Og på den store dagen går folket ute i gatene med svulmende hjerter i troen på at vi har det vakreste flagget i verden og at vi bor i verdens beste land, for det har vi jo blitt fortalt. Nasjonalismen brister nesten hjertene. Utover det bryr vi oss lite om hva som skjer, annet enn i enkeltsaker som rammer oss selv.
Vi har politikere som ivrer for å kraftig redusere befolkningens rettigheter. Politikere som favoriserer de aller rikeste på bekostning av de som har minst. Politikere som ikke har råd til å sørge for at de fattige får anstendige levekår, men som reiser til utlandet på shopping etter eiendomskjøp og til og med hele gater i London, Paris, New York, Boston osv.... De bruker milliarder på dette av folkets felles eiendom, pensjonsfondet, også kalt oljefondet.
Og på 17. mai står de på talerstoler over hele landet med sine pompøse taler der de skryter av at vi bor i verdens beste land. At vi er heldige som bor i et fritt, folkestyrt demokrati. Og folket jubler i sin ignorans.
Henrik Ibsen skrev i et privat brev i 1882: "Norge er et fritt land befolket med ufrie mennesker". (Vil vi fortsatt ha det slik?) - Ole J. Saga