede skal det være svært mye flott skog! I mellomtiden får jeg vie meg til skogsfotografiet i den lille fliken som fremdeles er tilbake for oss av Totenåsen, i området omkring Borgenkampen. Men helt sikkert nok å fotografere der, hvis man klarer å se komposisjonen for bare trær😃
![]() |
Tar med et par skogsfoto til jeg, fra Borgenkampen-området, dette er tatt fra Bygdeborgen Borgen mot Veltfiskelausen. View from Bygdeborgen Borgen of the Totenåsen Hills, Norway, a day in fall. Stock-bilde | Adobe Stock |
![]() |
Og her er da selveste Veltfiskelausen😍 Pussig å tenke på at det var bakenfor her Skreiafjella vindkraftverk skulle stått, med 72 turbiner, hvor dette nå er siste sted tilbake for meg på Totenåsen, grunnet vindkraftverket over Odalen😢 Så får vi tro disse skogsfotografiene vil selge som varmt hvetebrød, i vår fotofilosofiske kafe, i Nouvelle-Aquitaine👌 Hvor vi filosoferer over hvordan det kunne gå så galt med Norge? View of the Veltfiskelausen Lake in the Totenåsen Hills. Stock-bilde | Adobe Stock |