Husmannstroens ånd

Låven i Holmstadengen. -Wikimedia.

Våningshuset til Totenåsens apostel. -Wikimedia.

Kjøkkenvinduet. -Wikimedia.

-Wikimedia.

Bryggerhuset. -Wikimedia.

Apostelen i Holmstadengen var et levende forbilde for å leve i pakt med husmannstroens ånd, ikke kun i ord, men også i gjerning. I videoen nedenfor kan vi følge Mark Boyle fra Wales, som også har gitt avkall på konsum og karrière, husmannstroens to kardinalsynder, for å leve det enkle husmannsliv, men befridd fra husmannsuvesenets lenker, slik de tidligere husmenn her oppunder Totenåsen gjorde det.


Himmelengene etter Olterudelva er til for å ære og tilbe husmannstroen og kulturelva deres fra Tjuvåsen. Dessverre fikk de ikke lov til å utøve sin gjerning, da ingen forstår lenger hva som her var. Å praktisere husmannsteknologien er naturligvis en del av en levende husmannstro, da dette er en meditativ teknologi og livsstil.

Dessverre anser husmannstroens barn husmannstroens ånd for "right wing survivalism". Hvor langt har de ikke fjernet seg fra sitt opphav!

Selv ser jeg det slik at Sam Vaknin fikk rett, vi har blitt et psykopatisk samfunn, og selv om vi skulle fått innført lommedemokratiet, har jo fedrelandet vårt blitt en eneste stor skrothaug. Så vi ville fått en enorm jobb med å rydde opp i dette her, før man har noen som helst mulighet til å vinne tilbake verdige liv.

Det er to viktige grunner til at jeg er en slik ivrig tilhenger av lommedemokratiet, eller InnGruppe-Demokratiet (IGD), som er det kjedelige navnet Bongard har gitt sin modell:

A) Det er en allmenning, i likhet med husmannstroen.

B) Man fikk avskaffet karrierisme og konsumerisme, husmannstroens to kardinalsynder.

Men det ser ut til at alt går galt nå, og jeg regner med at man ikke klarer å stoppe narsopatene som arbeider for å gjøre Hovdetoppen til den nye tempelhøyden for hovdetroen heller. Så som husmannstroende er det nok ikke annet å gjøre enn å forsøke å finne et sted hvor man kan trekke seg mest mulig avsondret tilbake fra galskapen, sammen med et lite galleri og kameraet. Karrière gidder jeg naturligvis ikke å satse på, som et minimum skal jeg ha med meg denne enga for å understøtte mitt arbeide med å dokumentere de siste bruddstykker av husmannstroen, bedehuslandet, mjøslandet og fedrelandet hos Wikimedia, Wikipedia, i bøker og utstillinger. Om noen bryr seg eller ikke, bryr jeg meg ingenting om. Det er det meditative, det helende i det å fotografere og dokumentere, som er det viktige for meg.

- Permaculture and Ecopsychology