 |
| Denne gamle jordbruksredskapen er fra låven på Sønsteby i Øverskreien, og tilhørte Johan Vestby, som bl.a. kjørte høy fra Østby. Johan Vestby var den siste i grenda som sverget til det tradisjonelle jordbruket, og passerte han oss barna hjem med fjordingen sin etter et ærend i gamle Skreia urbane landsby, spurte han oss om vi hadde lyst til å sitte på med sleden hans. Håper det ikke blir spiker av denne flotte redskapen! Heller bør man finne en bortgjemt plass i kulturlandskapet, hvor de kan få stå og rustne vekk som minner over en tapt tid. Har sett mange slike steder i fb-gruppa "Merket av tidens tann", og disse gamle maskinene gjør seg utmerket som melankolske skulpturer i et skogbryne eller lignende. En berikelse! Selv kunne jeg gjerne tenke meg den flotte rakariva nederst til venstre, for å holde den gamle slåmaskina mi som har kjørt seg fast nede i Olteruddalen, med selskap. Ved denne har jeg kommet til at jeg vil lage til en skulpturpark av jordbruksredskapen etter mine forfedre. Kona til Johan, Mina tror jeg hun het, laget til verdens beste rabarbrapai, tror jeg det var, som min far fikk smake stadig vekk da han gikk opp til Hongsætra på den gamle sæterstien, som ikke lenger er. Så kunne man la denne gamle redskapen forbli litt til, da de siste spor etter våre forfedre forsvinner så raskt, ville det vært hyggelig💖 -Wikimedia. |
↧
Jordbruksredskapen til Johan Vestby fra Sønsteby, som kjørte høy fra Østby med fjordingen sin
↧