For meg har alle i dette landet blitt som fremmede, ja selve landet har blitt meg fremmed. I dag tidlig våknet jeg med en sterk følelse av at det eneste rette er å flytte ned til Tolfa, for å hjelpe Steigan med å gjøre denne byen til et fyrlys for allmenningene. Kanskje vil Tolfa da også kunne skinne som en ledestjerne for vårt bortkomne land? - Øyvind HolmstadI dag skulle jeg egentlig vært på generalforsamling i Parkteateret for det nystartede mediaselskapet Mot Dag AS. Men som alltid når det er noe i hovedstaden jeg gleder meg til, ble det for mye som skjedde, jeg ble for oppspilt og fikk ikke sove. Når morgenen kommer er man totalt utslitt, og det er ingen vits i å dra. På samme vis var det da jeg skulle på økofilosofisk foredrag med Nils Faarlund i Oslo, så da dette ser ut til å være et repetativt mønster velger jeg å aldri igjen dra på noe i tigerstaden.
Uansett fikk nattens uro meg til å forkaste et lengre opphold på Filippinene til fordel for Tolfa. Da jeg fyller 50 år til våren har jeg simpelthen blitt for gammel til å farte rundt på motorsykkel, som en annen backpacker. Heller ikke vil det være noe særlig å være på farten borte fra familien.
Mange store fotografer anbefaler å bosette seg på et vakkert sted, hvilket Tolfa utvilsomt er. Her kan man bare gå ut døra og man befinner seg i de vidunderligste gater og landskaper, omgitt av kunstnere og intellektuelle. I Tolfa vil jeg leve et tilbaketrukket liv, men allikevel satse på å komme opp på et tilstrekkelig nivå til å holde utstillinger i Steigans nye kulturkloster, som han er umåtelig stolt av.
Grunnet at jeg søker tilbaketrukkethet har jeg videre gått vekk fra Canon 5dm4 og velger å vente på Sony A7R3. Ja, mange venter på dette kameraet, og hvor lenge man må vente vites ikke? Men med denne lille fullformten påmontert små fastobjektiver, som 24 eller 35 mm, vil man vekke minimal oppsikt.
17. november bærer turen til Abelvær for å lære Lightroom. Skjer det ikke noe eksepsjonelt før den tid, bærer nok turen til Tolfa på nyåret. Klarer ikke lenger å se for meg noen framtid i moderlandet, da alt og alle har blitt meg fremmed. Å lære italiensk blir en utfordring, men da Pål har klart det bør jeg også kunne.