Ressursvegen etter Totenåsen

Har ofte ønsket å fotografere Ovrenhøgda, da det gjerne er så fin kveldshimmel over her, men har ikke funnet noen god lokalisasjon. Her fant jeg den imidlertid, etter Solgløttvegen, så får se om det kan bli noen fine kveldsbilder herfra etter hvert. Tipp-tipp-oldemor, som giftet seg til Østby, vokste visst ikke opp nedenfor Berg, slik jeg tidligere har trodd, men i ei steinhytte med jordgulv i skogen nedenfor Ovren etter Ovrenvegen en plass. -Flickr.

Så fikk jeg endelig syklet Ressursvegen fra Grøna, og det var ikke lange turen, det er bare denne berømte dørstokkmila. Hadde hørt at det var en kjedelig sykkelveg, men jeg syntes den var fin, og har man en passe telelinse kommer man akkurat passe høyt opp til å ta fine utsnitt fra mjøslandskapet. Dessverre har ikke jeg dette, men det kommer, og da vet jeg at her er det fint å gå og rusle med telelinsa. Oppe på Hervenknappen kommer man egentlig litt for høyt opp, men her var det ypperlig.

Lyset var beinhardt så jeg tok ikke mange bildene, tenkte de ble livløse, men jammen ble de ikke verst, og dette kom nok av at jeg ikke tok det så nøye med høylysene, som ikke ble utbrent allikevel:-) Har nok litt lett for å undereksponere litt vel mye for å beskytte høylysene, men da får man lett liten tonalitet i fargene.

Utmarks-høyløe etter Solgløttvegen. -Flickr.

Stoppet bare så vidt og skjøt et bilde oppover Kongevegen mot Grøna skysstasjon, da jeg tenkte at her ville himmelen bli utbrent og fargene uten tonalitet, men det ble det ikke. Så hva det var med lyset i dag, nei det forstår jeg ikke? Fotografiet er jo tatt nesten midt på dagen! Kanskje tar jeg med familien på en liten rusletur her en kveld? -Flickr.

"Dei som har vedtatt denne driften, skulle vorte økonomisk ansvarlige for dette meiningslause tullet. Alle partia på stortinget i dag er ein trussel for Norge. Dei tar ufattelig meiningslause beslutninger i dei fleste høve." - Frode Vik om vindkraftverk i Nord-Odal Tenk det, nå fikk vi reddet Totenåsen Skyline, og så går man på og gjør dette her med mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, som man kan skimte i spissen til høyre nedenfor Fossenfeltet, som bare eser ut. Ja, nå har de hugget bakenfor her, slik at dette bilbunker-marerittet skal bli dobbelt så stort! Man har jo totalt kvalt denne herlige stasjonsbyen i bilbunkere, dette er Los Angeles II, og totningene som liksom skulle være "Helt Ænsles". McMansion-Hell ligger så tungt over Skreia nå at jeg nærmest bryter sammen i kval og avsky når jeg er der nede. Her som jeg ønsket å ta en Tolfa for to på Toten. Men nei, nå blir det å ta fly eller tog til Tolfa istedenfor, for hva Steigan har fått til der nede på fjellet sitt på Tolfa-sletta, det bøyer jeg meg nesegrust i støvet for! -Flickr.

Etter bildystopien på Skreia avslutter jeg med en skikkelig opptur, Helgøya, smørklatten i Mjøsa. Hvor man ankommer over Neshøgda med et uforlignelig utsyn mot Olteruddalen og et av verdens aller mektigste kulturlandskap, før man kjører over Nessundet bru og inn på dette svært intakte kulturlandskapet. Så får vi tro modernistene ALDRI får lov til å rive Nessundet bru, slik at jeg blir frarøvet muligheten til å besøke Helgøya, slik jeg nettopp har blitt det for Østhøgda, Mjøslandets tak, med nye Rausteinshytta. Dette utsynet nøt jeg lenge, og på toppen av det hele var det godt med markjordbær der jeg satt. -Flickr.