Romjulstur til Holmstadengen 2019

Utsyn fra Holmstadengen. -Wikimedia.

I min barndom gikk man julebukk, en tradisjon som nå helt har forsvunnet, sammen med juletrefesten på bedehuset og meget annet. Ja, i grunnen alt annet, da vi nå har blitt historieløse. Og hvorfor har vi det? Her tror jeg Terje Tvedt gir et godt svar, det skyldes universalismen, vår vestlige selvforståelse, som liksom er all sivilisasjons endepunkt, hvilket gjør historien irrelevant.

- Terje Tvedts seks foredrag mot samtidens historieløshet
I første del i første kvarter nevner Tvedt en japaneser som skrev "The End of History", og det er klart at mot noe slikt blir jeg selvsagt en hatist, som kommer her dragende med James Kalb, som i motsetning til denne japaneseren hevder at historiens slutt består i at den vestlige sivilisasjon gikk til grunne og råtnet vekk, og ikke var menneskehetens høydepunkt!

Men med klimakrisen, som Terje Bongard hevder kun er toppen av isfjellet av vår tids kriser, begynner folk å stille spørsmålstegn ved den industrielle sivilisasjon. Kunne det være slik at det var apostelen i Holmstadengen som representerte vår sivilisasjons høydepunkt? Her i steinrøysa oppunder Totenåsen? En kjettersk tanke, men så har jeg da også blitt angrepet av grendas representant for den moderne inkvisisjonen, samt "the Clintons", som representerer kommunens høyverdige, progressive verdier, inkarnert gjennom Totenpark-prosjektet. Samt at alle var glade da fyrsteparet, de kuleste av de kule, med mega-kule biler, hytte og villa, samt ikke minst spektakulære reiser over hele verden på luksus-hotell, vår tids hellige, hipsterne, fikk degradert denne skammingen til en deplorabel, ved å kvele hans siste, sterke, levende gud, hans industri-elvegud.

Of course, coolness is also very different from sanctity. Sanctity is about eternity, coolness about today. It has religious aspirations, but its hedonism and individualism means it goes nowhere. The lives of the saints have enduring interest because they point to something beyond themselves, the lives of the hipsters don’t. – James Kalb

Så selvsagt, fyrsteparet med storfyrsten har nå tatt vår apostels plass, som representanter for vår tids hellige, hovdetroens hellige, de kule, hipsterne. Men, som James Kalb påpeker, deres liv har ingen interesse, for selv om de har religiøse aspirasjoner, drukner det hele i individualisme og hedonisme, hvor det hele leder ingensteds hen. Helgenenes liv derimot har evig interesse, fordi deres liv peker på noe utover dem selv. Så hadde da også vår apostel, han som skulle vært husmannstroens barns helgen, følgende livsmotto:

"For meg er livet Kristus og døden en vinning."
- Fil 1,21

For Totenåsens apostel var hele livet Kristus, hvor han med sitt liv og sin livsførsel ønsket å peke på noe større enn seg selv, noe utover seg selv. Hipsterne derimot, de kuuuuuuuuuule, ønsker med hele sitt liv og sin livsførsel å peke mot seg selv. Derfor er hipsterne vår tids helgener!

Apostelen som levde her har ikke blitt opphøyet til helgen av husmannstroens barn, grenda til Totenåsens apostel og Mjøslandets folk. Hvorfor ble han ikke vår helgen? Jo, fordi hans liv var Kristus, hvor han med sitt liv pekte på noe utover seg selv, noe større enn seg selv, hvilket ikke kan aksepteres av vår tid. Skal man bli helgen i vår tid, MÅ man med sitt liv peke mot seg selv, man må være en hipster, man må bli mega-kul, med mega-kule liv. Derfor er ikke døden en vinning for våre dagers hellige, slik det var det for vår apostel, nei, for dem er døden en forsvinning, hvor de intet kan ta med seg i graven. -Wikimedia.