 |
| Kanskje det? Kanskje blir jeg 150 år og legger alle mine fiender i grus til slutt? Vi får se? Uansett tror jeg første steg må være å dokumentere og å finne tilbake til og utav alt, alt om min tipp-tipp-oldefar og hans liv og familie, alt om husmannstroen, alt om vår apostel og hva som gjorde ham unik, og om tiden som gjorde ham og hans følgere til dem de var. Alt om Overnengen, Grythengen og Holmstadengen. Så må alt fotograferes og inn i foto-bøker og utstillinger. Selvsagt burde alle hjulpet meg, men kanskje er min lodd å kjempe alene, sammen med min a7III? I helga ble det ni nye fotografier, kommer de alle inn kommer vi opp på 1120 fotografier, og da er det 31 fotografier igjen til vi er i mål på 1151 godkjente fotografier hos Adobe Stock Photo. Wokerne, mine aller bitreste erkefiender, ser intet annet enn hat i disse fotografiene, men jeg tror dette sier mest om dem. Men døm selv! |
 |
| I dag har vi tenkt å kjøre ned til Evjua og gå en søndags-tur etter Mjøsa, da her i Øverskreien er det bare is og sørpe. |
Er det ikke rart dere, at det er først når man finner ut at tipp-tipp-oldefar var metodist, at man selv begynner å studere sitt eget religiøse opphav, rosenianismen. Men det var nok forskjeller både bakover til Wesley, og framover til M.J. Dahl. Wikipedia skriver om Rosenius:
"Svakhetene i hans forkynnelse lå særlig på det etiske området. Den fremadskridende utvikling i helliggjørelsen til en kristelig karakterutvikling kom ikke mye frem, og en viss engstelse for verden gjorde at han lukket øynene for samfunnslivets oppgaver.
Den svenska kyrkan elsket han ikke. Hans livselement var konventikkelen, kretsen av fromme «trossøsken». I liten grad brukte han den svenske kirkens salmebok. I stedet for den brukte han sangbøker av mer intim karakter, særlig Ahnfelts sånger. Hele sitt liv stod han likevel som medlem i Svenska kyrkan, lot døpe sine barn der, tok nattverden der og var mot all separasjon og fri nattverdsutdeling."
Så her ser vi store forskjeller til Wesley, som var svært opptatt av helliggjørelse, nærmest som en kristen utgave av miljøbevegelsens Erik Dammann, som også har stor tro på at mennesket kan bli godt. Dette trekket ved Dammann mener humanøkolog Terje Bongard er meget farlig, vi må innse at vi aldri kan bli gode på noe som helst slags vis, annet enn ved å akseptere hvor skrøpelig den menneskelige vilje er under handikapp-prinsippet, som ble oppdaget av Amotz Zahavi i Negev-ørkenen.
Derfor skiller PermaLiv her lag med metodismen, hvor vi ser all menneske-atferd som varianter av taper- og vinner-strategier, ut fra proksimate og ultimate mål. PermaLivs store oppgave består derfor i å forene humanøkologien, teologien og filosofien, hvilket aldri noen tidligere har forsøkt.
Samtidig praktiserte vel, så vidt jeg har forstått det, Dahl fri nattverd, hvor man vel kan si at det allmenne presteskapet slik ble styrket. Dette tror jeg ikke haugianerne gjorde, og haugianerne tror jeg mer forstod det allmenne presteskap som at man skulle vitne om Kristus gjennom sine gjerninger, og da først og fremst ved å dyrke sine talenter gjennom arbeidet, og da særlig industri-arbeid. Derfor var for haugianerne latskap en forferdelig synd, fordi da forspilte man sine talenter. Hauge var svært opptatt av arbeidets betydning og det at man skulle la sine talenter blomstre, til nytte for fellesskapet. Slik sett liker jeg rosenianismen mye bedre, selv om ble vi kvitt kapitalismen, da kunne vi se en revitalisering av arbeidet, hvor dette igjen ble en meningsfull del av våre liv, slik som det var på Hauges tid.
Uansett, jeg tror M.J. Dahl var en helt unik rural person, hvori vi fant fullbyrdelsen av en rural frihets-kristendom, og at Dahl slik sett var en helt spesiell person, som vi bør etterleve og kan være stolte over, først og fremst gjennom sammensmeltingen av hans rurale livsførsel og de kristne strømningene han ble født utav.
Dessverre kan jeg ikke etterleve forbildet til apostelen i Holmstadengen her i Grythengen, naboenga hans. Den suburbane livsstilen, som har overtatt Grythe-platået, kveler ethvert forsøk på å videreføre vår unike rurale kultur og tro, som vår apostel gav oss gjennom sitt forbilde.
Derfor burde, strengt tatt, alle bare forsvinne herfra, og ta med seg bilene sine, garasjene sine, stålportene sine, gressklipper-tanksene sine, karrierene sine, TV'ene sine, lysene sine, pumpe-huset sitt, høgspent-gatene sine, transformatorene sine, ja alt sammen, og bare la Grythengen være i fred med sin gjerning.
Men selvsagt er det VI som MÅ REISE, VI som har en GJERNING her, VI som har VÅR HISTORIE her, VI som har VÅR APOSTEL HER!!!!
 |
| Fra påskeleiren på Livoll i 2019. Du verden hvor vi savner denne, der er det mange herlige mennesker der:-) Ja, det er så rart å være der, det er som om man ikke er blant nordmenn der, men et helt annet folkeslag. Og det er det kanskje også, det "livollske" folkeslag😊 |
Vi må bare videre i vår utforskning av rosenianismen, som det ser ut til at var nokså forskjellig fra metodismen allikevel. Men hva vi håper å finne fram til etter hvert, er om det var noe som var helt eget ved Dahl, utenom hans fysikk, som kan gjøre ham spesiell for oss?
For dette er jo det som skaper identitet, som vi så sårt trenger i vår tid, at vi hadde noe som var unikt. Hvor vår apostel ikke kun var en av mange, selv om han selvsagt på mange måter var et barn av sin tid, men stod for noe eget som vi kan gjøre til vårt, for slik å reetablere en kultur som kan knytte oss sammen gjennom tradisjoner og felles identitet.
- Martin Luther var grunnleggeren av den lutherske doktrinen mens John Wesley kan tilskrives grunnleggelsen av metodistlæren.
- Metodister legger stor vekt på at Guds ånd er til stede overalt mens lutheranerne har en generell tro på at man bare kan oppsøke Gud på hellige steder.
- Metodister legger stor vekt på at tilhengerne gjør gode handlinger mens lutheranerne fokuserer mer på tro og trosbekjennelse.
- Metodister tror at de kan bli helliggjort på jorden selv ved å leve et liv med renslighet, fromhet og renhet, mens lutheranere ikke deler denne troen.
- Metodister hengir seg ikke til obligatoriske bekjennelsesritualer mens lutheranere hengir seg til disse.
I tillegg er noen forskjeller i synet på dåp og nattverd, hvor metodistene mener nattverden er mer til inspirasjon, og at man døpes i troen, ikke til troen. Metodistene har således et mer positivistisk syn på mennesket, hvor man tror på at mennesket kan bli godt, noe undertegnede ikke tror mye på, med utgangspunkt i handikapp-prinsippet, hvor man hele tiden møter seg selv i døra.
Det viser seg også at selv om Rosenius var inspirert av metodistene, avvek han ikke fra lutheranismen i viktige spørsmål, og kom nok ikke til så drastiske konklusjoner som at mennesker kan bli helliggjort på jorden.
Punkt to ovenfor er feil, da Luther ikke trodde på hellige steder overhodet, da for ham var kun Ordet hellig. Så her er PermaLiv mer på linje med metodismen, da vi mener alle steder har større eller mindre grad av hellighet, hvor noen steder er helt vanhelliget, som himmelengene i Øverskreien.
Selv vil jeg kanskje gå så langt som til å hevde at vår apostel var en hellig mann, som levde på et hellig sted, i ei hellig grend, ved ei hellig elv, uten at verken han eller noen av disse stedene ble helliggjorte for det.
En meget god artikkel:
Så da var avstanden mellom Rosenius og Wesley heller stor, viser det seg, hvor Rosenius befant seg omtrent midt mellom Wesley og Hauge.
Men "Den lille husandaktsboken" kan det være morsomt å ha, hvis vi ikke har den allerede, hvis vi leiter litt?
Da har vi fått noe greie på hva som skilte Wesley og Rosenius, så er spørsmålet; hadde M.J. Dahl noen særegenheter som gjorde ham unik blant vekkelses-predikantene på slutten av 1800-tallet? Dahl var som vi leser i artikkelen ovenfor, del av den tredje vekkelses-bølgen på 1800-tallet, og denne hadde hovedsakelig utgangspunkt i Rosenius sin innflytelse.
Eller var Dahl kun en av mange? Uansett en tøff tid, meget godt representert av tøffingen i Holmstadengen;-)
 |
| House sign in Old Town, Prague. The Black Sun at Dům U Černého slunce. Moravianerne fra Böhmen og Moravia i Tsjekkia hadde stor innflytelse på John Wesley, som videre influerte Rosenius i Norrland, som så influerte M.J. Dahl. Så da var det ikke det ringeste rart at jeg kjente meg så hjemme i Praha, da jeg i denne byen har mine åndelige røtter. Nå blir det ekstra morsomt å komme til Praha igjen, for uten Praha, ingen apostel i Holmstadengen! Tror jammen jeg ønsker PermaLivs følgere god påske med denne svarte påskesola fra Malá Strana. Så lar vi minnet om Martine, som kom tilbake fra Cambridge i Wisconsin til Øverskreien på Toten, for å frelse sine sambygdinger, være med oss til ettertanke denne påsken i 2021, under 150-års jubileet for Even, Augustinus og Martines utreise til USA. God Påske😎 |
Vet dere hva dere, jeg tror Martine kan ha reist tilbake til Øverskreien som forkynner, som utsending for metodist-kirken i Cambridge, Wisconsin. Det er selvsagt også en mulighet at en gammel beiler fikk kloa i Overnengen, hvor han tenkte at nå som jeg har Overnengen, da er Martine min! Men selv heller jeg mer mot teorien om at hun ble sendt tilbake til Toten, fordi de andre totningene i Cambridge, som ble inderlige metodister, syntes så inderlig synd om sin slekt og venner tilbake i gamlelandet, som ikke hadde fått motta nåden.
At de sendte ei ung dame, er ikke det minste rart, da John Wesley hadde den høyeste respekt for sin mor, og så det som helt naturlig å benytte kvinner i sin tjeneste.
I så måte var da altså Martine en forløper, eller en slags kvinnelig "Johannes døperen", for M.J. Dahl, som også var metodist, hvilket jeg heller ikke var klar over. Store norske leksikon skriver:
"Carl Olof Rosenius, svensk vekkelsesleder.
Rosenius var sønn av en prest og vekkelsespredikant i Norrland og forkynte selv allerede som gutt. En religiøs krise førte til at han i 1839 oppgav teologistudiene. Han søkte hjelp hos metodistpredikanten George Scott i Stockholm, ble hans medarbeider og fortsatte som fripredikant i Scotts virksomhet etter at Scott ble fordrevet fra Sverige i 1842. Fra 1855 virket Rosenius ved Betlehemskyrkan i Stockholm. Bladet Pietisten, som han redigerte fra 1842 til sin død, fikk stor utbredelse.
Rosenius er grunnleggeren av den såkalte nyevangelismen som fra Sverige bredte seg til legmannskretser i Danmark og Norge. «Ny-evangelismen» var en luthersk nådeforkynnelse («Kom som du er») med tilbakeholdenhet i formuleringen av etiske krav."
Det var derfor ikke M.J. Dahl som frelste min oldefar, Johan Grythengen, August Holmstad, Andreas Berg med flere, dette var Martine! Samtidig kan vi regne med at metodist-kirken i Cambridge sendte pamfletter og annen vekkelses-litteratur tilbake til Øverskreien. Derfor var det heller ikke tilfeldig at Øverskreiingene sendte bud etter M.J. Dahl, etter tips fra Andreas Berg, fordi de var klare på at de ville ha en forkynner som var metodist, og ikke haugianer.
"Nyevangelisme er en kristen vekkelsesretning som oppstod i Norrland i Sverige. Betegnelsen «nyevangelisme» har vært i bruk siden 1850-åra. Det er en lavkirkelig bevegelse som legger stor vekt på at den enkelte tar et personlig standpunkt."
Det var jo selvsagt også derfor de kalte på M.J. Dahl i Namdalen, da rosenianerne hadde kommet vandrende innover Namdalen fra Sverige, hvor Dahl brukte å ta seg en tur inn i Norrland under sin årlige visitt i Namdalen, fordi dette var roseniansk kjerneland.
John Wesley rei rundt i England, hvor han holdt flere vekkelsesmøter om dagen, mens M.J. Dahl gikk. Men Dahl trengte jo ingen hest, da han var en hest, hvor han gikk selv Bjørtomt-kara i Skrukkelia i senk, når de var ute på vandringer. Wesley derimot var en liten tave på 170 cm, omtrent som Johan Grythengen og min oldefar. Og da var nok min tipp-tipp-oldefar Overn Mikkelson en liten tave han også. Gamlefar husker Johan Grythengen så vidt fra barndommen, og minnes ham som en liten fyr på ca 170 cm, så vi var små den gangen.
Om det var noen nyanse-forskjeller mellom Wesley, Rosenius og Dahl, og evt. hva disse bestod i, får jeg forsøke å finne utav etter hvert. Uansett artig å vite at M.J. Dahl var vår lokale John Wesley, og at metodist-kirken i Cambridge, Wisconsin, har hatt slik stor innflytelse på det åndelige livet i Øverskreien. Undres hvorfor det ikke stod noe om dette i Fellesmisjonens jubileumsbok?
Så alt dette, det skal det bli artig å fortelle om til metodistene i kirka til tipp-tipp-oldefar. Men tipper de husker det, og undres hvorfor vi har glemt dem.
Og M.J. Dahl, vår lokale Wesley, frelste Øverskreien.
Tenk det, John Wesley var lommedemokrat, og organiserte arbeidet sitt helt i tråd med demokrati-modellen til humanøkolog Terje Bongard, med inngruppa som prinsipp. Se fra 8 min.
Var det noe rart at metodistene gjorde suksess!
 |
| Inngangen til Hemningsdalen, hvor Olterudelva, kulturelva mi fra Tjuvåsen, renner. |
Som PermaLivs følgere vet har Gjøvik by nå knertet alle skogsbadene sine, hvor galskapen toppet seg ved at de tok Hovdetoppen, villmarkstoppen midt i byen. Var bortpå der på mandag, og da så jeg at bytingene hadde tatt den siste lille resten av skog på Hovdetoppen også, skogteigen mot Mustad. Så slik går det når man får en gammel speiderleder for Jerv til byens rådmann!
Og som man vet har både Blåveissvingen og siste rest av gardskoronaen gått tapt her i Grythengen, så dette går ikke lenger. Med tiden kommer jeg nok til å gå på både kommune og stat, for en tilbakeføring av Grythengen til slik her var på slutten av 1800-tallet, men først har vi bestemt oss for å dra i gang et skikkelig foto-galleri i Cambridge, hvor min tipp-tipp-oldefar Overn Mikkelsen slo seg ned, og dette skal bli et galleri det skal gå gjetord om i hele Wisconsin!
Ellers har det blitt et nytt skogs-reservat på Totenåsen, Skålåsen naturreservat, mellom Grønsjøen og Bjørnåsen i lodd nr. 2. Se her. Men hva jeg ikke visste, var at Bjørnåsen og Fjellsjøkampen er slått sammen i ett naturreservat, så det var godt. På Bjørnåsen har jeg ikke vært, så dit må jeg på topptur til sommeren, og det er lenge siden jeg har vært på Fjellsjøkampen også, så denne fortjener et nytt besøk. Da besøker jeg selvsagt det nye naturreservatet med det samme. Hva jeg også ser er at Bjørtomt ligger like nedenfor Fjellsjøkampen, og i Fellesmisjonen var det mye Bjørtomt, så dette er en plass som også bør avlegges et lite besøk.
Videre virker de øvre delene av nye Dokkajuvet naturreservat spennende det også, så bærer turen over Nordre Land i sommer, får man prøve å avlegge et besøk. Se her.
 |
| Gammel låve-hengsle i Lensbygda. Kanskje var det Overn Mikkelson, sammen med sin sønn Augustinus, som smidde til denne i smia i Overnengen? |
Du verden, den fjerde Adobe-vandringen her på PermaLiv ble virkelig over stokk og stein, hvor jeg fant tilbake hele min slekts-historie. Og du store all verden hvor glad jeg har blitt i tipp-tipp-oldefar og tipp-tipp-oldemor, Even og Marte, ja jeg er nå mer glad i dem enn i hele resten av slekta sammenlagt. Så det var sannelig godt jeg fant igjen dem og deres historie, slik at jeg kan ha noe å sette min ære i. Og tenk at alt dette skjedde i 150-års jubileet til Evens utreise med båten Hero 26. mai 1871!
Nå bærer det over til USA så fort råd er, hvor jeg i løpet av natten har blitt helt bestemt på at jeg skal etablere meg med foto-galleri i Cambridge, Wisconsin, til ære for min tipp-tipp-oldefar. Helt hva jeg skal kalle galleriet, vet jeg ikke enda, men det må bli noe slik som:
"The Norwegian Heritage Photo Gallery to the Honor of Ovren Mikkelsson".
Ellers har jeg tenkt videre på fiolin-maker Thorvald Lindstad og Lindstad-fiolinene, Totens svar på Stradivarius-fiolinene. Da det fremdeles var FM-radio, DAB-radio er noe svineri som jeg nekter å lytte til, husker jeg det var et innslag om Stradivarius-skogen, hvor virket til fiolinene ble hentet. Dette var sakte-voksende gran i ei østvendt li med mye skodde, og hvor finner vi det totenske tilsvaret til Stradivarius-skogen? Jo, i nedre del av Torsæter-lia ned mot Skjeppsjøen! Så jeg tror det var her Thorvald Lindstad hentet virket til sitt fiolin-makeri!
Ellers husker jeg jo Lars Sørumshagen (1917-1999) spille på fiolinen sin. Var dette en Lindstad-fiolin? Og var det Thorvald som laget til de dobbelt-halsede gitarene for Fellesmisjonens musikere og predikanter?
I så fall, tenk om jeg kunne sette i stand gitaren til oldefar, og noen fant igjen fiolinen til Lars, så kunne man lage til en duo hvor de sammen spilte noen av de gamle, glemte bedehus-sangene som Lars tonesatte, før de ble glemt!
Selvsagt skulle jeg gjerne også visst hvor Thorvald hadde verkstedet sitt.