 |
| På Huntonstranda vil snart flishaugene vike for et nytt funkiskvartal, riktignok det minst outrerte av forslagene, slik at man heldigvis ikke får noe nytt Barcode mot Mjøsa, men allikevel en forspilt mulighet for Gjøvik som grønn by og mjøsby, noe den ikke kan være fullt ut uten Mjøsparken. -Wikimedia. |
Slik Zagreb har sin grønne hestesko, kunne Gjøvik fått sitt grønne perlebånd mellom Eiktunet friluftsmuseum over byen, Hovdetoppen midt i byen og Mjøsparken som en verdig avslutning av Hunnselva ved Huntonstranda.
Med permakulturell design trengte slettes ikke Mjøsparken blitt dyr å drifte, og Hovdetoppen kunne forblitt en permakulturell sone fem midt i byen, byens hellige fjell.
«Jeg har flere ganger appellert til ledende naturvernere om et vern av Norges «identitets-fjell» mot kommersialismens nedhøvling av alle høyder. – Slike som Lars Haltbrekken. Men de er opptatt av oljeutvinning og CO2 og har ikke tid til fjellvern. Men her tas feil: Hav (oljeboring!) og fjell henger ihop i norsk mentalitet. Begge gir vår identitet og skal beskyttes. Appell til begge gir norsk klangbunn, og dermed vilje til vern.» - Sigmund Kvaløy Setreng
Den kommersielle nedhøvlingen av Hovdetoppen er intet annet enn et svik mot Norges nasjonalånd!
- Sigmund Kvaløy Setreng [1934–2014] Hav og fjell: Norsk identitet
- Sigmund Kvaløy Setreng [1934–2014] Hav og fjell: Norsk identitet
Hva slags krefter som styrer byutviklingen i Norge, begynner jeg virkelig å lure på? Gjøviks politikere vil med skjendingen av Hovdetoppen helt ødelegge byens identitet, selv om man fremdeles har mulighet til å snu. Dessverre er det ingenting som tyder på at så vil skje, og både Hovdetoppen og Huntonstranda vil forspilles, slik at byen blir uten atmosfære. Uten atmosfære kan man som kjent ikke puste. Så man går derfor bevisst inn for å kvele Gjøvik by.
«Resultatene fra vår forskning viser at elementer fra den fredelige atmosfæren - stillhet, varierte muligheter, god sosial atmosfære og tilknytning til steder gjennom for eksempel historiske bygg - er veldig viktig. De stille og fredelige steder er gjerne knyttet til opplevelse av parker, vann eller andre grønne omgivelser. Dette kan ha noe med Nordmenns forhold til naturen å gjøre. Da må vi kanskje tenke annerledes om konseptet byliv. I byutviklingen snakker vi som regel om å skape mye liv. Men må utgangspunktet være å skape vibrant byliv og forretning over alt?» - Harpa Stefansdottir
Ronny Spaans, som skrev den kritikerroste boka Kjøpesenterlandet, begynner også å gå lei. Egentlig hadde han tenkt å skrive bok to, hvor også kjøpesenterbyen Gjøvik var med, men han ser jo at det ikke nytter, og at degraderingen av våre urbane omgivelser bare skyter fart. Velger han istedenfor å trekke seg tilbake med en akademisk karrière innenfor litteraturvitenskapen, har jeg stor forståelse for dette. Skulle allikevel ønsket at noen på Gjøvik kunne lært litt av Kjøpesenterlandet!
Selv er jeg i dyp sorg både over den kommende ødeleggelsen av Gjøviks atmosfære, samt at man også har gjort ende på Skreia som urban landsby. Det er dessverre en helt spesiell type mennesker som sitter med beslutningsmakten for den urbane utformingen av våre byer og tettsteder, og jeg kan garantere at dette ikke er idealister og sensitive, reflekterte mennesker!
For egen del er det godt mulig jeg følger Spaans råd og trekker meg tilbake med fotografiet i et galleri på Toten, hvis jeg finner et sted hvor Kjøpesenterlandet ikke er altfor påtrengende? Imidlertid har jeg ingen akademisk karrière i ryggen å lene meg tilbake på, og fabrikken min ble tatt fra meg, så hva jeg skal leve av er sannelig ikke godt å si?
Synd var det uansett at både Gjøvik og Skreia skulle velge å gjøre urbant selvmord sammen. Men kanskje er det litt lettere å gå døden i møte hånd i hånd? De hadde begge uante muligheter, men valgte å forspille sine urbane liv. Savnet av dem blir stort!