 |
| Når jeg ser dette her blir jeg helt satt ut. Legg merke til den store hogststripa da har hogget bak og til høyre for det gamle Fossenfeltet på Skreia, hvor de allerede er i gang med å bygge nye børstekalkunhauger, for å konsumere hva som var verdens vakreste kulturlandskap, hvor man rett og slett parasitterer på mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva. Ikke nok med dette, men på baksida av Hveemsåsen har boligentreprenørene slått kloa i en gammel husmannsplass, som også skal bygges ned. Selv mente jeg at man burde satse på chapinske lommetun og tradisjonell biourbanisme, men da ble totningene riv ruskende gale, alle sammen. De tåler rett og slett ikke annet enn Toten-bunkere og subeksurbania, eller Totenpark-prosjektet, visjonert av Le Corbusier i 1935, introdusert av Edvard Bernays ved GM's paviljong ved verdensutstillingen i New York i 1939. På toppen av det hele har Totens Blad og Oppland Arbeiderblad hele tiden massevis av hurra-artikler hvor man lovpriser Totenpark-prosjektet. -Wikimedia. |
- Designed for Community
Dette er rett og slett en artikkel som må leses av alle med lommehjerter. Så kan svartsteinshjertene få ha de iskalde konsument-suburbene og McMansion'ene sine for seg selv. Allikevel var det nå synd at disse svartsteinshjertene (etter William Blackstone) skulle kvele Skreia, ja, en utilgivelig tragedie er det!
Sitat fra artikkelen:
Based in Langley, Wash., Ross Chapin Architects specializes in innovative neighborhood design, most notably what he termed “pocket neighborhoods” back in the mid 1990s. The idea evolved in response to a few trends Ross was seeing at the time (and still sees today). The first is the negative repercussions of disjointed neighborhoods at odds with the concept of community. “Suburban and small-town zoning is a setup for garage-fronted houses on wide, empty streets— leaving many of us isolated and disconnected,” he says. “That’s working against what we naturally want, which is social connection.” Second, he points to the fact that over 60% of the housing stock in most communities has just one or two occupants—yet the primary housing option is a family-size stand-alone house.Til slutt et flott lite sitat fra Kunstler, som har beskrevet den anti-urbane og anti-rurale suburbane, exurbane og subexurbane galskapen bedre enn noen annen:
I don't believe automobile suburbs are an adequate replacement for cities, since the motive force behind suburbia has been the exaltation of privacy and the elimination of the public realm. Where city life optimizes the possibility of contact between people, and especially different kinds of people, the suburb strives to eliminate precisely that kind of human contact. - James Howard Kunstler, "The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America's Man-Made Landscape", page 189
 |
| Mens Fossenfeltet og suburbene er designet innenfor evolusjonens femte lag, er de chapinske lommetunene å finne innenfor evolusjonens fjerde lag. |
Her er jammen en til og like bra artikkel om de chapinske lommetunene, fra USA👍
The way we design our communities plays a huge role in how we experience our lives. Neighborhoods built without sidewalks, for instance, mean that people walk less and therefore enjoy fewer spontaneous encounters, which is what instills a spirit of community to a place. A neighborly sense of the commons is missing.Underlig er det, nå har jeg bodd her i denne enga i snart ett år, i grenda hvor min slekt har holdt til i generasjoner, men har sammenlagt kanskje samtalt 10 minutter med mine naboer, som jeg stort sett ikke vet hva heter eller hva de driver med. Men så er det da heller ingenting å være stolte over lenger, og vi har intet til felles. Så hva skal man da snakke om? Og hvorfor skal man da samles? Når kulturen, historien og troen er borte. Når all identitet er tatt fra oss...
You don’t have to be a therapist to realize that this creates lasting psychological effects. It thwarts the connections between people that encourage us to congregate, cooperate, and work for the common good. We retreat into ever more privatized existences.
Of course, this is no startling revelation. Over the past 40 years, the shrinking sense of community across America has been widely discussed, and many proposals outlined about how to bring us back together.
Og enda en:
- A Revolutionary New Way to Invest in Real Estate