Over Adobe Stock og Stein II

Sitatet er fra en kommentar til vandaliseringen av Haramsøya, denne engang grønne smaragden i et asurblått hav, lettere omskrevet til enga mi. Og vandalisme er vel rette ordet, da jeg kjenner det på samme vis som romerne da vandalene inntok byen deres, uten å ha den ringeste forståelse for, eller respekt for, deres kultur og historie.

I fotografiet ovenfor er frukttrærne i hagen vår vakkert beskåret, men dette gidder jeg ikke i vinter, da forfallet av enga vår har gått for langt, hvor siste rest av gardskoronaen vår ble tatt i fjor høst, og vi nå etter jul har fått en kjempe-TV ute på tunet vårt, slik at å stå ute på stabburstunet, oppleves akkurat som å stå midt på Wembley stadion. Hadde jeg vært glad i fotball ville dette sikkert vært flott, men det er jeg ikke.

Men ingen tar ansvar, ingen bryr seg om at vårt fedrealter er knust, at slektsgården til Grytheng-ættene har vært i konstant forfall etter krigen, og at drømmene til Marie Andersdatter Holmstad, vår stammor, da hun giftet seg med herr Fossemøllen den yngre, vår stamfar, endte opp lik et mareritt.

Absolutt ingen, verken av Holmstadslekta, Solhaugslekta, Nettumsslekta, Skjolddalsslekta, Degvoldsslekta, Thomassenslekta, og helt sikkert mange andre slekter jeg ikke kjenner til rundt omkring på Toten, som helt eller delvis stammer herfra.

Så dette er veldig rart, da en slektsgård skal overbringes i bedre stand fra en generasjon til den neste, dette var den norske tradisjonen, og dette var et æresbegrep.

Men nå er ingenting tilbake å bringe videre til kommende generasjoner, og vi har ingen ære tilbake, verken for vårt fedrealter eller vårt fedreland.