«Tolv anklager mot vitenskapen»:
- Vitenskapen styrker det etablerte og støtter ikke alternativer
- Vitenskapen rygger tilbake for sannheten til fordel for de mektige
- Vitenskapen fremmer overspesialisering, teknokrati og byråkrati; det blir flere teknikere og færre savants (vise)
- Vitenskapen pretenderer nøytralitet, men fremmer en uheldig politikk og samfunnsutvikling
- Vitenskapens resultater misbrukes, men forskerne toer sine hender (Pilatusreaksjonen)
- Vitenskapen manipulerer mennesker, lammer fantasien og reduserer kulturmangfoldet
- Vitenskapen tjener ikke flertallet
- Vitenskapen ignorerer personlig verdighet og aksepterer grusomhet
- Vitenskapen er seg selv nok og aksepterer multiplum av teorier og metoder som privilegier av økonomisk og annen art
- Vitenskapelig rasjonalitet underkjenner verdien av ikke-vestlige kulturer. Vitenskapens pretensjon om uavhengighet av livssyn er falsk og kulturødende
- Vitenskapen er reduksjonistisk
- Vitenskapens natursyn favoriserer kynisk utnyttelse. Planetens økologiske krise tas ikke alvorlig nok
 |
| Nils Faarlund, den siste gjenlevende av de tre grunnleggerne av dypøkologien, også kalt økosofien, sammen med Sigmund Kvaløy Setreng og Arne Næss, tar her en tekopp på verandaen hjemme på gården Faarlund ved Skreia. |