Vinterelvevandring

Av de mange bekkedalene som renner ned fra Totenåsen og danner en bord i randsona mellom åsen og bygda, er Olterudelva den rikeste kulturelva, eller rettere sagt var den rikeste kulturelva. Dette fordi den kommer ned fra sagnomsuste Tjuvåsen, samt at grenda etter denne elva er den som når høyest opp mot åsen. Ved Kvastad var en variert virksomhet, med grendemeieri, tre nærbutikker, sagbruk og trevare. Viktigst av alt var allikevel engene, disse to vidunderlige engene og elvebrukene hånd i hånd etter elva, hvor Totenåsens apostel holdt til i den øverste, og disippelen han hadde kjær i den nedre. Åskulturen med åstroen hadde sitt hovedsete her. Nå har engene visnet hen og hovdetroen tar over for åstroen, hvoretter hele Mjøslandet forvandles til verdiløst juggel og alle blir juggel-guder.

Disse fotografiene er tatt under en liten elvevandring i dag, hvor jeg gikk ned ved tippoldefar-bjørka ved Valbydalen, hvor nylig avdøde Roger Ruud startet sin karrière, hvoretter jeg avsluttet ved Kvastad nederst i grenda, et strekke på ca. 500 meter. Været var grått og trist, men det hadde kommet litt nysnø. Regnet allikevel ikke med store fangsten, men glemte hvor nydelig mitt nye kamera tegner vintertonene, hvilket jeg håper kommer fram på skjermene på den andre siden? Ti av fotografiene er redigert i Lightroom CC, to i Color Efex og ett i Silver Efex hos Nik Collection.

Ellers gikk grana ved hytta mi i kveld (Torsdag 21. feb. 2019), den har vært et åk i hele vinter, men plutselig fikk jeg ånden over meg og hogg den ned. Heldigvis falt den ikke over hytta, slik jeg fryktet, men med millimeter-presisjon akkurat hvor jeg hadde beregnet, uten så mye som en grad avvik. Da tenkte jeg at dette skulle Hans Børli sett. Min eldste datter hadde imidlertid bivånet det hele, hun sa jeg hadde løpt som en reddhare da den falt, og syntes det hele var et morsomt skue. Grana fikk stå i 61 år.

-Wikimedia.

I svart-kvitt:

-Wikimedia.

Her har jeg lastet opp en ny, mørkere versjon hos Wikimedia, som ble absolutt fantastisk! Bildet var opprinnelig litt uskarpt, men jeg skarpet det til slutt opp til 95% og kjørte den nye Lr-funksjonen "enhance detail", som gav en utrolig skarphet i de mest sentrale delene av bildet, uten at man fikk en plastisk følelse. Så dette var virkelig bra, og to av bildene i denne serien ble rett og slett reddet av denne nye funksjonen, hvor datamaskina faktisk står og jobber i 5-10 min.

Nå savner jeg bare at Lr CC får 200% forstørring, samme som i Wikimedia, slik at jeg kan gå inn og studere bildene mien i detalj, for å kunne vite hvordan de ser ut i Wikimedia før opplasting.

-Wikimedia.

Kanskje mitt beste bilde av ruindammen ved Grythengen til nå? Åpningen i isen har en stilig form som danner ei spennende ledelinje fra demningen videre oppover elva. Slik er naturen, den forandrer seg konstant, derfor blir et gammelt motiv alltid nytt:-)

-Wikimedia.

Ho-hoi! Det første bildet jeg har brukt den nye Lr CC - funksjonen "enhance detail" på, og det ble kjempebra👍

-Wikimedia.

Konvertert til svart/kvitt i Silver Efex. Faktisk tenkte jeg å gjøre dette samtidig som jeg tok bildet. Nedenfor følger en svært inspirerende artikkel om svart/kvitt - fotografi. Vinterlandskapet rundt Mjøsa egner seg ekstremt godt for svart/kvitt - fotoet, så jeg håper å kunne bli en dreven svart/kvitt - fotograf med tida.

"Interview with landscape photographer Hengki Koentjoro"

-Wikimedia.

Trolig det beste bildet av telthuset til nå, grunnet at jeg tok meg bryet med å rydde med snøskuffe, slik at man fikk denne flotte ledelinja. Tidligere stod den første Solhaug trevare her. Hadde jeg fått leve som kulturbærer av elvebruket mitt, ville her selvsagt vært vann i vassveita og gammelt snekkerverksted her nå. Men i det minste ser det ut til at de får satt i stand igjen den gamle mølla nede ved Kværnumsstrykene, hvor mine forfedre holdt til ved gården Fossemøllen.

-Wikimedia.