Quantcast
Channel: PermaLiv.MyPortfolio.com
Viewing all articles
Browse latest Browse all 4065

Katastrofefotografiet I

$
0
0
En slik gardskorona skulle vi hatt i Grythengen💖

-Wikimedia.

Ja, en gardskorona som den vist ovenfor, dette ville vært en velsignelse å ha i enga vår😙 Men nå har jeg nå begynt å dra kvist til en kunstig gardskorona, selv om det nok bare er skjora som synes den er flott, så da får jeg bare fortsette til vi har en stor, kunstig gardskorona omkring denne arme husmannsplassen vår.

Ellers, når jeg ikke drar kvist, fortsetter jeg å laste opp fotografier til Adobe Stock Photo:



Har kommet til at jeg fortsetter med dette, fram til jeg passerer 500 godkjente fotografier hos Adobe. Deretter vil jeg ta til med å redigere fotografier for prints, så til slutt for foto-bøker. Men vil ikke gå aktivt ut og markedsføre PermaLiv før vi har passert 5000 godkjente fotografier hos Adobe, samtidig som vi dekker det viktigste på Toten. Her har jeg enkelte store hull, som Skibladner.

Selv om deler av mitt fotografiske prosjekt er en katastrofe, har jeg funnet at det også er enkelte områder hvor jeg har lyktes bedre enn jeg trodde, da særlig for dekningen av Mjøsa. Har langt flere gode fotografier av vår blå dronning enn jeg trodde💕

-Wikimedia.

I dag gikk det så som så, skulle først levere skiltene til den gamle Saab'en, men på biltilsynet må man visst forhåndsbestille time nå. Hos tannlegen var alt i den skjønneste orden, så det var bra. Men da jeg kom hjem kom jeg til å få ei flenge i den nye jakka mi, på en spiker i kaninburet. Så det var irriterende, men mener jeg har ei vadmels-jakke i hytta mi som er ganske fin, sjekker dette i morgen, og satser på å benytte denne i jula.

Kolbu kirke i vinterskrud.

M.J. Dahl samarbeidet visst godt med presten her i sin tid, husker ikke navnet hans, men det var et nært vennskap.

-Wikimedia.

Fortsetter å lese litt på artikkelen om Augusto del Noce sin tenkning, og det er godt vi har slike store tenkere å falle tilbake på. For jammen har den vestlige sivilisasjon falt ned i avgrunnen nå, ja, det er en bunnløs avgrunn, og i 2020 utfoldet hele modernitetens krise seg i all sin gru, her i vårt gamle fedreland.

Så PermaLiv er godt fornøyd med å konstatere at vi har foretatt det eneste logiske valg i denne situasjonen, dvs. å trekke seg helt vekk fra samfunnet. Ja, nå er vi jo litt i meste laget eksponert her i denne enga da, ikke minst etter at siste rest av gardskoronaen forsvant, så Klaus, Even Helmer og Johan Albert gjorde en kjempetabbe, da de ikke lot himmelenga vår i fred. For hadde de gjort det, sammen med alle andre, kunne denne gamle husmannsenga vært et skikkelig fristed for husmannstroen, ei lita øy av håp i et hav av fortapelse.

Men vi får fortsette å fotografere og dokumentere, så lenge det finnes tilbake fragmenter av skjønnhet og minner i vår verden.

Farms in the mist.

-Wikimedia.


Mange potensielle nyttårsforsetter for en arme katastrofe-fotograf her😰

Julekort til Jorun i Koreavegen på Toten. Motivet er fra Kolbu.

-Wikimedia.

Beklager, Jorun fra Koreavegen, i år får jeg ikke sendt deg julekort, du min siste julekortvenn😢 Dette skyldes at du bor i Oslo, og der er det 20 stykker som har navnet ditt, både fornavn og etternavn, hvor jeg etter å ha sendt sms-til to stykker, som ikke var deg, gav opp. Tidligere har jeg kunnet finne din adresse ved å sammenligne med ditt telefonnummer, men nå har telefonen min slettet alle gamle telefonnumre helt av seg selv.

Derfor blir det i år kun et online julekort her på PermaLiv til Jorun fra Koreavegen. Skulle noen etter Koreavegen se denne julehilsenen, vennligst hils Jorun fra meg i jula, hvis hun er hjemom på Toten for å treffe slekt og venner, og fortell henne at jeg beklager på det sterkeste at det ikke ble noe julekort i posten å år.

Tjuvåskampen dekket av nysnø. Fremdeles vindkraftverksfri!

-Wikimedia.

-Flickr.

"Ikke ETT ord nevner hun om vindkrafthysteriet som rir politikerne.

Ikke ETT ord nevner hun om alle de lovbrudd som hun og hennes administrasjon, både direkte og indirekte, har stått for.

Ikke ETT ord om de tusenvis av kvadratkilometer villmark som hun har stått som pådriver for å ødelegge.

Ikke ETT ord om at hun har valset over samenes hevdvunne rettigheter til beiteområder for å kunne bevare sin identitet og sine tradisjonelle levemåter.

Ikke ETT ord om de lokalsamfunn som hun tillater å bli ødelagt, BÅDE av selve utbyggingen med ødelagte drikkevannsforsyning for mange tusen mennesker, og av de varig ødelagte livskvaliteter som dette fører med seg, også for mange tusen mennesker." - Jan-Erik Andersen

Jan-Erik Andersen analyserer meget godt statsministerens oppsummering av siste halvdel av 2020, hvor hun står og skryter av at Norge kollapset helt og fullt i dette tidsrommet, hvor vi nå står tilbake med et maltraktert land og en havarert befolkning, uten samlende landskap, identitet eller tro.

Fotografiet ovenfor viser Tjuvåsen på Totenåsen, hvor det kan komme et blinkende, surrende vindkraftverk, kanskje ligger det allerede planer for dette i skuffen til Tina Bru? Og de personlighetene som kjempet ned Skreia vindkraftverk for snaut ti år siden, er det ikke mange igjen av. Ingen må tro at vår statsminister ville felt en tåre over Tjuvåsen heller, det har hun ingen evne til.

-Wikimedia.

-Flickr.

Tok en liten kjøretur før skole-henting i dag, og tror kanskje jeg fikk noen gode bilder? Regner med fotografiet ovenfor går igjennom hos Adobe Stock Photo, så ber om at evt. interesserte kjøper bildet av dem, eller aller helst direkte av PermaLiv. Men det går nok noe tid før det kommer opp hos Adobe, da godkjenningen deres går tregt, får godkjent et par-tre bilder nå og da, så frykter det kan ta hele 2021 før alle bildene mine er gjennomgått. For bildet av gamlefar som plukker epler i hagen lenger ned her, fikk jeg beskjed om at han først må undertegne en modell-erklæring, så får prøve å få ordnet dette i jula.

"Finn ut mer om Adobe Stocks krav til modellklarering her.

Klikk her for å laste ned en modell- eller eiendomsklarering."

Vi går mot slutten av katastrofe-året 2020, hvor vårt fedreland og hele den vestlige sivilisasjon falt sammen med et brak, men så hadde da også hele rammeverket blitt markspist gjennom årtier, så annet var vel ikke å vente.

Nå, i ruinene av den vestlige sivilisasjon, er det viktigste vi kan gjøre å minnes, selv om de fleste helst ser ut til å ville glemme. Men PermaLiv skal gjøre sitt beste for å samle minner fra den skjønne tiden, med sine kamera(ter).

Som sivilisert menneske er det litt vanskelig å stå på bar bakke, uten noen sivilisasjon under føttene, i alle fall ikke noen høysivilisasjon. Men, foruten å samle minner, må vi også prøve å forstå hvordan det kunne gå så fryktelig galt? Her har The Catholic World Report mange gode analyser, hvor de nå igjen trår til med et dypdykk, for å forstå hvor vi sporet av:


"Here Del Noce surprises us yet again. What emerged in the West was not the victory of liberty or democracy (as interpreted ad nauseum by contemporary media), but rather a “new totalitarianism,” along with a new atheism, in a sense more pernicious than those served up by the older atheistic totalitarianism in the East. To those accustomed to reduce democracy to the vote, Del Noce’s claim appears ludicrous. Yet again, Del Noce’s thought goes to the depths. The deepest roots of totalitarianism are not the mere absence of ballot boxes, but the curtailing of rationality, the ultimate denial of reason’s scope and depth. If there is no transcendent, immutable truth that our reason has access to, then there is no immutable ethics determined by reason, and political authority is in a position to define for itself the right and the wrong. Ethics and culture become subsumed by politics. Under this regime, anyone who attempts to formulate an argument against the state cannot do on any recognizably rational basis. The attempted criticism will be interpreted along the lines of the class/ race/ gender triumvirate. The state need not even get involved in “exposing” such critics. There is never any shortage of academics who are happy to do it; to reveal the class, race and gender biases of “conservatives”puts them on the cutting edge. This is the deepest root of totalitarianism, and Del Noce saw it progressively taking hold in the West. The only truth that exists is that defined by the scientistic-technocratic way of thinking that came to the fore once scientific positivism came to prevail." - Dr. Thomas R. Rourke

Gjentar:

"This is the deepest root of totalitarianism, and Del Noce saw it progressively taking hold in the West. The only truth that exists is that defined by the scientistic-technocratic way of thinking that came to the fore once scientific positivism came to prevail."

Kommunalsjefen i et nøtteskall! Han mener rett og slett at den eneste sannhet som eksisterer, er den som er definert av vitenskapelig-teknokratisk tenkning. Med andre ord har ikke PermaLiv rett til å tenke, eller i alle fall har ikke PermaLivs tenkning rett til å bli tatt på alvor, fordi PermaLiv ikke baserer seg på hva James Kalb definerer som scientisme. Men da denne tenkningen har som kjerne å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme, synes PermaLiv at satanisme er et bedre begrep på den tenkningen som bedrives nede i kommunen.

Nei, takke meg til tenketanken i Holmstadengen!

The town of Gjøvik by Lake Mjøsa.

-Flickr.


Det viser seg at Adobe Stock Photo har et meget godt galleri-system, faktisk et slikt system som PermaLiv har drømt om lenge, så da bare fortsetter vi å laste opp fotografier hit, gamle som nye.

Da man kan organisere fotografiene meget bra, har jeg kommet til at jeg vil lage til en samling høykvalitets-bilder fra vår region, som også bedrifter og foreninger kan dra nytte av. Selv om jeg kommer til å fortsette å laste opp hos Wikimedia, håper jeg disse kan benytte seg av mitt galleri hos Adobe, slik at PermaLiv kan få en slant, og hvis de ønsker det kan de gjerne kontakte meg direkte, slik at PermaLiv får hele fortjenesten, da Adobe ser ut til å ha til salt i maten uansett;-)

Her er første samling fra Totenåsen:


Fotografiet ovenfor fra Gjøvik håper jeg gikk å redde, det er fra 2012 i jpeg, men etter en omgang i Lr CC synes jeg selv kvaliteten ble bra, så får vi se hva Adobe tenker.

Ble inspirert nå til å ta til med å fotografere landemerker igjen, slik jeg var det den første tiden med min eos 550d, så får vi se:-)

Fotograferer lite for tiden, men her ble det et bilde av toget da det ankom Eina stasjon i helga. Kom til å skyte i jpeg, slik at jeg ikke fikk gjort noe med støyen, og derfor ble det avvist hos Adobe Stock Photo allerede ved opplastingen.

-Wikimedia.

Å laste opp bilder hos Adobe Stock Photo er en langsom prosess, men i dag ble noen godkjent igjen: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/yvind

Er allikevel ikke helt enig i alle avgjørelsene deres, da de avviste hva jeg synes er et av mine beste bilder i dag, så dette skal jeg klargjøre for utskrift uansett.

Ellers fikk vi solgt begge barnevognene i dag, til ei bestemor fra Eina, som ville ha et par vogner til alle barnebarna som kommer til. Så nå ble det mye bedre plass i uthuset:-)

Videre fikk jeg omsider meldt inn gamlefar i Motvind i dag også, da vi fikk byttet strømselskap til Yetz, slik at de betaler medlemskapet hans. Oppfordrer alle til å gjøre det samme!

Som sagt, det går litt tregt med fotograferingen for tida, men rett etter jul reiser jeg til JapanPhoto og leverer inn min GM 100-400 mm for stramming, samt anskaffer en 27 mm prime til jentenes Fujifilm. Deretter blir det en lang periode hvor jeg tenker å kun fotografere i filmsimuleringen Velvia.


Er fast bestemt på å bytte ut Lr CC med nye Luminar AI, men har først masse jeg må få unnagjort. Tror uansett denne programvaren kan gi nytt liv til mange gamle fotografier, som nå kun ligger og samler støv i skyen.


Det er mulig jeg dropper Capture One med tiden også, til fordel for Luminar AI, men det blir ikke med det første, for jammen ble dette skogsmotivet av Kasia Zmokla flott:-)

-Flickr.

Da jeg kjørte til skolen i dag tidlig, kom jeg til at jeg vil kalle fotobøkene mine opp etter gamle tall-uttrykk, som "Et snes minner fra Grythengen", "Et tylft minner fra Holmstadengen", etc.

Særlig opprinnelsen til uttrykket snes likte jeg:

"Et snes er en gammel mengdeenhet som tilsvarer 20 enheter eller stykk. Ordet snes er avledet av det norrøne ordet sneis, som betyr pinne eller tynn kvist. Snes betyr egentlig det antallet av noe som er tredd inn på en pinne." - Wikipedia

Da jeg kom hjem lette jeg opp noen gamle fotografier fra min EOS 70D, som jeg forsøker å selge, og det kan nesten se ut som om jeg har gjort en bedre jobb med dette kameraet, enn med min a7III. Bildet ovenfor av gamlefar som plukker epler, var svært uskarpt, men du verden hvor bra det ble etter en omgang i Lr CC, selv om det var fra ei jpeg-fil.

Så jeg har kommet til at for fotobøker vil jeg prioritere motiv framfor teknisk perfeksjon, da i ei fotobok er det historien eller fortellingen som bør ha forrang.

-Flickr.

Fotografiet ovenfor av et seftaholm-eple i hagen her, en hardfør svensk eplesort, er også fra min 70D i jpeg, men perfekt rett ut av kameraet, og en selvfølge i ei foto-bok. Så nå har jeg tro på at jeg kan få til "Et snes minner fra Grythengen", selv om det nok enda går en tid før "Et tylft minner fra Holmstadengen" kommer på tale.

Men nå skal jeg altså til å fotografere med jentenes Fujifilm X-T200 etter jul, hvor filmsimulasjonen Velvia er berømt, husker jeg selv benyttet Velvia første gangen jeg fotograferte, men dette også ble en fotografisk katastrofe. Allikevel, skal bli spennende med Velvia igjen, så før jeg tar til med Luminar AI, vil jeg fotografere masse i Velvia Adobe RGB jpeg, hvor jeg skaffer til ei 27 mm pannekakelinse, hvilket tilsvarer 40,5 mm i fullformat. Kanskje kan dette bringe PermaLivs fotografiske katastrofe inn på en ny og bedre kurs?

Blåveissvingen, nå Lupinsvingen, før maltrakteringen. Nok et fotografi fra min 70D, skarpet opp igjen i Lr CC, og godt nok for ei fotobok, men ikke prints.

-Flickr.  

"What's needed most of all is an integrating vision for the Right. Otherwise public life will continue to be based on leftist assumptions and the Right will continue ultimately to lose. To make matters more difficult, the new vision has to be basically at odds with ways of public thought that have been dominant for a long time.

One way to get the discussion started would be to concentrate on the common good as an alternative to the liberal standard of equal freedom. That discussion could start with specific issues, but then bring natural law and even the Catholic vision of social order into the picture. Those ways of thinking have after all been fundamental to the civilization of the West.

We also need to reverse social dissolution. Limiting immigration and fewer inclusivist initiatives should help on that front. It would also help to promote a more widespread understanding of the normal conditions for small scale informal social order—cultural coherence, functional sex roles, a more functional idea of the family, and religious faith.

Such a strategy won't get very far barring major unpredictable developments like a religious revival. We can only do what we can. Even so, the project of liberal modernity is going to break down at some point. Our ruling classes have been losing touch with reality in ever more basic ways, with current orthodoxies on immigration and sexual issues providing examples." - James Kalb


Permalivs fotografiske misjon er ikke kun å dokumentere falmende minner, men bærer også i seg et håp om at disse minnene kan lede oss til en fornyet visjon, med røtter i det gamle.

Nok et godt minne fra min gamle 70D, med et elendig dynamisk omfang, hvilket selvsagt betyr lite i godt, diffust lys.

-Flickr.

"So it didn’t seem surprising, given the complicated history and demographics of Uzbekistan, that in the three weeks we recently spent there we never saw a newspaper or magazine, and only one bookstore that wasn’t religious in character. Without common loyalties there’s very little public life, only private concerns, including religious ones.  (We did however run into an informal open-air bazaar in Tashkent selling used books in Russian on topics like cooking and the life of Marshal Georgy Zhukov.)" - James Kalb


"Without common loyalties there’s very little public life, only private concerns, including religious ones."

Tja, det er vel akkurat der vi er her i grenda nå, litt pussig at vi skulle likestilles med Uzbekistan på få tiår. Uansett, Kalb snakker visst persisk også, selvsagt. Dog kan han nok ikke alle språk, da han i samme artikkel innrømmer at han ikke behersker tyrkisk.

Allikevel, interessant å observere hvor forskjellig Kalb skriver hos The Chronicles, med en tilbakelent, reflekterende stil. Hos The Catholic World Report skriver han derimot i en framoverlent, aggressiv stil, som om han har ikledd seg rollen som djevelens advokat, hvilket han selvsagt ikke er, da han er dennes fiende.

Hva jeg har kommet til er at det er Kalbs tilbakelente, reflekterende stil, jeg vil benytte i mine fotobøker, hvor man liksom observerer verden utenfra, lik en tilskuer og ikke en deltaker.

EOS 70D.

-Flickr.

Domkirkeruinene i Hamar.

-Wikimedia.

-Flickr.

Tenk det, James Kalb skriver fast for The Chronicles også, er ei stund sida jeg fant det ut, men trodde artiklene hans der lå bak betalingsmur, hvor jeg først i går fant at det holder å kun registrere seg. Og der er det mye bra av Kalb der, hvor han skriver i en helt annen stil enn hos The Catholic World Report.

Kalb tenker mye i de samme baner som PermaLiv, det er selvsagt derfor vi liker ham så godt, det eneste som skiller er at Kalb tenker enda bedre, samt kan så uendelig mye mer enn undertegnede. Ja, jeg vet ikke hva Kalb ikke kan jeg, han ser ut til å ha full oversikt over hele filosofi-historien, kirke-historien og verdens-historien, samt at han må bare pløye gjennom bøker hele tiden.

I kveld leste jeg en artikkel som går rett inn i mine tanker om de nye høybedehuslandsgrendeklyngene rundt Totenåsen, for som PermaLiv har skrevet tidligere, et bedehus kan kun eksistere hvis det har en levende grendekultur omkring seg, ellers er det ingen vits i. Og har vi noen levende grendekultur her i grenda nå? Nei, svaret er et rungende nei, den er helt borte.

Mitt ønske var å dokumentere de siste restene av hva her var, både for oss selv og våre etterkommere, men hittil har jeg mislyktes. Skal allikevel forsøke å begynne på nytt over nyttår, med Fujifilm X-T200 og Luminar AI. Men akk og ve, i forbindelse med at jeg nå har begynt å laste opp fotografier hos Adobe Stock Photo, har jeg nå kastet et kritisk blikk på min fotografiske dokumentasjon, og jeg tror ikke det er mer enn ti fotografier jeg kunne tenke meg å ha med i ei fotobok fra Holmstadengen jeg, hvor særlig detalj-fotograferingen har sviktet fullstendig.

Men det nytter ikke å gi seg, selv om vindskia i Holmstadengen nå henger ned, og siste rest av gardskoronaen i Grythengen er borte. Mjøsmuseet må da kunne avsette noen hundrelapper for å kunne få opp igjen vindskia, og for gardskoronaen i Grythengen er jeg i full gang med å lage til en kunstig gardskorona.

For disse høybedehuslandsgrendeklyngene, de kan kun fungere hvis beboerne har en klar identitet, og denne identiteten, den fantes først og fremst her i grenda og i engene i Øverskreien!

"It’s doubtful, though, that the same is true of the everyday local communities within which most people carry on their lives.  As a practical matter, such communities require not only religion but elements of family, kinship, inherited culture, and ethnic identity to support durable loyalties and a distinct sense of who the members of the group are and what can be expected of them.  That is especially true today, when technology has annihilated space." - James Kalb


"As a practical matter, such communities require not only religion but elements of family, kinship, inherited culture, and ethnic identity to support durable loyalties and a distinct sense of who the members of the group are and what can be expected of them. That is especially true today, when technology has annihilated space."

Ja, man må ha en distinkt forståelse av hvem beboerne av høybedehuslandsgrendeklyngene etter Dahlsleden rundt Totenåsen er, og hva som kan forventes av dem, akkurat slik Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde det!

Dessuten må teknologien være i beboernes egne hender, hvis ikke vil den fremmedgjøre rommet, slik Kalb skriver.

Fotografiet ovenfor av domkirkeruinene i Hamar tok jeg i 2012, hvor det nå illustrerer fem artikler hos Wikipedia. Disse representerer den tidlige del av norsk kristen historie med katolisismen, så kom deretter det lutherske standssamfunnet, så til slutt bedehuslandet, som ble avsluttet med høybedehuslandet her i Øverskreien under M.J. Dahl, utvilsomt en av den norske kristenhets største karakterer.

Hvorfor verdsetter vi denne delen av vår kristne arv og historie så lite, når vi bevilger millioner til å hegne om domkirkeruinene på Hamar, mens hjemmet til vår apostel, som fremfor noe representerer høybedehuslandet og den siste delen av vår kristne historie, ikke engang avsees med smuler? Ja, her kan man ikke engang avse midler til å sette opp igjen ei vindski som henger på snei! 

Amtmann Lauritz Weidemann.

-Wikimedia.

Det var en fin artikkel om Hans Nielsen Hauge i dag:


Bedehuslandet, det begynte med Hans Nielsen Hauge under opplysningstiden og industrialiseringen, og ble avsluttet av M.J. Dahl under nyromantikken og bureisningstida. Så disse to herrene representerer på et vis Alpha og Omega for vår bedehuslandsarv. Selv har jeg forsøkt å dokumentere hjemmet til bedehuslandets Omega med min Alpha 7III, men har i det store og det hele mislyktes, og nå henger vindskia i Holmstadengen rett ned.

Egentlig skulle engene i Øverskreien med Holmstadengen, Grythengen og Overnengen, vært levende historiemalerier i kulturlandskapet over denne vår arv, på lik linje med Stenberg og amtmann Lauritz Weidemanns hjem, men så skjedde ikke, og PermaLiv har mislyktes med sin dokumentasjon over arven etter engene. Og mens amtmannsgården får millionbeløp, finnes det vel neppe engang midler til å få satt opp igjen vindskia i Holmstadengen, slik at PermaLiv kunne begynne på nytt med sitt fotografiske prosjekt.

Men i det minste fikk jeg omdirigert fila med portrettet av M.J. Dahl i dag, til samlingen "Portrait paintings of men of Norway", slik at han i alle fall her har havnet i det gode selskap.

Pussig var det forresten at jeg ble utkastet av min bedrift, nettopp fordi jeg ønsket at bedriften vår skulle ta samfunnsansvar og bidra aktivt i å dokumentere vår bedehuslands-arv, som Hauge startet, og som vår apostel avsluttet. Forunderlig!

Gröna Lund, et fotografi jeg håper kan komme gjennom hos Adobe Stock Photo, redigert i Lr CC.

-Wikimedia.

Har begynt å laste opp fotografier hos Adobe Stock Photo: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/yvind

En langsom og smertelig prosess. ja til dels en fotografisk katastrofe, da jeg har oppdaget at jeg er svært langt unna mine mål og ambisjoner. Har skrevet en egen post om dette:


Så føler det nesten som å begynne fra scratch igjen, men får se når alt som går er lastet opp hos Adobe, kanskje finnes oversette og glemte perler i arkivene?

Uansett, følg gjerne utviklingen for min portefølje hos Adobe, dette tar lang tid, de godkjenner kun noen fotografer nå og da, og ofte får man dem i retur fordi det er feil med stikkord, tittel etc. Og skulle det dukke opp noe man liker, kjøp heller fotografiet direkte av PermaLiv, da Adobe kun tilgodeser fotografen med smuler.

-Wikimedia.

- Vi hadde en høysivilisasjon her i Øverskreien, høybedehuslandet

"So what’s left to us? As a German philosophy professor, perhaps affected by Hegel’s dictum that “the real is the rational,” Guardini tended to believe that history could be grasped philosophically. But history is now giving us growing irrationality in public life. As things now seem, we’re not likely to have a new high civilization soon, and we will be lucky if pockets of survivors can preserve remnants of civility. But that is more likely if we can understand what has happened and what would be required to turn it around. For that, Guardini is a great aid." — James Kalb

– What the Editors Are Reading

Ja, men dette er jo fantastisk, da det er akkurat slik LeveVeg tenker:

“As things now seem, we’re not likely to have a new high civilization soon, and we will be lucky if pockets of survivors can preserve remnants of civility. But that is more likely if we can understand what has happened and what would be required to turn it around.”

Vi hadde en høysivilisasjon her i Øverskreien, høybedehuslandet, men denne har blitt borte sammen med den hellige treengighet, bestående av Holmstadengen, Grythengen og Overnengen. Og det er svært usannsynlig at vi får tilbake en ny høysivilisasjon med det første, selv her i høyden, med de vide utsyn, som i sin tid preget tankens kraft i tenketanken i Holmstadengen.

Vi skal være takknemlige hvis lommer av overlevende kan bevare rester av sivilisasjon, skriver Kalb, og det er nettopp dette LeveVeg ønsker å oppnå gjennom de nye høybedehuslandsgrendeklyngene etter Dahlsleden rundt Totenåsen. Men, skriver Kalb videre, dette er mer sannsynlig hvis vi kan forstå hva som har skjedd, og derigjennom hva som kreves for å vende det hele om.

Og LeveVeg er i full gang med å forstå hva som har skjedd, hvordan alt og alle bare kunne kollapse og bli borte, samt hva som kan gjøres for å vende det hele om.

Men fremdeles er det mye som må til, hvor vi først og fremst må minnes, og dess mer vi minnes, dess mer vil vi forstå, slik at vi kan få et best mulig fundament for de nye høybedehuslandsgrendeklyngene. For uten dette fundamentet, kan det fort gå samme vegen for disse, som hva det har gjort for engene i Øverskreien og grenda mi.


Viewing all articles
Browse latest Browse all 4065

Trending Articles