Adjø til Rausteinstjernet

Barna tar farvel med Rausteinstjernet. Eldstejenta har vært her en gang før, men for minstejenta blir det første og siste gang hun får se Totens høyestliggende tjern. Et utilgivelig overgrep av modernistene.

Vi gikk for å ta farvel til Rausteinstjernet i dag, jeg hadde håpet de ikke hadde begynt bygginga av den nye Rausteinshytta enda, men de var godt i gang. Heldigvis var den fremdeles skjult bak presenninger, men dens vulgære form kom allikevel godt fram, og dette er i sannhet ei visuell terrorbombe stivnet i tid og rom, og det av en langt mer sjokkerende art enn hva jeg hadde klart å forestille meg. Dette vil jeg ikke utsette meg selv og familien for igjen, så det blir definitivt ikke flere turer for oss til Rausteinshytta. Det var allikevel godt å få tatt farvel med Rausteinstjernet, Totens høyestliggende tjern, på en skikkelig måte.

Et siste minne fra et vann jeg var blitt svært glad i. Dessverre hermer TotenTroll eplenikkersen i Turistforeningen, som har satt seg fore å plassere et modernistisk ikon på hver en høyde i landet vårt. Først Østhøgda, så Hovdetoppen! -Wikimedia.

Eplenikkersborgerskapet i ny variant: Den modernistiske urbane eliten markerer sitt ego ved å dumpe "nyskapende" arkitektur i vakker natur og ignorere regionale byggeskikktradisjoner. Tidligere generasjoner ledere i Turistforeningen satset på å bygge hytter inspirert av lokal byggeskikk, men dagens ledelse synes åpenbart ikke det er kult og trendy nok. - Audun Engh

Overalt på Totenåsen nå driver det store gravemaskiner og lager skitrasemotorveger for kondomdressfartsfantomene opp til den nye Rausteinshytta, det pågår en rasering av gamle seterstier som savner sidestykke i totenhistorien. Grendestien min mellom Holmstadsveen og Hongsætra, hvor mine forfedre og Totenåsens apostel vandret, har de allerede utradert ethvert spor av. Her holder de på å rasere den flotte stien som gikk gjennom skogen fra Skjeppsjøen opp mot Grythenholmsvarden og Østhøgda. Selv har jeg fått alt som heter skisport langt opp i halsen etter alt dette her, og er sjeleglad fordi jeg ikke var med på OL på Lillehammer i 1994. Friluftslivsnasjonen Norge har endt opp som en narsissistisk perversitet! -Wikimedia.

Relatert

Fra hyggelig grendesti til nitrist skitrasemotorveg

Friluftsliv - En dannelsesreise (Nils Faarlunds bokslipp i Studio B20)

Hovdetoppens fall