Dette var den viktigste kilden til Stysjinbekken, i tillegg til en annen, mindre kilde lenger opp i Stysjin. Så her rant det vann til gryta, og vann til å slokke med.
Først og fremst benyttet bestefar Bjarne Holmstad denne bålplassen til å koke geitramsvelling om somrene, dette ble kokt av den delen av geitramsen som vokser over bakken, og blandet med byggmjøl. Bjarne stod da her og rørte i gryta, mens grisene under låven gryntet forventningsfullt, da geitramsvelling var det beste de visste!
Hvor mange griser det gikk i grisebingen under låven, husker jeg ikke, skal spørre far, men tror det kunne være en 5-6 griser, så det ble nok kokt mye geitramsvelling i gryta på bålplassen her.
Juleribba fikk da en herlig smak av sommer midt på vinteren!
Dere kan se låven i Grythengen i følgende bilde, men dette er tatt på høsten, etter at geitramsen er blomstret av. Bjarne sluttet å koke geitramsvelling, når geitramsen sluttet å blomstre. Låven ble revet i 1966.
Far husket også at de kokte såpe her en gang, men han kunne ikke huske at de gjorde dette flere ganger? Kanskje var det et forsøk, hvor dette mislyktes? Muligens tenkte de å selge såpe på landhandleriet til Harald Holmstad, som en ekstrainntekt? Kanskje såpe med en duft av blomstrende geitrams!
Om vintrene fikk hestene sørpvelling, men denne ble rørt ut i kaldt vann. Denne bestod av en sekk skolmer fra kornet blandet med byggmjøl. Dette var det beste hestene visste, de satte like stor pris på sørpvelling om vintrene, som grisene satte pris på geitramsvelling om somrene.