Helt klart, stabburet til oldefar, som snart feirer 100 år, skulle vært mitt galleri, hvor jeg som stolt kulturbærer solgte fotografier fra enga mi, grenda mi, åsen min, den urbane landsbyen min og kulturlandskapet på Toten, hvor Grythengen var et levende historiemaleri spekkfullt av stolthet og identitet.
Slik gikk det imidlertid ikke, og til 100-års jubileet har vel mest sannsynlig de siste fossemøllinger forsvunnet fra vårt hellige fedrealter. Ingen hadde rett eller lov til å røre vårt fedrealter. Et voldsomt brudd på det fjerde bud. Men så gikk det da også som dette Guds bud forutsier.
Uansett, en eller annen gang må jeg vel finne fred?