Dagens leder i Oppland Arbeiderblad anbefaler høyhus i sentrum av mjøsbyen Gjøvik, da de mener høyhus gir levende gater. Dette er feil, det er ikke høyhus som gir liv på gateplan, men smale gater. Dessuten har man i Paris en større befolkningskonsentrasjon enn i New Yorks høyhuskvartaler.
Bygger man for høyt kutter man beboernes tilknytning til gata, som er så viktig for å få øyne på gata, etter Jane Jacobs berømte forfatterskap. Hvor skadelig høyhus er for barnefamilier er aller best beskrevet i mønster 21; Four-Story Limit**.
For å komme tilbake til alternativet til høyhus, hvilket er smale gater, har Nathan Lewis en flott serie om temaet, som alle seriøse urbanister bør sette seg inn i.
- Narrow Streets for People
- Narrow Streets for People 2: Subtleties of Street Width
Bygger man for høyt kutter man beboernes tilknytning til gata, som er så viktig for å få øyne på gata, etter Jane Jacobs berømte forfatterskap. Hvor skadelig høyhus er for barnefamilier er aller best beskrevet i mønster 21; Four-Story Limit**.
 |
| Det er en misforståelse at høyhus gir liv på gateplan. Tvertimot kutter det forbindelsen mellom beboerne og gata. Det er kun smale gater som kan gi ekte urbant gateliv! |
- Narrow Streets for People
- Narrow Streets for People 2: Subtleties of Street Width
Høyhus har INGENTING med urbanisme å gjøre, men er tvertimot en stabling av den engelske hærskapsboligen på høykant, for å gjøre den tilgjengelig for arbeiderklassen. At parken har forsvunnet fra "tårnet i parken", som var det opprinnelige høyhusidealet, skyldes kun profittkåte utbyggere.
Leon Krier har en fantastisk forelesning hvor han forklarer at høyhus er intet annet enn vertikale suburbane blindgater: