Kommentar til artikkel av Oda Omholt hos Kulturverk.
Kom nå nettopp over følgende artikkel:
- 8,000 Years Ago, 17 Women Reproduced for Every One Man
Her ser vi kraften i den seksuelle seleksjonen, som slo ut i all sin gru ved jordbruksrevolusjonen. Alle menn slåss fremdeles om å være han med de 17 damene, og de 17 damene slåss fremdeles om denne ene mannen.
Da vi gikk over til å dyrke jorden var det ikke lenger den beste bueskyteren eller den raskeste løperen som dro damer, men han som hadde samlet seg mest gods og gull.
Det ble ikke lenger den som var mest generøs og delte av sitt overskudd som fikk størst status (i stammen), men han som bygde seg det største våningshuset og hadde den flotteste gården.
Ved jordbruksrevolusjonen ble det han med den flotteste gården og det største våningshuset, som fikk boltre seg med de 17 damene
Disse negative kreftene i handikapprinsippet, utgruppekreftene, er enda sterkere i dag, gjennom vårt konkurransepregede utgruppesamfunn. Inngruppestrategier har ingen mening i massesamfunnet.
Derfor er det snart på tide at vi begynner å ta vår atferdsbiologi på alvor, og organiserer oss deretter!
Dette vil si:
A) Et egalitært samfunn hvor alles stemme teller like mye.
B) Et inngruppe-basert samfunn, hvor inngruppestrategiene i handikapprinsippet kan få komme til overflaten.
Terje Bongard har foreslått en modell som tar disse to punktene på alvor, og han har kalt modellen for InnGruppe-Demokratiet (IGD).
Dessverre skjønte ikke det inkompetente (jeg har lyst til å bruke langt sterkere uttrykk) dommerpanelet hos Norges forskningsråd dette:
- Terje Bongard: No grant for MEDOSS
Gjennom inngruppa drar man ikke damer på materiell status, men gjennom talent, omtanke og storsinn.
 |
| I inngruppa er det talent, omtanke og storsinn som gjelder. Se også mitt essay: Med hovudet i Riftdalen |
De som påstår at menneskets utviklingspotensial ikke kan blomstre i et egalitært samfunn er totalt utdaterte på moderne evolusjonslære, og har ikke forstått hvordan seksuell seleksjon manifisterer seg gjennom handikapprinsippet.
Selv har jeg forstått dette, det har jeg Bongards ord på. Fordi jeg har forstått dette, støtter jeg Bongard og hans modell.
Det er gjennom IGD vi kan temme lysta på mer, og dyrke fram det beste i mennesket!Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring…. - Terje Bongard