 |
| Underlig at et så vakkert sted kan være så forhatt, foraktet, forlatt, forsømt, misforstått og glemt. Alt i tråd med ønskene til den liberale elite og deres visjoner for vårt nye kjøpesenterland, som tok over stafettpinnen etter bedehuslandet, som var her etter gamlevegen, hvor vår apostel og de fem store vandret. Nå er her kun tilbake homogent, sløvt "mangfold", som jeg har forsøkt å bekjempe, og derfor måtte jeg ekskluderes. "Fighting the Homogenous Regime of Dull Diversity -Wikimedia. |
 |
| Frokost. -Flickr. |
 |
| Natta fra kontorvinduet til Mjøslandets tårefotograf :-) Gleder meg til nok en vandring sammen med dere! Fordi fremdeles finnes fragmenter av skjønnhet i vår verden, til tross for at vår liberale elite gjør alt i sin makt for å ødelegge alt som gjør livet verdt å leve, da de ikke kan annet. Laster opp bildet til Wikimedia i morgen. Da var fotografiet lastet opp til skyen, selv om disse nydelige skyene på kveldshimmelen over Grythengen er å foretrekke. Tenkte videre på den sosiale kontrakt fra Hobbes og Locke i natt, som vi lever under i dag, og som mange mener representerer luthersk, kristen individualistisk ånd, hvilket Kalb sikkert ville si seg enig i, da han ser ut til å mene at alt gikk galt med utgangspunkt i reformasjonen. Allikevel, jeg kan ikke forstå annet enn at den sosiale kontrakt må bety den fulle avvisning av Jesu budskap om at mennesket lever ikke av brød alene. Det er også den sosiale kontrakt som har gitt oss ideen om lik frihet, som benekter at Grythengen er et partikulært sted, samt at det å være kulturbærer og historiemaler kan være noe annet enn personlig preferanse, og ikke identitets-bærere på et dypere plan. Kalb er uhyre interessant, dessverre har jeg rotet bort boka hans om liberalismens iboende tyranni, men det ser ut til at mannen har skrevet et essay i måneden de siste 20 årene minst, så fram til boka hans dukker fram igjen, vil jeg prioritere å analysere Kalbs gamle skriverier, som blir mer dagsaktuelle for hver dag som går, grunnet at liberalismens skrustikke strammes til litt og litt hver dag, fram til det fullkomne tyranni eller at hele systemet kollapser under egen tyngde. For meg er mot-medisinen tårefotografiet, men alle bør forsøke å finne seg en mot-medisin mot dette svineriet her, hvis ikke taper man all menneskelighet. -Wikimedia. |
 |
| Herlig kveldslys over låven til Klaus. Ja, de hadde det godt de, Klaus, Even Helmer og Johan Albert, i denne lille kommunitaristiske grendeklynga si her på Grythe-platået, forenet i troen, tradisjonene, historien og teknologien, knyttet sammen av gamlevegen. Nå lever vi sammen på sosial kontrakt, og dette er en helt annen historie. De liberale elitene mener imidlertid at vi skal være svært takknemlige, da vi nå lever under lik frihet, som de likefordeler til oss undersåtter i sin rike nåde. Personlig ville jeg foretrukket den rike, rosenianske nåden til vår apostel. Dessverre tar det nok enda noe tid før den liberale orden kollapser under egen tyngde, hvor alt man kan gjøre i mellomtiden er å samle farger til disse våre etterkommere, som skal forsøke å stable på beina nye tradisjoner og en ny, samlende tro. Ihht. Kalb er dette en prosess som tar flere hundre år. Så det var dumt vi vraket bedehuslandet. Man vet hva man har, men ikke hva man får, og for egen del er jeg sønderknust av hva vi fikk. -Wikimedia. |
 |
| Da ble det jammen et syrin-fotografi til allikevel. Syrinene på baksida av den søndre syrin-busken etter gamlevegen ligger såpass i skyggen at de har klart sola, og syntes det var slikt fint kveldslys over dem at jeg stakk linsa ut av kontorvinduet og tok et skudd. Så vil sikkert mange undre seg over hvorfor bildet er tatt på 2000-dels sekund og iso 1250? Svaret er fordi Mjøslandets tårefotograf tenkte å forevige alle insektene i motlyset ned mot Olterudelva, hvor han glemte å justere tilbake. Insektbildene ble dessverre en fiasko. -Wikimedia. |
 |
| Nei har du sett, her disker storesøster opp med rabarbra-pai til oss😋 Hun både fant på det selv, søkte fram oppskrifta på Internet og gjorde alt sammen helt selv. Selv kona ble imponert. Så nå kom det jammen en liten gledeståre, og det er lenge siden i min gjerning som Mjøslandets tårefotograf. Tro hva de syntes første gang de smakte rabarbra-pai her i denne eldgamle husmanns-enga en gang på 1700-tallet? Man kan vel kalle dette husmannskost, en av de fire H'er i fundamentet for en bærekraftig sivilisasjon; Husmanns-troen, Husmanns-kosten, Husmanns-teknologien og Husmanns-demokratiet. Men nei, noe slikt er utenkelig for den liberale elite. De ser ingen verdi i det enkle husmannsliv. Dette er kun personlig preferanse, fordi det ikke er deres preferanse. Tenk det, vi ristet av oss våre husmanns-lenker, vi tok Ordet i egne hender, vi ble verdige hverdags-mennesker under husmannstroen, nå alt tapt til og dypt foraktet av den liberale elite. Derfor ble jeg tårefotografen, ispedd enkelte gledestårer, som er gull verdt. -Wikimedia. |
 |
| Lenge siden jeg har vært på Øverby nå, og da jeg kom opp dit måtte jeg virkelig gni meg i øynene, for de har fjernet denne kraftgata her. Lurte på om jeg husket feil, men skjæringen strakte seg innover marka så langt øyet kunne se, så det var klart at dette var ikke et vanlig hogstfelt. Det merkelige var at jeg kunne ikke engang finne spor etter der mastene har stått, så jeg tror rett og slett de må ha skåret dem av i bunn og fløyet dem bort med helikopter. Sannsynligvis har de droppet dem rett nedi de enorme metall-kvernene nede på Oppland Metall, og her snakker vi om skikkelige monster-kverner, slik at de ikke har noe problem med å sluke ei monster-mast i en eneste jafs. Da jeg kom hjem sjekket jeg på Wikimedia om jeg hadde foreviget denne kraftgata, og det hadde jeg sannelig, i 2017. Så kraftgata dere ser avbildet her er nå spiker. -Wikimedia. |
 |
| Da jeg kom hjem fra Gjøvik i dag var syrinen såpass avsvidd av den sterke sola, at jeg tenkte det var like greit å begynne på en ny tårevandring for Mjøslandet og omegn. Dessverre fikk jeg ikke benyttet polarisasjons-filteret mitt i dokumentasjonen av årets flotte syrinblomstring, men omstendighetene tatt i betraktning er jeg allikevel tilfreds med resultatet. Istedenfor videre syrin-fotografering gikk jeg derfor over til rabarbraen, her med et meget enkelt første forsøk på stilleben. -Wikimedia. |