Hårdåg i engen VI

Veldig pussig, her har jeg skaffet meg verdenshistoriens mest perfekte 24 mm, så blir jeg plutselig betatt av å ta uperfekte fotografier, inspirert av videoen ovenfor. Men vegen får bli til mens man vandrer, nå som tradisjonene er borte. Ja, vi er fremdeles fanget her i enga, etter at Gjøvik hogg ned Hovdetoppen, et stort skogsfjell midt i byen spekket med urnatur. Hvorfor tålte de ikke å ha denne mørkets øy i byen sin? Var det fordi de kunne skimte Kristus, verdens lys? Hvor de bare måtte snauhogge byens hellige fjell, fordi de ikke taklet gjenskinnet av husmannstroen, og derfor bestemte seg for å omdanne Hovdetoppen til tempelhøyden for hovdetroen?

Så sitter vi fast her da, i enga vår, hvor husmannstroen ligger begravet under stabburet. Flere hundre totninger stammer fra denne gamle husmannsplassen, og nye Toten-slekter har sine røtter her. Allikevel finnes det ikke en eneste totning tilbake, som er i stand til å se forskjellen på et fedrealter, og en hvilken som helst meningsløs bunker i Fossenfeltet.

Hva annet er det å gjøre enn å fortsette sin gjerning som Fredrik mus, hvor jeg samler farger, den tida vi er her? Sammen med et bitte lite håp om at denne enga bærer sitt navn som en profeti, ei eng i ei grythe. Hvor vi på nytt kan ta til med å male på dette urgamle historiemaleriet vårt.