Walking the Land with Nigel Danson

Så kom dere ikke utpå den steinete grythengjorda i år heller, gamle maskiner der låven var, foraktet av alle som kjører forbi. For dere er deplorables, dere, slik som jeg, skyggevokteren av engene. For slik skal det være, synes de hovdetroende. Dere står på en grav, en låvegrav, og med den ble også husmannstroen begravet. Trist er det å leve i et tapt landskap. Lik et tomt skall som kulturen kastet av seg før den forlot oss, sammen med tradisjonene. For uten tradisjoner og tro er vi skjeletter uten kjøtt, sener og hjerter. Men ingen bryr seg. Mennesket lever ikke for tradisjonene lenger. Kun for konsum og karrière. -Flickr.

Gikk Tjuvåsrunden i dag, da jeg fikk en liten prolaps etter vedhogsten sist helg, og det eneste viset å få bukt med slikt på er å gå. Så nå får motorsaga ligge til over ferien:-) Tenkte egentlig ikke å fotografere, men tok allikevel med kameraet. Bildet var ikke særlig spennende, men da jeg kjørte ned eksponering og høylys og la på ganske mye vignettering, fikk det allikevel litt dynamikk. Unnet meg en liten kafferast her i gammelskogen. Herlig! Men du verden så utrivelig når man skal reise seg igjen😬 -Wikimedia.

Stabbursvinduet. -Wikimedia.

Epletreblomstring. -Wikimedia.

Nigel Danson minner meg stadig mer om Christopher Alexander, både i utseende, væremåte og tenkemåte. I denne videoen blir han helt og fullt fotografiets Christopher Alexander, den store arkitektur-filosofen, som jeg forguder. Men begynner jammen å forgude Danson litt også.

Her viser Danson oss hvor viktig det er med "Walking the Land", på samme vis som Alexander poengterer at man må gå landet, bli kjent med det, suge det inn, før man tar til med å forme det, slik at man kan videre-eksponere hva der er.

- Community Discussion as the Foundation for a New Neighborhood

Det var dette kommunens teknokrater ikke ville for denne enga. Derfor står de under vreden. Fordi de har kvalt himmelengene.