 |
| -Wikimedia. |
Leste en artikkel om fotograf Jacques Oulé, som inspirerte meg til å ta fotografiet ovenfor.
Da jeg så klokka i vinduskarmen fikk jeg meg ikke til å røre den, da det liksom var noe tidløst over den, så fotograferte den akkurat slik den stod i finstua. Det er lenge siden den stoppet, nå står den bare til pynt. På et vis står denne klokka som et symbol på tiden vi lever i, da det sivile liv har brutt sammen, og vi i dag kun eksisterer. Klokka får meg også til å tenke på Olav, da med hans bortgang stoppet tiden opp, han satte et punktum for det gamle Toten.
Pussig er det å se fotografiene til Henri Cartier-Bresson. Hva vi ser i Bressons fotografier er punktum etter punktum etter punktum. Slik var det i den stua der denne gamle vekkerklokka nå står, men den har blitt lydløs, og ingen er heller istand til å våkne. Lik zombier har de blitt, der de kjører i lang, lang rekke i saltsørpa inn til Gjøvik, for å utføre meningsløse jobber, før de kjører hjem til meningsløse bunkere, som flyter rundt i et meningsløst tomrom, lik kråkeboller, hvor de fortærer kulturlandskaps-revene, og ikke en eneste steinbit er å se😨
Det var da ganske rimelig at bevegelsen vakte oppmerksomhet og folk strømmet til så husene ofte blev for små. Det begynte da med noen festlige tilstelninger, dvs. de samme kaffefester som vi har i dag, da blev det nok mange ganger strevsomt å få til sitteplasser, kaffekoking og få lånt i hop kopper og annet som skulle til. - Johan Albert Solhaug
Nå er det ikke lenger noen som samles i Øverskreien, hvor hver og en sitter i sin kjempebunker og resiterer på det store mantraet: "Religion er roten til alt ondt." Dette gjentar de for seg selv 1000 ganger per dag, hvor de tenker på hvor forferdelig de hadde det, disse våre forfedre, der de samledes til husmøter, sang fra Pris Herren, nøt lange kaffepauser med totenkringler til, og satt og pintes av den rike nåden deres apostel pøste ut over disse fattigslige stakkarene.
 |
| Syntes det var så fine skygger på skapdørene på kjøkkenet at jeg fikk lyst til å ta et bilde. Har vel sagt det før, men speilene er det undertegnede som har limt av lokal bjørk fra et lite sagbruk på Hedemarken, mens ramtrærne er av kanadisk bjørk, og det hele er satt sammen av en snekker i Landåsbygda. -Wikimedia. |
 |
| Da var vinteren tilbake, og Petter kanin foretrekker å sove ute, selv om det er varmekabler inne. En skikkelig tøffing! Synd at han ikke kan få leve i det fri. Denne vinteren tror jeg faktisk han kunne klart seg på egenhånd, og jeg er slettes ikke sikker på om reven ville hatt noen sjanse, da det er kraftige klør på fyren. -Wikimedia. |
Dette var en meget god versjon av Bob Dylans "Gotta Serve Somebody", hvor Eric Burdon dedikerer denne sangen til alle de som ikke kjenner på at de har noen som representerer dem. Tror det var dette som gjorde at Øverskreiingene ble så glade i sin apostel, for med ham kjente de at de plutselig fikk en som representerte dem. Og det er dette jeg så gjerne skulle ha gjort her i enga mi, tjent min apostel, fordi han også representerte meg og mitt sted. Dessverre har dette blitt umulig, fordi gardskoronaen har forsvunnet, og fordi dette har blitt en dumpingplass for corbusiansk ideologi og teknologi, som alt sammen er det motsatte av hva min apostel stod for med sitt liv.
Ellers tenker jeg på alle de øverskreiingene som hevder at religion er roten til alt ondt. Hva mener de med dette? Forstår de ikke at det var deres forfedre og husmannstroen som ristet av seg det gamle standssamfunnet? Har de ingen respekt for våre forfedre, som pekte nese til geistligheta og storbøndene etter Balkehøgda med sin nyvunne tro? Vil ikke disse menneskene være frie borgere?
Snakker om å miste kontakten med sine røtter og sin historie! De burde gå og skamme seg! Og nå bryter alt våre forfedre overgav oss sammen, takket være disse respektløse, historieløse, gudløse liberalistene! Velkommen til det nye standssamfunnet! Jeg tror dette kommer til å sette det lutherske standssamfunnet i skyggen!