Jeg er ikke alene!

Sitter igjen med en ufattelig respekt for Synnøve Kvamme. Å se at man ikke er alene gjør godt. Selv har jeg gjennomført en liten enmannsversjon av Hardangeraksjonen siste år, men pumpehuset kom, til stor ødeleggelse for tunet ved grendas velkomstsportal, samt en krenkelse av grenda, som i sin tid huset en særegen grendekultur.

- Å hate stedet man elsker

Imidlertid oppnådde jeg noe ved at jeg fikk skjermingshaugen ovenfor skogen min, denne ble en stor suksess, på tross av at kommunens grå byråkratbølle gjorde alt i sin makt for å hindre dens skapelse. Til slutt krevde han at den skulle konsekvensutredes. Derimot ble det ikke stilt noe krav om konsekvensutredning av bekken gjennom skogen min, som forsvant. Selv etter regnværet de siste dagene ser jeg ikke spor av bekken min, hvor det alltid rislet litt vann. Mest sannsynlig ble vannåra til oppkommet øverst i bekken kuttet da de gravde over vegen sist vinter.

Her er en liten dokumentar fra min hånd, om enn ikke av samme profesjonalitet som dokumentaren over forbildet Kvamme: