Morsomt var det å se at mitt kameravalg ble årets kamera og vant en rekke priser! I tillegg ble min Tamron 28-75 mm f2.8 årets zoom-linse. Den prime-linsa jeg vurderer, nye 24mm f1.4 fra Sony, vant også sin klasse. Så bør trolig investere i denne så snart jeg får ting litt mer på plass, som nye filtre og et stativ, får orden på Capture One Express, som har sluttet å fungere ordentlig, samt får litt mer system på bildene mine.
- DPReview Awards 2018
2018 var nok på mange måter et godt år for å ta skrittet til profesjonell fotograf, både utstyrsmessig og programvaremessig. Lightroom CC, som jeg benytter, vant også en pris. For å være helt ærlig hadde jeg ikke klart overgangen til RAW uten Lr CC, da dette er et superenkelt bilderedigerings-program, på linje med Blogger. Nå gjenstår bare å skaffe seg et levebrød fra min nye karrière. Tenker derfor å presentere noen av mine bilder for mine kafé-venner i løpet av jula, for å høre om jeg kan få låne et lite hjørne i kafeen? Får jeg det melder jeg meg inn i Toten kameraklubb, slik at jeg kan få hjelp til profesjonelle utskrifter.
Som sommer-kamera er jeg godt fornøyd med mitt Sony A7III, men som vinterkamera er det noe problematisk å betjene med hansker, her var mitt gamle EOS 70D langt å foretrekke, da dette kunne man operere selv med store militærvotter. Men lavlys-egenskapene til a7iii er virkelig suverene!
Selv om kameraet er lite og enkelt er det svært mye å sette seg inn i, det mangler nok ikke stort på å være like avansert som et jagerfly. Hvor meget jeg behersker nå etter et snaut halvårs bruk er ikke godt å si, men antar omkring 5% av de mulighetene kameraet har å by på. Derfor var det et riktig valg å komme i gang med å forstå dette kameraet og ikke vente på Canon EOS R, da dette ser ut til å ha en lang utviklings-linje foran seg. Dessuten er den nye L-alliansen mellom Leica, Panasonic og Sigma uhyre spennende! Så man får la alle disse nye speilløse fullformats-systemene utvikle seg noen år, før man evt. gjør en ny vurdering på hvilken linje som passer en best.
Ellers var det jo utrolig synd da med det voldsomme terror-angrepet mot Hovdetoppen i Gjøvik i høst, da en viktig del av min nye foto-karrière var å etablere meg med galleri-kafé på Gjøvik. Å leve i en by uten hjerte, nei, det går jo ikke. Så nå må jeg bare forlite meg på at Hamar vil velge en annen retning enn Gjøvik, for å berge min karrière som Mjøsregionens fotograf. Men istedenfor å gå på Tjuvholmen og Hamar med et spektakulært terrier-angrep over nyåret, har jeg kommet til at jeg heller vil forsøke å friste hamarsingene med en Tolfa.
![]()
![]()
![]()
![]()
- DPReview Awards 2018
2018 var nok på mange måter et godt år for å ta skrittet til profesjonell fotograf, både utstyrsmessig og programvaremessig. Lightroom CC, som jeg benytter, vant også en pris. For å være helt ærlig hadde jeg ikke klart overgangen til RAW uten Lr CC, da dette er et superenkelt bilderedigerings-program, på linje med Blogger. Nå gjenstår bare å skaffe seg et levebrød fra min nye karrière. Tenker derfor å presentere noen av mine bilder for mine kafé-venner i løpet av jula, for å høre om jeg kan få låne et lite hjørne i kafeen? Får jeg det melder jeg meg inn i Toten kameraklubb, slik at jeg kan få hjelp til profesjonelle utskrifter.
Som sommer-kamera er jeg godt fornøyd med mitt Sony A7III, men som vinterkamera er det noe problematisk å betjene med hansker, her var mitt gamle EOS 70D langt å foretrekke, da dette kunne man operere selv med store militærvotter. Men lavlys-egenskapene til a7iii er virkelig suverene!
Selv om kameraet er lite og enkelt er det svært mye å sette seg inn i, det mangler nok ikke stort på å være like avansert som et jagerfly. Hvor meget jeg behersker nå etter et snaut halvårs bruk er ikke godt å si, men antar omkring 5% av de mulighetene kameraet har å by på. Derfor var det et riktig valg å komme i gang med å forstå dette kameraet og ikke vente på Canon EOS R, da dette ser ut til å ha en lang utviklings-linje foran seg. Dessuten er den nye L-alliansen mellom Leica, Panasonic og Sigma uhyre spennende! Så man får la alle disse nye speilløse fullformats-systemene utvikle seg noen år, før man evt. gjør en ny vurdering på hvilken linje som passer en best.
Ellers var det jo utrolig synd da med det voldsomme terror-angrepet mot Hovdetoppen i Gjøvik i høst, da en viktig del av min nye foto-karrière var å etablere meg med galleri-kafé på Gjøvik. Å leve i en by uten hjerte, nei, det går jo ikke. Så nå må jeg bare forlite meg på at Hamar vil velge en annen retning enn Gjøvik, for å berge min karrière som Mjøsregionens fotograf. Men istedenfor å gå på Tjuvholmen og Hamar med et spektakulært terrier-angrep over nyåret, har jeg kommet til at jeg heller vil forsøke å friste hamarsingene med en Tolfa.
