Hvor går Canon?

Selv er jeg svært glad i Canon-farger, og har beholdt mitt gamle EOS 70d for å kunne fotografere familien i jpeg med vidunderlige hudtoner. EOS r fortsetter med samme fargekvalitet, men utover dette er det ikke mye positivt å si om det nye EOS r - systemet. Derfor vil jeg heller gjøre meg nytten av det store utvalget av EF-S - optikk på bruktmarkedet, enn å gå inn i dette systemet. Kanskje oppgraderer jeg til et brukt 80d, eller muligens venter jeg på siste oppdatering av Canons APS-C - system, som trolig blir en sammenslåing av 7dm3 og 90d, som jeg forventer blir Canons siste kamera for speilrefleks for det semi-profesjonelle markedet.

Fotografi tatt mot Mengshol med mitt a73 + MC11 med min eldgamle EF 100 mm makro, som jeg i sin tid kjøpte til mitt eos 650d, som jeg dessverre kastet ved flytting. En ubegripelig tabbe, da dette kameraet var et samlerobjekt😖 -Wikimedia.

- REVIEW: CANON EOS R

Jordan Steele har etter mitt syn gjort den beste analysen av EOS r til nå, sett fra et brukerperspektiv, og her er ikke mye å glede seg over. Ble enda mer skeptisk til de nye linsene til systemet, som selv om de er av briljant optisk kvalitet, har et ring-system jeg tviler på. Steel mener den nye kontroll-ringen burde vært plassert nærmest mulig kamera-kroppen, ikke i front av linsa, og han har selvsagt helt rett. Da kunne den gjøre nytten som en god, gammeldags blender-ring. I tillegg ligger nå fokus-ring og zoom-ring like inntil hverandre, og selv om de har meget forskjellig taktilitet, kjenner man ikke dette med hansker på. Derfor, for vinter-fotografering, tror jeg plassen den ekstra kontroll-ringen tar, burde vært benyttet til å gi et godt mellomrom mellom fokus- og zoom-ring.

Det eneste jeg virkelig gleder meg over, men som forunderlig nok ikke er nevnt i analysen, er at EOS r senker rullegardina, slik at sensoren ikke er utsatt for støv under linsebytter.

The EOS R tends to bias a bit on the warmer side by default when compared to the A7 III, and the colors are a bit different, but the big difference is in the tonal rolloff.  The EOS R tends to group tones closer together, providing a softer rolloff between areas of detail, which can lead to a smoother look for portraits and a bit of a softer contrast profile for other types of shooting.  Most of this can be adjusted in post to create more separation, but it does take a bit more work.  As a result, I found that portrait shots perhaps take less postprocessing to achieve a pleasing look, but landscape images took more work, as the default look can be somewhat flat with regards to microcontrast. Ultimately, I was able to achieve the tonality I was after with the files, but had to change my processing a bit to adjust to how Canon presents the image data by default.

Her tror jeg man finner svaret på hvorfor jeg elsker min a73 til vinter-fotografering, men ikke så mye til sommer-fotografering. Mens Canon gir bedre sommerfarger, teller ikke disse like mye om vinteren, her er det Sonys tonalitet som kommer best til sin rett.

Sony-systemet ser dessverre ut til å være svakt ifht. vignettering. Kanskje kommer dette av den smale flensen?

- The Best Sony a7III Lenses Guide

Uansett, det blir nok lenge til, hvis noensinne, at jeg melder min overgang til EOS r - systemet, kanskje tar jeg heller, når tiden er moden, steget opp til mellomformat? I mellomtiden vil jeg supplere min supermoderne a73 med gammel APS-C - teknologi med meget bra bruktoptikk til. Her har jeg da også et par supre zoom-linser liggende i hylla. 80d har et akseptabelt dynamisk omfang, men underlig nok skal 70d ha bedre farge-gjengivelse i jpeg. For landskaps-fotografering i RAW er selvsagt det ekstra dynamiske omfanget å foretrekke.