"De grendene som i fremtiden vil blomstre, er de dynamiske grendene som takler endring og har kapasitet til å tilpasse seg nye behov og samtidig bringer med seg grendas langtidshukommelse som en vital ressurs."
Innledning
De norske grendenes tragedie er en forlengelse av de norske tettstedenes tragedie, det samme tankemønsteret har ødelagt dem begge. Særlig tydelig er dette for grenda mi, som også var grenda til Totenåsens apostel. Ingen har hatt større innflytelse på kristenlivet på Toten og bygdene rundt Totenåsen, enn ham. Trolig har ingen heller bidratt mer til det rike sang- og musikklivet som finnes på Toten.Husmannssønnen Magnus Johansen Dahl fra Spydeberg, Totenåsens apostel, levde mesteparten av sitt liv ved Holmstadengen, den andre av de to engene etter grenda hans, Kronborgsætergrenda. Hans disippel og min oldefar bodde ved den første av engene, Grythengen.
 |
| Utsyn fra Holmstadengen mot Grythengen |
Denne rollen ble ikke respektert, og med det nye vann-/avløpssystemet er den dype grenda til Totenåsens apostel og min oldefar tapt for alltid. Alternativet er en rekonstruksjon!
Teknokratene, politikerne, grendefolket og herr Fossemøllens etterkommere ser ikke den dype grenda. De er like trangsynte og nærsynte som de som i sin tid ønsket å rive Bryggen i Bergen. Grenda til Totenåsens apostel er av like stor kulturhistorisk verdi for vår rurale arv som Bryggen i Bergen er det for vår urbane arv, og burde vært satt på UNESCOs verdensarvsliste rett etter 2. verdenskrig, før de store ødeleggelsene tok til. Hva som utspiller seg etter Kronborgsætergrenda er en nasjonalhistorisk tragedie!
Mange artikler har blitt skrevet om den dype grenda til Totenåsens apostel og min oldefar denne sommeren. Jeg velger å trekke fram disse tre:
- Grenda mi kunne oppnådd kultstatus
- Dahlsleden – I fotsporene til Totenåsens apostel
- Herr Fossemøllens øyensten
I Norge er vår identitet først og fremst knyttet opp mot det rurale. Derfor, uten den dype grenda blir også den dype byen grunn!
Den dype grenda
Et plagiat av artikkelen "Den dype byen", skrevet av Torgrim Sneve Guttormsen, Seniorforsker, NIKU, for nettstedet forskning.no.Å utvikle dagens grender setter politikere, planleggere og forvaltere på prøve. Hvordan skal grendeutviklingen tenkes ut og gjennomføres til det beste for alle brukerne? I grendeutvikling benyttes konsepter som «smarte grender» (teknologigrenda, den digitale og interaktive grenda) og «grønne grender» (den miljøvennlige grenda). Men det vil være både klokt og lønnsomt også å trekke veksler på konseptet «dype grender», som handler om grendas historie.
«Dype grender» kan bidra til å skape robuste grender ved at nye og innovative løsninger kombineres med bevaring og styrking av de historiske funksjonene. Verdiene som omfattes av grendas historie er enorme, både som pengeverdier og som verdier av sosial og kulturell art, for eksempel symbolske. Disse verdiene står hver dag i fare for å gå tapt som følge av behov for nye bygninger, infrastruktur og veger.
Grendene våre er tidskapsler
Våre grender inneholder tidskapsler, en slags «kinderegg» fylt med historie, gjenstander og spor fra fortiden. Fortiden kan være synlig i grendas navn, låver, bygningsdetaljer, gutuer, elveløp og gårdstun. Vår oppgave som forskere, fagfolk og rådgivere er å gjøre disse tidskapslene tilgjengelige for grendas borgere, planleggere, utviklere og forvaltere slik at kunnskapen og sporene fra fortiden på best mulig måte kan brukes som ressurser.Politikerne og planleggerne har skjønt at grendeutvikling ikke bare handler om å gi plass til det nye, men også om å gjøre seg de historiske verdiene bevisst slik at de kan brukes sammen med det nye. Det handler ikke bare om fysisk bevaring, men like mye om en helhetlig tilnærming som bærer med seg den rurale kulturarven.
De dynamiske grendene vil blomstre
Det er i dag merkelig å tenke på at det en gang var sterke krefter for at Bryggen i Bergen burde rives. Bryggen, som er fra middelalderen og nå står på UNESCOs verdensarvliste, trekker mengder med turister og bidrar sterkt til å merkevarebygge Bergen.De grendene som i fremtiden vil blomstre, er de dynamiske grendene som takler endring og har kapasitet til å tilpasse seg nye behov og samtidig bringer med seg grendas langtidshukommelse som en vital ressurs.
Potensialet er stort for hvordan grendene kan ta i bruk den rurale kulturarven til gavn for grendas brukere. Det kan handle om hvordan restaurering bør utføres for å skape energieffektive bygninger, samtidig som man bevarer estetiske kvaliteter som gir bygninger og gutuer særpreg og identitet. Det kan handle om å tenke arkeologiske spor, det vil si endringshistorie forbundet med en anekdotisk og fragmentert kulturarv, inn i planlegging av nye bygninger, vegløp og plasser.
 |
| Ved grendeportalen Grythengen foretrekker totningene et nytt pumpehus framfor ny låve |
Fremtidens kulturminner i dag
Mye forskning på grendas kulturarv har utfra et anvendt forskningsperspektiv vært rettet mot dagens arealpolitikk. Spørsmål som da har vært i fokus er hvordan kulturarven kan bidra med å skape gode fysiske omgivelser og dermed utvikles til et rikt velferdsgode.Å tilrettelegge grenda for dagens mangfoldige og voksende befolkning er en utfordring som viser til et behov for innovative ideer, konsepter og modeller som evner å integrere historie og kulturarv i nye måter å planlegge bygninger og plasser.
Målet må være å skape ei inkluderende grend for alle, uansett sosial og kulturell bakgrunn og religiøst ståsted. Det innebærer også å ta innover seg at elementer i dagens grendebilde, slik som flerbruksfjøs, cafeer og økolandsbyer, vil bli kulturarv som vil få betydning for morgendagens planlegging.
Vi må være bevisst på at de rurale trendene og prosessene som foregår skaper en ny virkelighet. Det er behov for mer kunnskap for å forstå hvordan endringene påvirker den rurale kulturarven, som er så viktig for å kunne skape den robuste grenda som generasjoner etter oss også vil verdsette som verdifull.
----------------------------------------------------------------------
Etterord
Det er behov for mer kunnskap for å forstå hvordan endringene påvirker den rurale kulturarven, som er så viktig for å kunne skape den robuste grenda som generasjoner etter oss også vil verdsette som verdifull.Synd å si det, men den rurale kulturarven etterkrigsgenerasjonen har etterlatt seg, er bare søppel. De har ødelagt ALT min oldefar og Totenåsens apostel bygget opp. Etter fullførelsen av nytt V/A-system vil hva som var av verdi i grenda mi være tapt, hva som står tilbake er ei subeksurban giftsuppe!
Toten og totningene har valgt å ødelegge hva som kunne vært deres Bryggen i Bergen. Denne fornedrelsen vil jeg ikke være del av, og vil jeg heller ikke at herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter og hennes etterkommere skal være del av.
Avslutter med å gjengi min innledning til fotoessayet "Grenda mi kunne oppnådd kultstatus":
Grenda mi var kjernen i bedehuskulturen rundt Totenåsen, hvor Totenåsens apostel holdt til. Kronborgsætergrenda kunne vært på full fart mot kultstatus nå! Vi kunne satt grenda på norgeskartet, ja på verdenskartet. Sist måned har PermaLiv hatt 34112 sidevisninger fra USA, dette er norskamerikanere som er interessert i røttene sine. Google Translate oversetter automatisk norsk til engelsk meget bra i Blogger, så de kan forstå hva jeg skriver. Dette er en svært liten blogg. Hva er det ikke totningene har gått glipp av?
 |
| Magnus Johansen Dahl, Totenåsens apostel, i yngre år. Jeg har nettopp fått i hende et eksemplar av Fellesmisjonens 100-års jubileumsbok, og kan her se at Dahl var en kraftig og bredskuldret fyr. Det er derfor ingen tvil om at det var han som med rå muskelkraft opparbeidet Nygardseterdammen i Olterudelva, slik jeg har skrevet om det i artikkelen Vår rurale arv. I Dahl fant vi alle egenskapene fra vårt lands storhetstid i en og samme person. Han var småbrukeren som fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk, han var inkarnasjonen av Isak Sellanraa. Han var vandringsmannen som fant lykke og hell og vant hele Totenåsen for sine føtter, lik Espen Askeladden. Men fremfor alt var han symbolet på de norske grendenes storhetstid, hvorav grenda hans, Kronborgsætergrenda, var av det ypperste av norsk grendekultur! Nå har det gått med de norske grender som med de norske tettsteder, de har blitt en del av vår nasjons tragedier, hvorav grenda mi er av de som har falt dypest. Var Dahl kommet tilbake til grenda si i dag ville han satt Pris Herren på hylla, funnet fram Klagesangene og kledd seg i askestrie. |
 |
| Sigmund Kvaløy Setreng var også Øverskreiing i sine ungdoms år, men viselig nok har han forsøkt å skjule sin tilknytning til Toten i sitt ettermæle. Nå feires han som en helt i Nord-Amerika, men på Toten er han glemt. Hadde totningene ønsket seg litt "goodwill" ville de gjort elvebruket Grythengen til inkarnasjonen av elvemennesket Setreng, hvor hans filosofi ble realisert i praksis. Men totningene forakter økofilosofien, og ser derfor heller at Grythengen omforvandles til et trofe for Servoglobus. FOTO: JENS PETTER SØRAA |
Men dere har forskuslet alt! Dere er visjonsløse! Totningene mangler selvrespekt!